: Test av 6 storskjermer til Fotball VM

Fotballfest i HD

Sommer er tid for lek og moro, men du behøver ikke forlate sofaen av den grunn: Med fotball-VM like rundt hjørnet og årets nye TV-modeller klare i butikkhyllene er det duket for nok en ny TV-test!

Lyd & Bilde mener

Naturlig fargegjengivelse Lekker design
Begrenset svartnivå Begrenset detalje-omfang i mørke scener
46” LED LCD, 1920 x 1080
MPEG4/RiksTV
4 HDMI, 2 scart, PC-inngang
USB opptaksfunksjon
Vis mer
Vis mindre

Veil.pris 15000 kr

Fotball-VM er den begivenheten som samler flest TV-seere verden over , og selv om det norske landslaget glimrer med sitt fravær i år, er årets UEFA-mesterskapet  førsteklasses TV-underholdning for alle fotballelskere – ikke minst nå som alle kampene kringkastes i ekte HD-kvalitet! Og hva passer vel bedre da, enn en stor flatskjerm som kan gjengi spillet i all sin prakt?

Utfordrende HD-innhold
De nye HD-kanalene gir deg muligheten til å oppleve sport på en helt annen måte enn tidligere, men bare hvis TV-en din er i stand til å gjengi godsakene. Og det er ofte lettere sagt enn gjort: Sportssendinger og spesielt fotball er faktisk noe av mest krevende å gjengi for en TV. Ikke bare har du en yrende stadion full av spillere og tilskuere som skal gjengis så skarpt og tydelig som mulig, du har også et kamera som er i konstant bevegelse etter ballen på banen.  De fleste flatskjermer takler stillbilder og rolige filmsekvenser uten problemer – det er først når bildet er i bevegelse at svakhetene kommer til syne. Mange flatskjermer er rett og slett trege av seg, og sliter med å bevare et skarpt bilde under hurtige kamerabevegelser, eller når objekter på skjermen er i bevegelse. For å utbedre dette har TV-produsentene introdusert skjermer med raskere bildepaneler og videoprosessering med såkalt bevegelseskompensering. Ved enten å doble (100Hz) eller firedoble (200Hz) antall bilder som vises i sekundet, glatter man ut overgangene og oppnår jevnere bevegelser.

LED
Utviklingen på flatskjermfronten går sin vante gang, og TV-produsentene har satt alle kluter til for å ha sine beste modeller klare til avspark. Blant disse har vi valgt ut fem utfordrere som etter all sannsynlighet skal kunne vise sportsbegivenhetene fra sin beste side.

Det nye i år er at nesten samtlige produsenter tilbyr skjermer med LED-teknologi, enten i form av kantbelyste eller bakbelyste skjermer med lokal dimming. Den tradisjonelle LCD-skjermen med vanlig CCFL baklys blir mindre og mindre vanlig i de høyere prisklassene. Derfor er det heller ingen overraskelse at de fleste av skjermene i testen bruker en eller annen form for LED-teknologi, men det har også sneket seg inn et par plasmaskjermer til å forsvare fosforpanelenes ære…

Testkriterier
Bilde- og lydkvalitet er de viktigste kriteriene. I denne testen legges det spesielt vekt på skjermenes egenskaper på sportsinnhold, fremfor alt fargegjengivelse og skarphet under bevegelser. I tillegg har vi vurdert skjermenes brukervennlighet, herunder menysystem, fjernkontroll og plasseringsvennlighet. Vi leter både etter TV-en med best bilde, så vel som den TV-en som gir best bilde for pengene (beste kjøp). Skjermene i testen er vurdert opp mot hverandre i kontrollerte omgivelser, med bildemateriale i HD-kvalitet så vel som vanlig standard oppløsning (SD). For fotball og sportssendinger har vi benyttet oss av sendinger fra Viasat Sport HD og Eurosport HD tatt opp på en Get HD PVR-boks.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
for å lese videre.

NYHET - nå kan du betale med Vipps!

Prøv Lyd & Bilde i 30 dager for 3 kr

Få full tilgang til alle +artikler, Nordens største testarkiv, guider, anmeldelser og ukentlig nyhetsbrev. Se flere muligheter her
Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer prisvarsling, produktinformasjon og oppdaterte priser.

Den beste sportsskjermen?

2010 kan se ut til å markere et aldri så lite comeback for Panasonic og plasma generelt. Kombinasjonen av et lynhurtig plasmapanel og moderne bevegelseskompensering gir nemlig feiende flotte sportsbilder!

Lyd & Bilde mener

Superglatt HD-bilde THX-modus gir naturlige farger Avanserte innstillingsmuligheter
Svartnivået ikke helt i Kuro-klasse Ytelsen på SD kunne ha vært enda bedre
  • 50” plasma
  • MPEG4/RiksTV
  • SD kortinngang
  • 4 HDMI, 2 scart, PC-inngang
Vis mer
Vis mindre

Veil.pris 15000 kr

G20 er Panasonics nye mellomklasseserie, og ligger et nivå opp i forhold til X20 både når det gjelder pris og ytelse, men et hakk under de dyreste VT20-modellene med 3D. Foruten et ”Infinite Black” plasmapanel med Full HD-oppløsning kan den skilte med bildemessige godsaker som 600Hz og Intelligent Frame Creation bildeutjevning. Panasonic har også inkludert sin spesielle THX bildeinnstilling på G20, som var et av høydepunktene på den gamle toppserien V10.

Brukervennlighet
TX-P50G20 har i likhet med den rimeligere X20-modellen en enkel, men effektiv fjernkontroll og et menysystem uten de store wow-effektene. Her får du imidlertid tilgang til å justere en rekke avanserte bildeparametre som du ikke finner på X20. Både menyer og fjernkontroll er lettleste og intuitive, og står til en klart godkjent karakter.

Bildekvalitet
Plasma er typisk kjent for å være en TV-type som trives best i mørke omgivelser. Men det første som slår oss med den nye G20-modellen er faktisk hvor god ytelse den har i lyse rom. Lysstyrke og kontrast er markant bedre enn på X20-modellen. Panasonic har også tatt i bruk et mørkere frontfilter som hemmer lysinnslipp, og samtidig eliminert et av glasslagene foran skjermen. Dermed er ikke bare problemet med ”doble bilder” borte på denne generasjonen – i tillegg motvirkes reflekser, og man reduserer problemet med at skjermen blir grå i lyse omgivelser.

Fargegjengivelsen fra G20 er som plasmaer flest – sterk og nyansert, uten å bli altfor overdreven. Panasonic-skjermen smører likevel litt tykt på i standard og dynamisk bildemodus, som egner seg best for TV-titting på høylys dag. Det mer dempede Cinema-moduset ser langt mer naturlig ut , og er å foretrekke i de fleste tilfeller. Det beste og mest naturlige bildet får du med THX-modus. Dette går i praksis ut på at TV-en kommer forhåndskalibrert fra fabrikken etter en standard som THX har satt. Når du setter TV-en i THX-modus endres både farge, kontrast og skarphetsinnstillinger, og i tillegg slås det av en del bildebehandling som kan ha uheldig innvirkning TH-PX50G20 har noe av den glatteste og mest behagelige bildegjengivelsen vi har sett fra en skjerm, uansett pris. Panasonics kjappe bildebehandling jobber perfekt på lag med det raske plasmapanelet, og sørger for svært glatte og sømløse bilder uten tegn til flimring. Selv når vi sammenligner med de raskeste LED-skjermene med 200Hz, er det tydelig at plasmaskjermen har en anelse mer naturlige og sømløse bevegelser, og at den klarer å bevare skarpheten bedre når det går fort for seg på fotballbanen.

Lydkvalitet
Lydkvaliteten har nok ikke vært spesielt prioritert på denne skjermen sammenlignet med bildet, men Panasonic har likevel klart å gå en klart godkjent lydgjengivelse ut av 50G20. Stemmegjengivelsen er fyldig og har bra med pondus, samtidig som lyden generelt er klar og tydelig. Det duger utmerket til nyheter og talebaserte programmer, men til film og spill er det ingen tvil: TV-en trenger et lydanlegg som står i stil.

Konklusjon
Panasonic har klart å gjøre sine plasmapaneler enda bedre, og TX-P50G20 fremstår som et knallbra kjøp for de som vil ha en stor skjerm med virkelig lekker bildegjengivelse.

Vi snakker fortsatt om en plasmaskjerm som trives best i  dempede omgivelser, og krever kontrollerte lysforhold for å yte sitt beste. Men om du kan gi denne TV-en de rette arbeidsforholdene, kvitterer den da også med en bildegjengivelse vi ikke har sett maken til i dette prisleiet tidligere. Sånn sett er Panasonic TX-P50G20 en aldri så liten sensasjon, og en perfekt skjerm til både sport og film!

Plasma best på sport?
Selv om de nye LED-skjermene er topptrimmet med raske paneler og kraftige videoprosessorer, har plasmaskjermene et fortrinn når det gjelder bilder i bevegelse, og spesielt når det kommer til innhold i HD-kvalitet.

Det finnes mange hensyn å ta når man skal velge tv. Hva tv-en skal brukes til og hvilket rom den skal stå i, vil langt på vei avgjøre hvilken type skjerm som egner seg best. Men om det er slik at ”hovedmåltidene” dine foran tv-en består av sport og film, og du har en stue med kontroll på lysforholdene, kan en god plasma gi forbløffende god bildekvalitet! Det er Panasonic TX-P50G20 et soleklart bevis på. Med svært naturtro farger, imponerende skarphet og ikke minst evnen til å gjengi bevegelser jevnt og raskt, er dette en svært velegnet skjerm for sport og film. Så får man heller bare tåle at LED-skjermene kan være enda bedre egnet som allround-skjermer, og til omgivelser hvor det stilles ekstra høye krav til lysstyrken.
Prisene på apparatene i testen varierer ganske kraftig (fra 10 000 til 18 000 kroner veiledende), mest på grunn av at vi har valgt å ta med Panasonic TX-P50X20 som et billig alternativ. Dette er en ribbet modell som ikke umiddelbart er sammenlignbar med de mer velutstyrte LED-skjermene i testen, men fordi bildekvaliteten – spesielt på sport og film – er fullt på høyde med de dyrere LED-skjermene, får den et velfortjent ”beste kjøp”.

Plasma for alle penga

Panasonic er den billigste av de to plasma-skjermene, og viser seg å være en rimelig storskjerm med overraskende høy bildekvalitet!

Lyd & Bilde mener

God kontrast, bra svartnivå Naturlige farger
Mangler HD-oppløsning
  • 50” plasma
  • MPEG4/RiksTV
  • SD kortinngang
  • 4 HDMI, 2 scart, PC-inngang
Vis mer
Vis mindre

Veil.pris 10000 kr

Om du trodde plasma var en en gammel og utdatert teknologi må du tro om igjen. Selv om langt færre produsenter tilbyr plasmaskjermer enn tidligere, finnes det fortsatt de som utvikler teknologien videre. Panasonic er blant de som satser sterkest på plasma, og har jobbet mye med å få høyere lysstyrke og lavere strømforbruk ut av panelene sine. TX-P50X20 er den største i en ny serie med rimelige plasmaskjermer. Med sin blanksvarte ramme gir den et litt mer eksklusivt inntrykk enn tidligere budsjettmodeller fra Panasonic, men det speilblanke frontglasset har også de samme problemene med refleksjoner som vi ser på flere av LED-skjermene i denne testen.

Brukervennlighet
Hos Panasonic skynder de seg langsomt når det gjelder brukervennlighet, og verken fjernkontroll eller menysystem har fått noen store endringer fra forrige generasjon. Men det enkle er ofte det beste, heter det. Fjernkontrollen har store og tydelig merkede knapper som det er umulig å ta feil av, og menysystemet er enkelt å navigere i. Menyene bærer litt preg av at dette er en ribbet modell, og du har kun et fåtall av funksjoner å forville deg inn i . De mer avanserte brukerne vil nok føle seg litt snytt, for her finnes det ingen avanserte innstillingsmuligheter overhodet.

Bildekvalitet
På papiret har ikke X20-serien særlig mye til felles med den dyrere 50G20. For få ned prisen har Panasonic valgt bort mye av den avanserte bildebehandlingen, og ikke minst byttet ut ”Infinite Black” bildepanelet med et enklere HD Ready panel som har lavere oppløsning og mer moderate kontrastverdier. Men dette er altså forskjellene på papiret, det som er interessant er hvordan skjermen oppfører seg i praksis!

Svartnivået er som forventet meget bra, og fullt på nivå med de LED-baserte skjermene i testen. Det er kun LG-skjermen med sin dynamiske bakbelysning som kan vise enda dypere svart. Panasonic-skjermen gjengir i tillegg  svært nøyaktige graderinger av gråtoneskalaen, og gror ikke igjen i mørke scener slik vi opplever med Grundig-skjermen.

Panasonic-skjermen utmerker seg også ved at den krever mindre justeringer enn LED-skjermene for å oppnå et korrekt bilde. 50X20 mangler det ferdigkaliberte THX-moduset som du finner på G20-serien og oppover, men har likevel fått en egen kinoinnstilling hvor fargegjengivelsen er svært nøytral. Her er fargegjengivelsen utmerket, med god fargebalanse og rikelig med nyanser uten at noen av enkeltfargene kommer for sterkt fram. I praksis skal det ikke store justeringer til før bildet sitter som støpt! Heldigvis får man i, for Panasonic gir deg svært begrenset tilgang til bildeparametrene sammenlignet med de avanserte menyene hos LG og Sharp.

50X20 mangler Panasonics spesielle 600Hz bildebehandling, og må nøye seg med en vanlig 100Hz funksjon som dobler antall bilder i sekundet. Likevel oppfører den seg eksemplarisk på krevende bildemateriale med mye bevegelse, det være seg sport eller actionfilm. Bildet bevarer skarpheten selv når det går fort unna på skjermen, og viser mindre problemer med etterslep enn flere av LED-skjermene. Helt i klasse med de superglatte bildene fra LGs 200Hz-TV er 50X20 dog ikke.

At Panasonic-skjermen ikke har like høy oppløsning som de andre skjermene i testen er først åpenbart når man ser den på nært hold. Innenfor 1-1,5 meters betraktningsavstand er det tydelig hvordan bildet fra er litt mer grovkornet enn Full HD-skjermene, med en tendens til rutemønster fordi skjermen har litt større avstand mellom pikslene. Når vi beveger oss ut til en mer normal seeravstand på 3,5 meter, er det derimot vanskelig, for ikke å si umulig å se noen forskjell på skarphet eller mengde detaljer mellom Panasonic og Full HD LED-skjermene.

Lydkvalitet
Panasonic-skjermen byr på en litt kraftigere lyd enn enkelte av de tynne LED-skjermene i testen, og spesielt stemmegjengivelsen har en fyldigere klang. Lydnivået er også akseptabelt, men Panasonic spiller ikke like høyt og klart som Sony-skjermen. Et separat lydanlegg er uansett å foretrekke til en skjerm av dette kaliberet.

Konklusjon
Panasonic X20 har alt det en god plasma-TV skal ha, og svært få av svakhetene man forbinder med en storskjerm i budsjettklassen. Med et godt plasmapanel, som riktignok mangler Full HD-oppløsning, men som leverer svært god kontrast, svartnivå og imponerende fargegjengivelse, er man nærmest garantert gode bildeopplevelser. 50X20 har i tillegg tilstrekkelig lysstyrke til å levere smellvakre bilder i et opplyst rom, men det blanke frontglasset gjør likevel at den egner seg best i rom hvor man har kontroll på lyset.

Designperlen!

Hvem sa at en tv skal være trøtt og kjedelig? Sonys nye 700-serie med metallsokkel er et behagelig avbrekk i flatskjermvrimmelet.

Lyd & Bilde mener

God kontrast og svartnivå Støyfrie bilder Bra lydgjengivelse
Stor og klumpete fjernkontroll
  • MPEG4/RiksTV
  • Bravia Internett TV
  • 4 HDMI, 2 scart, PC-inngang
Vis mer
Vis mindre

Veil.pris 18000 kr

Sonys 2010-modell har heldekkende frontglass og kan leveres med en spesiell sokkel som tillater skjermen å  ”tiltes” bakover, noe som gjør den velegnet for plassering på lave bord og hyller i tråd med designtrenden om dagen. Designmessig gir den definitivt B&O-vibber, men byggekvaliteten står ikke helt i samme stil: Det skrangler litt i plastbakstykket ved høye volumer, noe som ikke er like imponerende.

Brukervennlighet
Sony har valgt å felle inn sine kontakter på baksiden, slik disse ikke bygger nevneverdig ut. På den annen side blir tilgangen mindre god ved veggmontering.  Fjernkontrollen er litt morsom da den kan legges opp/ned på bordet uten at knappene blir nedtrykt. Dette understrekes videre av at Sony har plassert en ekstra av/på knapp på baksiden av fjernkontrollen for å gi den et minimalistisk preg. Like fullt er den en aldri så liten ”murstein” som føles unødvendig stor og litt upraktisk. En del av knappene man ikke bruker så ofte kunne med fordel vært skjult bak et panel.

Bildekvalitet
Førsteinntrykket av Sony-skjermen er briljante farger og skarpt bilde med skikkelig smell i, og en relativt jevn fargebalanse. Ganske så bra opp av esken, med andre ord.  Men heller ikke Sony er helt fri for oppbrytninger i bildet når kameraet beveger seg, og det merkes også her at tv-en har et visst etterheng i kjappe bevegelser i bildet i standardmodus.

Sony-skjermen har likevel helt klart flere styrker enn svakheter. Svartnivået er meget bra – vesentlig bedre enn Grundig  og Sharp, om enn ikke like bekmørkt som LG. Det som trekker opp med Sony er den litt mindre speilblanke skjermoverflaten som reflerekterer mindre lys enn LG og Sharp i lyse omgivelser. Fargegjengivelsen er nærmest lytefri etter en liten reduksjon i metning. Bevegelseskompenseringen arbeider også meget presist, uten flimmer eller andre problemer.

Kontrastomfanget i skjermen er meget bra, med masse detaljer i svart og mer enn tilstrekkelig lysstyrke for de lyse scenene. Sony har heller ingen synlige problemer med lyslekkasje fra panelet, slik vi ser på Grundig og delvis på Sharp.

Lydkvalitet
Sony gir en relativ klar og fin tv-lyd. Ikke så slagkraftig bass, men veldig klar og åpen i diskant og brukbar mellomtone som gjør at stemmer kommer godt ut. Lyden vrenger riktignok litt på høyt volum, men kan spille vesentlig høyere enn de andre skjermene i testen. Et minus er at bakpanelet skramler en del med høye voluminnstillinger. Sony har likevel totalt sett testens bedre lydgjengivelse.

Konklusjon
Sony har levert en TV med generelt gode grunninnstillinger, og utover det at kontrast og farger må modereres noe, er det svært lite å sette fingeren på hos KDL-46NX700. Glimrende bevegelseskompensering gjør at tv-en trives med raske bilder som sport og action. Flott brukergrensesnitt og god lyd bidrar også i positiv retning. Bare litt synd at den eksklusive sokkelen er ekstrautstyr.

4-fargers LCD panel

Sharps nye TV er slank og lekker med sine avrundede kanter og myke designuttrykk. Frontglasset er heldekkende, uten den sedvanlige rammen rundt skjermen. Den har også en tiltalende svingbar sokkel av herdet glass. En dekorativ, men litt unødvendig speilstripe og blankt frontglass medfører imidlertid en del reflekser vi godt kunne vært foruten, særlig i tilfeller med vinduer eller belysning bak sofaen, hvor lyset kan skinne på skjermen.

Brukervennlighet
Sharp har en brukervennlig fjernkontroll med tydelige knapper. Menysystemet fremstår som friskt og futuristisk, med ”bilde i bilde” funksjon som gjør at man hele tiden kan se programmet mens man befinner seg i menyen. Når man utfører bildeinnstillinger ser man hele bildet igjen, og hver innstilling havner i et lite vindu i hjørnet. Litt beklagelig er det at menyen ikke ”husker” hvilken menylinje man var inne i sist. Det fører til en hel del repetisjon når man fortar justeringer. Lesbarheten er heller ikke like god som på LG sine menyer. Sharp har også gått i oversettelsesfellen der en del av menyene virker mangelfullt oversatt.

Bildekvalitet
Førsteinntrykket av Sharp-skjermen er at den har veldig sterke farger – i overkant sterke, faktisk. I tillegg er kontrasten satt altfor høyt i standard-modus. Dette gir bilder med skikkelig smell i, men ser ikke spesielt naturlig ut. . Gresset på banen blir i overkant ”KIWI-grønt”, og de små fargeforskjellene viskes ut til fordel for de store. For å rette opp svakheter i bildegjengivelsen måtte vi skru av en del funksjoner i bildebehandlingen. Funksjoner som støyreduksjon og aktiv kontrast var blant det første som røyk ut. Sharp gjør et relativt stort nummer ut av Quattron-panelet som legger til den fjerde primærfargen Gul. En av fordelene med separat gjengivelse av gult er redusert strømforbruk, Sharp-skjermen utmerker seg da også med svært god fargegjengivelse, som riktignok måtte temmes litt. Tv-en er utstyrt med svært avanserte bildejusteringer, og de som har tilgang til måleutstyr kan glede seg over full justeringsmulighet for primær- og sekundærfargene. Noen andre åpenbare fordeler av den fjerde grunnfargen kunne ikke vi spore, annet enn at tv-en faktisk har høyere oppløsning på sub-pixel nivå. Bevegelseskompenseringen fungerer greit, og gir meget glatte og sømløse bevegelser. Sharp sliter likevel med at bildet duses ut når kameraet beveger seg etter ballen. Et klart tegn på at bildebehandlingen blir litt overstresset og ikke henger med på de raskeste kamerabevegelsene.

Lydkvalitet
Lyden fra Sharp-apparatet er helt grei. Den mangler litt fylde og dynamikk for å tukte de beste, men er likevel klar nok i dialogen til å kunne brukes med godt resultat på det meste av tv-sendingene. Innslag med musikk og filmlyd anbefaler vi imidlertid en ekstern løsning for.

Konklusjon
Sharp henvender seg til de avanserte brukerne med denne TV-en, som har et vell av innstilings- og kalibreringsmuligheter. Derimot kunne man gjerne ha gjort en enda bedre jobb når det gjelder bildet rett opp av esken. Sharp har lagt seg på de samme litt overdrevne fabrikkinnstillingene vi ser hos fargesterke merker som Samsung og LG. Det er litt synd, og man må faktisk foreta en del grep for å normalisere bildet. Etter noen modererende tiltak i bildemenyen fremstår Sharp som skarpt og velbalansert, 4 farger eller ei. Brukergrensesnittet er av de mer brukervennlige vi har vært bort i, og fjernkontrollen likedan.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Perfekt kombi-TV

LG 47LE850 er en tv som skiller seg ut i mengden. Den er like tynn og lekker som de andre LED-skjermene i testen, men kan by på ”ekte” LED-baklys med lokal dimming, noe som gir langt bedre lyskontroll enn den kantmonterte varianten. Det er ganske imponerende med tanke på at bak-LED-skjermer ofte blir 2–3 ganger så tykke som varianten med kant-LED. Skjermen gir et glatt inntrykk med sitt heldekkende frontglass, dog får vi en litt ”plastic fantastic”-følelse da både frontglasset og siderammen er i akryl og ikke ekte glass. Det blanke glasset er heller ikke uten svakheter, da det reflekterer rommet som et speil!

Brukervennlighet
Den betjeningsmessige komforten ved denne tv-en drar heldigvis opp kvalitetsinntrykket. Fjernkontrollen er helt grei, med store og tydelig merkede knapper og tydelig skille mellom volum og andre navigeringsknapper. Den ligger godt i hånden og man blir raskt fortrolig med dens funksjoner. LG har gode og intuitive menyer med store og lettleste ikoner. Skal vi pirke på noe, så virker oversettelsen til norsk noe mangelfull, da det forekommer feil navn på noen innstillinger. I likhet med Grundig har også LG valgt bakovervendte kontakter som krever en del plass, og kan by på problemer  ved veggmontering av tv-en.

Bildekvalitet
Tradisjonen tro har LG gått for et bilde med mye kontrast og relativt høy lysstyrke opp av esken, i kombinasjon med generelt overdrevne farger. I standardmodus er både kontrasten og fargemetningen altfor høy. Dette gjør at bildet svulmer litt og har en generelt litt for varm fargetone. Rødt blir ildrødt, nesten oransje, og hudtoner blir litt solbrente. Skjermens kinomodus gir derimot langt mer naturlige bilder. LG har i likhet med Grundig og Sharp flere bildeinnstillinger som gjør mer vondt enn godt. Den aktive støyreduksjonen er det første man bør slå av for å unngå tåkete bilder under bevegelse. Det merkes som et slør foran bildet som holder seg i ro mens bildet beveger seg, og skaper en slags ”hinne” mellom seeren og bildet. Men etter litt trimming i menyene, først og fremst ved å slå av mange av de aktive bildebehandlingsfunksjonene, viser LG seg å ha et meget raskt bildepanel. Bevegelseskompenseringen med 200 Hz jobber svært effektivt, og gir bilder uten etterslep.

Det er spesielt på svartnivå at LG-skjermen skiller seg ut. LG kan vise helt mørke bilder uten synlige problemer med lyslekkasje eller blåaktig svartgjengivelse. Den beholder også detaljene godt i mørke områder, noe som gjør den svært velegnet til filmtitting i dempet belysning. En meget god allround-tv, med andre ord.

Lydkvalitet
Lyden i LG-tv-en er langt under pari. Slank og tynn lyd uten nevneverdig bass engasjerer ikke akkurat seeren. Den får heller ikke frem talen like godt som for eksempel Grundig, og virker mer som et nødvendig onde enn en lydmessig portal inn i handlingen. Dette er tydeligvis prisen man må betale for en superslank tv i dag.

Konklusjon
LG leverer her en tv som langt på vei gir ”det beste fra to verdener” både når det gjelder design og bildekvalitet, og som har høyt potensial både som film- og sportsskjerm. Vi endte opp med en kontrast rundt 90, og ved å skru av en del funksjoner som støyreduksjon og lyssensor, redusere fargemetningen noen hakk og finjustere lysstyrken litt, så gir denne skjermen meget gode bilder. Brukergrensesnittet er veldig intuitivt og bra, og fjernkontrollen brukervennlig. Lyden er derimot langt under hva vi forventer av en tv i denne prisklassen.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Lekker design-LED

Ikke er den bare smal og fin, men materialvalget i form av børstet, silkematt svarteloksert aluminium gir denne skjermen fra Grundig et tidløst og eksklusivt preg. For de som foretrekker et lysere utseende er den også tilgjengelig i sølv. TV-en er også utstyrt med en tiltalende vridbar sokkel i glass. Baksiden er også i metallutførelse, noe som gjør at den ytterligere skiller seg fra plastikkskjermene der ute. Fine Arts 46 har heller ingen blank akrylfront som gir irriterende gjenskinn, noe som effektivt hindrer refleksjoner fra lyskilder.

Brukervennlighet
Foruten sideinngangene er kontaktene bakovervendte, noe som krever litt plass ved en eventuell veggmontering. Tv-en har heller ingen fysisk av/på bryter. Fjernkontrollen står ikke helt i stil med den designorienterte TV-en. Den har litt små knapper og navigeringsknappen i form av en joystick fremstår ulogisk og plundrete. Det er fort gjort å trykke feil og bytte kanal når man befinner seg inne i menyene.  Den er også litt treg i oppstart. Et stort pluss er USB opptaksfunksjon som gjør at man kan ta opp programmer og avspille innhold som bilder, film og musikk.

Bildekvalitet
Førsteinntrykket er at Fine Arts er litt mørk, og med en litt svulmende hvitgjengivelse, noe som skyldes en litt for høyt stilt kontrast. Fargene er også litt i sterkeste laget i standardmodus. Mange vil likevel kunne trives godt med denne bildegjengivelsen i det daglige. Ellers er grunnjusteringen til Grundig en god «allround» innstilling med litt sterke, men likevel godt balanserte farger, med blant annet naturlige hudfarger.

Grundig Fine Arts 46 er utstyrt med et Samsung panel og side-LED som baklyskilde. Kontrastomfanget er bra på dette apparatet, selv om det er litt igjen til de beste apparatene fra Samsung. Dette skyldes selvfølgelig at Samsung besitter den beste panelteknologien selv. Panelet lider også av en del «hotspotting», det vil si at en del lys fra LED-bakyset slipper ut i ujevne mengder på panelet, noe som er synlig i form av litt lysere flekker på panelet i mørke scener. Men i praksis med vanlig tv-bilder er ikke dette et problem.

Når det gjelder bilder i bevegelser er ikke Grundig helt med på leken når det går riktig fort for seg på fotballbanen. Den lider av et visst etterslep i bildet og de mest høyoppløste fargene har en tendens til å viskes ut når kameraet panorerer. Det viste seg at synderen var den digitale støyreduksjonen DNR, som bør slås helt av.

Lydkvalitet
Denne tynne TV-en har ganske klar lyd, men den har samtidig nokså begrenset lydstyrke som gjør den litt tam i store stuer. Det er ingen skikkelig kraft eller trøkk å snakke om og det hele blir litt tamt. Lyd har vært et av Grundigs varemerker tidligere, og vi håper at de søker tilbake dit de en gang var.

Konklusjon
Kvalitetsfølelsen er stor på Fine Arts 46. Grundig har likevel et bildepanel med litt begrenset kontrast i forhold til de beste, og krever derfor at man må justere litt etter lysforholdene i rommet. Derimot er fargeinnstillingene gode, og tv-en gir suveren skarphet med HD-kilder. Skal man se på raske bilder må man slå av DNR i bildebehandlingen for få et bra bilde. Lyden er midt på treet, og fjernkontrollen er noe plundrete. Ellers en utsøkt design-tv med gode prestasjoner i de fleste tilfeller.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.
Kommenter

Legg igjen en kommentar

    Les også

    Huaweis første hi-fi-høyttaler imponerer. Ikke rart, når det er Devialet som står for lyden.
    *Oppdatert med video* Mercedes EQC byr på en støysvak, silkemyk og ultra-komfortabel kjøreopplevelse. Det eneste som bryter stillheten, er det saftige lydanlegget fra Burmester!
    Premium-lydplanken LG SN8YG har det du trenger av utstyr, og lydmessig har LG skjerpet seg. Men hva pokker har de tenkt på med appen?
    Marantz nyeste CD-spiller er også en nettverkspiller, og en nettradio, og en DAC, og en forforsterker, og en….

    Aktuelle tilbud

    Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer prisvarsling, produktinformasjon og oppdaterte priser.
    Det var en gang at Apples MacBook Air var det helt naturlige valget hvis man skulle ha en rimelig og ultraslank bærbar maskin. Er det fortsatt tilfellet?
    Marantz Model 30 er en praktfull forsterker for både øyne og ører, og kvaliteten går utenpå det meste.
    En nettverksspesialist og et high-end-lydselskap har sammen laget en smart-høyttaler i hi-fi-kvalitet.
    Lyden fra den enorme V8-eren klarer ikke å overdøve anlegget, som er et selvsagt valg på en BMW.
    Annen utgave av den minste Citation-smarthøyttaleren.
    For prisen av et par støykansellerende hodetelefoner gir Philips Fidelio X3 uendelig mye bedre lyd.
    Xperia 5 II er ikke bare like bra som Xperia 1 II, den er i flere tilfeller bedre!
    Sony A85 er en jevnt over glimrende OLED-TV med flott bilde og usynlig, men tydelig lyd!
    Denons jubileums-spiller kan ta seg kjærlig av CD-ene dine i mange år fremover. Men strømmingen får en kald skulder.
    Vi spurte, leserne svarte. Med nesten 4500 stemmer er iPhone 11 kåret som vinner av kamerablindtesten.
    Sonus faber Lumina III er det opplagte valg av høyttalere til mindre rom
    Samsung HW-Q950T er den nyeste toppmodellen, og den skuffer ikke. Denne lydplanken er det krutt i!