Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning
Det var en dag under en sending av Fotball-EM jeg fikk problemer med lagging og bufring av TV-bildet. Der satt jeg, med fotballkamp i krystallklar 4K-oppløsning gjennom TV2 Play, men med irriterende pauser. Da jeg byttet til andre kanaler, var problemet borte. Feilen måtte være at 4K-sendingen opptok for stor båndbredde, tenkte jeg.
Hjemme har jeg internett med gigabithastighet, og et skikkelig Mesh-nettverk, så det skal ikke stå på det. Fra sofaen har jeg ca 500 Mbit/s når jeg sjekker Speedtest på mobilen. Mer enn nok til å strømme hva som helst, og laste ned hva som helst.
Etter en henvendelse fra en leser som hadde samme problem, ble jeg interessert i å finne ut av dette nærmere.
Jeg tenkte at det måtte være uoverensstemmelser mellom TV-en (LG OLED48CX) og det trådløse nettet, og koblet til en Ethernet-kabel (LAN). TV2 var fortsatt laggete, alt annet fungerte fint. Ingen forskjell der, altså. Men nå visste jeg i det minste at jeg hadde den mest stabile tilkoblingen, nemlig med kabel. Eller?
Ethernet tregere enn Wi-fi
Akkurat i dette tilfellet viste det seg at det faktisk var TV2s strømmetjeneste som var problemet. Men jeg fikk likevel noen interessante erfaringer på veien.
Litt feilsøking og kontroll av internetthastighet med en app på TV-en, viste nemlig at kabel ga meg 100 Mbit/s, mens jeg fikk tre ganger høyere internetthastighet med Wi-fi. Ganske stor forskjell, i motsatt favør enn hva jeg hadde regnet med. Normalt forventer man at kabel gir den raskeste hastigheten.
Ikke Gigabit
Det står ingenting om hastigheten på Ethernet i spesifikasjonene til TV-en. Derfor måtte jeg google litt, og via diverse forum så fikk jeg konstatert at, ja, du får faktisk bare 100 Mbit/s via kablet LAN. Enten TV-en er fra LG, Sony eller Samsung (som er de tre merkene jeg sjekket), så har ingen av dem gigabit-hastighet på Ethernet-kontakten.
Det er merkelig, all den tid internett stadig blir raskere, og i dag er Gigabit LAN-porter nærmest som standard å regne. Bare ikke på TV-er. Men er det noe problem?
Raskt nok for de fleste
Dette er ikke et problem for folk som bruker TV-en til å se lineært innhold eller fra strømmetjenester. Verken Netflix, Disney+ eller noen andre krever mer enn 25 Mbit/s for å levere full kvalitet på sitt 4K-innhold. Og selv om du har rippet en Blu-ray-film til en nettverksharddisk, så bør du klare deg fint med TV-ens 100 Mbit/s på Ethernet-kontakten.
Problemene oppstår
Men spesielt fremtidssikkert er det ikke. Et eksempel er Sonys strømmetjeneste Bravia Core, som tar sikte på å tilby video i ekte Ultra-HD Blu-ray-kvalitet. Denne har en bitstrøm på inntil 80 Mbit/s, og krever da en internetthastighet på minimum 115 Mbit/s. Selv ikke nye Sony-TV-er som støtter strømmetjenesten, har en rask nok Ethernet-kontakt til dette. Konsekvensen er at du må bruke Wi-fi. Da holder det ikke med et raskt nok abonnement, du må også ha en ruter av høy kvalitet – og god «sikt» fra ruter til TV. Og dessuten være forberedt på at nettet kan oppføre seg ustabilt fra tid til annen. Det er bare sånn det er med trådløst nett.
Holder ikke mål
Dersom flere strømmetjenester følger Sonys eksempel i fremtiden, er det ergerlig å vite at dagens TV-er ikke holder mål. Den lille kontakten burde hatt Gigabit-hastighet for lenge siden. Dette er ingen ny standard, den ble utviklet allerede i 1999 og har vært vanlig i laptoper og PC-er i hvert fall de siste ti årene. Så hvorfor ikke i TV-er? Når vi vet at strømming av TV og video har stått for en stor del av kapasiteten i internettet under pandemi-nedstengninger, så er det ganske merkelig å sette en bremsekloss på Ethernet-hastigheten. Jeg kan ikke tro det er noe særlig kostnad å spare på det.
Hva med 8K?
Det kan også bli et potensielt problem i fremtiden, når høyere bildefrekvens og/eller oppløsning blir vanlig. Har du en 8K TV og vil strømme 8K-innhold fra YouTube, har dette i dag en bitstrøm på rundt 50 Mbit/s. Det funker fint på TV-er med kablet internettilkobling. Men, som sagt, det er i dag.
Hva hvis innholdsleverandørene i bildekvalitetens navn øker bitstrømmen i fremtiden? For hvis du trodde dagens 8K-TV-er har Gigabit-LAN, må du tro om igjen. Også der later det til å være bråstopp på 100 Mbit/s.
Egenprodusert innhold
Er du blant de som filmer egenlagde videoer med et skikkelig videokamera og lagrer i høyeste kvalitet? Ønsker du å strømme dem fra nettverksharddisk til TV-en, kan dette by på problemer.
Mange kameraer kan nemlig filme video med både to og fire ganger kapasiteten i TV-ens Ethernet-kontakt (200-400 Mbps). Jeg vet jeg er i en liten gruppe, men likevel langt fra alene om å filme i denne kvaliteten, da det er flere som ønsker høyest mulig kvalitet på video før redigering. Ønsker du av ulike årsaker å strømme disse videoene til TV-en fra en nettverksharddisk, vil Ethernet-kontakten i TV-en bli en flaskehals. Løsningen blir da Wi-fi, men selv med et topp moderne Mesh-nettverk vil du fort oppleve at det er få steder i huset med så høy hastighet. Selv om internettleverandøren tilbyr det.
Heldigvis et marginalt problem – enn så lenge
At dagens smart-TV-er har tregere Ethernet-port enn trådløs Wi-fi er merkelig. Det er i dag blitt meget vanlig med Gigabit-hastighet på denne porten, så hvorfor skal TV-ene være noe annerledes?
I dag er det ikke spesielt relevant for de aller fleste av oss. Selv de strømmetjenestene med høyest videokvalitet begrenser bitstrømmen til ca 20 Mbit/s. Unntaket er Sony Bravia Core, som runder 80 Mbit/s, som igjen krever 115 Mbit/s båndbredde for å sikre en stabil videostrøm. Dette er høyere enn man får med dagens Ethernet-tilkobling, og problemet gjelder altså også for Sony-TV-ene tjenesten er laget for.
Og vi vet jo av erfaring, at når først én aktør har bestemt seg for å øke kvaliteten på innholdet, så er det sannsynligvis bare et tidsspørsmål før andre følger etter. Og da er det kjipt å vite at en ellers utmerket TV plutselig synes utdatert.
Wi-fi duger, men…
Nå kan problemet riktignok omgås med en rask Wi-fi-tilkobling. Men det setter da spesielt store krav til kvaliteten på – og plasseringen av – ruteren. Dessuten er det smart å bruke kabel der man kan, for å holde det trådløse nettet så fritt for støy som mulig. Og på noe såpass stasjonært som en TV er kabel definitivt å foretrekke.
Det er selvsagt bare et tidsspørsmål før TV-er får Ethernet-port med Gigabit-hastighet. Men de burde hatt det for lenge siden, fremfor å bli morgendagens salgsargument.
