Slik lages en TV: Vi besøkte TCLs gigantfabrikk i Shenzhen, Kina

Nei, dette er ikke stråleverndrakter, og vi har heller ikke kledd oss for å gjennomføre en kirurgisk operasjon. Men når man skal sette foten innenfor TCLs enorme panelfabrikk, gjelder det å ha skodd seg riktig. TCL CSOT er i dag blant verdens største produsenter av LCD-paneler og MiniLED-skjermer, og leverer skjermpaneler til både TCL, Samsung, Sony og mange andre TV-produsenter.

Selv det minste støvkorn på avveie kan bety at dyrebare LCD-paneler må skrotes. Derfor må vi vaske oss og dekke oss til fra topp til tå før vi kan sluses inn i det strengt bevoktede produksjonsområdet. Mobil, pass, nøkler og andre eiendeler etterlates ved døren. Du kan tro vi ble litt svette i løpet av turen!

TCL CSOT: En gigant i TV- og skjermindustrien

TCL har etter hvert fått et nesten myteomspunnet rykte. Derfor nølte vi ikke med å takke ja da den kinesiske TV-produsenten inviterte oss til Shenzhen – storbyen hvor både hovedkontoret og flere av fabrikkene holder til. Her fikk vi se hvordan skjermene deres faktisk blir til.

TCL CSOT har på få år gått fra å være en utfordrer til å bli en av de viktigste aktørene innen global panelproduksjon. Selskapet var tidligere representert i Europa gjennom merkenavnet Thomson, før de tidlig på 2010-tallet lanserte egne produkter under TCL-navnet.

Siden har utviklingen gått fort. Vi husker godt da den svære 98-tommeren 98C735 traff markedet i 2022, til en pris som sjokkerte mange. I dag er TCL blant de mest populære TV-merkene i Europa: De innehar tredjeplassen bak Samsung og LG, og i enkelte markeder (bl.a Sverige) har de klatret til nummer to.

I dag er TCL nettopp kjent for store LCD- og MiniLED-TV-er til konkurransedyktige priser – noe som neppe hadde vært mulig uten effektiv masseproduksjon.

Med så høyt volum har de klart å redusere kostnaden per panel, også for de større skjermstørrelsene, som tidligere var uforholdsmessig dyre. Dette har gjort CSOT til en ettertraktet leverandør – ikke bare for TCL selv, men også for andre TV-produsenter som Samsung og Sony. Men her er det selvsagt viktig å skille mellom panel og ferdig TV.

CSOT T6/T7: hjertet av TCLs panelproduksjon

Fabrikkomplekset vi besøker – TCL CSOT T6/T7 – består av to produksjonslinjer utelukkende for LCD-paneler. De gigantiske bygningene sto ferdig rundt 2017 og utgjør en sentral del av TCLs produksjonskapasitet. Allerede ved ankomst er det tydelig at dette er enorme bygninger – det tar flere minutter med bil bare å komme til riktig inngang.

Her produseres såkalte G11-paneler, basert på enorme glassark – mother glass – med dimensjoner på 2,94 × 3,37 meter. T6/T7 har kapasitet til å håndtere omkring 90.000 slike glasspaneler per måned, hvilket sier noe om skalaen. Det tilsvarer 200-300.000 TV-skjermer i ulike størrelser!

Akkurat denne fabrikken spesialiserer seg på store TV-skjermer på 65 og 75 tommer, men også storskjermer på 115″ eller 130″ kan lages her, inkludert kommersielle storskjermer.

Mange av TV-ene som selges på det nordiske markedet starter livet sitt her. Eller mer presist: LCD-panelet gjør det. Bak luftsluser og i tett filtrerte miljøer forenes materialer som glass, kobber og flytende krystaller lag for lag, før et ferdig LCD-panel ruller ut fra samlebåndet – klart til å bygges inn i en TV.

Inne på fabrikken

Etter hvert som vi beveger oss gjennom luftsluser og inn i de enorme maskinhallene, er det slående hvor få mennesker vi ser. Det meste er helautomatisert og overvåkes av teknikere fra kontrollrom.

Her og der skimter vi noen få operatører som sørger for drift, vedlikehold og utskifting av komponenter som holder produksjonen i gang.

Modulene som flyttes rundt på samlebåndet er uansett for store og ømfintlige til å håndteres manuelt. De starter som enorme glassplater som bearbeides steg for steg, før de til slutt kuttes ned til ferdige skjermstørrelser.

Nettopp dimensjonen på glasset er nøkkelen her, for det avgjør hvor mange og hvor store skjermer som kan lages. G11-linjen kan for eksempel gi opptil åtte 65-tommere eller seks 75-tommere per glass, alternativt to 115-tommere eller to 130-tommere med litt større svinn. Her ligger mye av forklaringen på hvorfor dagens skjermstørrelser er som de er – og hvorfor prisene øker i takt med størrelsen.

Før panelene kan kuttes, må de vaskes 100% rene og gå gjennom en rekke prosesser med elektrisk, kjemisk og mekanisk bearbeiding. Store maskiner og robotarmer transporterer, vrir og vender glasslagene før de presses sammen til en kompleks “sandwich” av glass, elektroder, krystaller og ledere.

Enkelte områder av fabrikken er opplyst i et gult lys. Disse brukes under lysfølsomme deler av prosessen, for eksempel ved etsing av TFT-transistorer. Det gule lyset filtrerer bort bølgelengder som ellers kan påvirke de kjemiske materialene i panelet.

Til slutt skjæres panelene ut, og overflødig materiale resirkuleres. Hvert panel gjennomgår deretter en grundig kvalitetskontroll.

Såvidt vi kunne observere, var det relativt lite svinn fra produksjonen – bare noen tynne glasstrimler og biter til overs etter utskjæringen – noe som trolig er en viktig del av forklaringen på hvordan TCL klarer å holde kostnadene nede.

Selv når panelene er ferdig kuttet, er man likevel bare halvveis: LCD-panelet er tross alt bare én del av en TV. Baklys, bildeprosessering og annen elektronikk er minst like avgjørende for sluttresultatet. Derfor kan to TV-er med samme LCD-panel levere svært ulik bildekvalitet.

TCL i 2026: Klokketro på MiniLED og SQD

Det kan virke litt paradoksalt at TCL investerer så tungt i en «gammel» teknologi som LCD. Men for TCL handler dette først og fremst om volum og kostnadseffektivitet.

Selve bildekvaliteten avgjøres i stor grad av baklyset – og her har utviklingen gått raskt. TCL begynte å utvikle LED-baklys allerede rundt 2006, men fikk sitt gjennombrudd med MiniLED i 2019. Vi testet bl.a den første X10-modellen tilbake i 2021.

Med tusenvis av dimmingsoner har MiniLED gjort det mulig å oppnå langt bedre lyskontroll, og dermed holde LCD-teknologien konkurransedyktig mot OLED – spesielt i store skjermstørrelser.

SQD vs RGB: TCLs TV-strategi for 2026

I år satser TCL tungt på sin egen SQD MiniLED-teknologi. Ved hjelp av ny linseteknologi oppnår de høyere lysstyrke, mer presis dimming og bedre fargekontroll.

Vi har allerede sett noen glimt av teknologien gjennom den nye flaggskipmodellen X11L, som ble lansert under CES 2026 i Las Vegas og ventes hit til Norden snart. Men SQD blir også tilgjengelig i rimeligere modeller som C8L og C7L, som lanseres i løpet av våren.

Samtidig har de også utviklet RGB MiniLED-modeller som RM9L og RM7L – men disse virker de mer forbeholdne til.

Ifølge TCL selv kan RGB-baserte baklys ha utfordringer med såkalt crosstalk, der farger kan “blø” over i hverandre og lekke inn i partier som egentlig er ment å være hvite. Dette så vi også antydninger til i TCLs egne demoer, der SQD-modellen leverte mer konsistente hvittoner i krevende scener. Likevel gjenstår det å teste dette grundig.

Det er ingen hemmelighet at vi i Lyd & Bilde synes den nye RGB-teknologien ser spennende ut på flere vis. Konkurrenter som Hisense, Samsung og LG lanserer flere RGB-baserte TV-er i år, og ikke minst Sony. Det blir derfor interessant å teste de nye TCL SQD og RGB-modellene opp mot hverandre og konkurrentene. Da får vi se om det er hold i påstandene!

Vårt inntrykk

Det sterkeste inntrykket fra fabrikkbesøket er ikke bare størrelsen – men hvor effektivt og kontrollert alt foregår. LCD fremstår nesten som en industriråvare: noe som kan produseres i enorme volumer med høy presisjon og lav feilrate.

Selve forskjellene mellom TV-er skapes i stor grad av det som skjer etterpå – i baklys, bildebehandling og elektronikk. Dette gjør at de ulike produsentene fortsatt har mulighet til å tilføre sin egen identitet og kvalitet på sluttresultatet.

Veien videre: IJP OLED?

Parallelt med satsingen på LCD og MiniLED, jobber TCL også med neste generasjon OLED-teknologi.

Selskapet har nylig startet byggingen av en ny fabrikk i Guangzhou, kjent som T8, som skal stå ferdig i 2027. Her vil man kunne masseprodusere OLED-paneler ved hjelp av såkalt inkjet printing (IJP), hvor OLED-materialene printes direkte på glasset – omtrent som en avansert blekkskriver. Dette krever stor presisjon og har først blitt mulig i nyere tid ved hjelp av AI og maskinlæring.

Fordelen med IJP være mindre svinn, lavere produksjonskostnader og bedre skalerbarhet. Den vil i første rekke være mest aktuell til nettbrett og PC-skjermer, kanskje også til TV etter hvert. Men foreløpig er det altså LCD og MiniLED, nå med SQD –  som er TCLs hovedfokus.