BBC-reporter Tim Maughan reiste med produksjonsselskapet Unknown Fields Division til Kina, for å finne ut hvor våre teknologiske dingser kommer fra. Han og teamet valgte å baklengs følge ruten kinesiske forbrukervarer tar fra butikken og tilbake til utgangspunktet, når de først ser dagslys.
De ble ledet til indre Mongolia, hvor de fant en enorm innsjø, full av radioaktiv, svovelstinkende og giftig sørpe.
Den stinkende giftsjøen grenser til byen Baotou, som i 1950 hadde under 100.000 innbyggere, men som i dag har et folketall på over 2.5 millioner. Dette på grunn av verdens enorme etterspørsel etter konsumentelektronikk.
Verdens største lagre av ”sjeldne jordarter” finnes i Kina. Blant disse inngår metaller og mineraler som er meget viktige bestanddeler i forbrukerelektronikk – alt fra mobiltelefoner og datamaskiner til elektriske bilmotorer – og er hovedgrunnen til at Kina er verdens største produsent av slike produkter. Begrepet sjeldne jordarter stammer fra en tid da man trodde disse faktisk var sjeldne, men i dag vet vi at de er overalt. Med andre ord er det ingen grunn til å tro at utviklingen av elektroniske duppeditter skal avta med det første.
Les også: ”Grønne” produkter – en myte
Men selv om mineralene er utbredt, er de vanskelig å utvinne, og prosessen er meget skadelig for naturen. Bakken graves opp, og jorden fylles med kjemikalier for å skille ut de verdifulle bestanddelene.
Helvete på jord
Rundt 90 prosent av verdens sjeldne jordarter stammer fra Baotou, som dermed er ansvarlig for en stor del av vår moderne teknologihverdag.
Innen 2016 kommer Kina til å ha utvunnet 130.000 tonn sjeldne jordarter. Og for hvert tonn som utvinnes, slippes det ut et sted mellom 10.000 og 12.000 kubikkmeter med avfallsgasser bestående av støv, fluorsyre, svoveldioksid og svovelsyre. I tillegg kommer 75 kubikkmeter med surt vannavfall og ett tonn med radioaktivt avfall.
Vi ser med andre ord på en ustanselig strøm med giftig sørpe, som renner inn i en gigantisk ødemark like utenfor Batou.
Konsekvenser
Å beregne konsekvensene denne giftige innsjøen har på miljøet er ikke lett. Også fordi mye av metallene og mineralene som utvinnes her i ironiens navn går til såkalt ”grønn teknologi” som elektriske bilmotorer og solcellepaneler. Men fabrikkansatte i området nektet å snakke hver gang Maughan spurte dem om hvilke konsekvenser selve utvinningen har for miljøet. Det er for tiden heller ingen tilgjengelig forskningsdata om hvordan avfallet påvirker nærmiljøet.
Det er lett å skylde på utvinnere av fossil energi hva miljøet angår. Men ting blir svært komplisert, når en hel industri som vi alle er avhengige av, og som av mange selges som løsningen på verdens forurensningsproblemer, er bygget på en giftig grunnmur.
La oss håpe at Elon Musk og andre fremtidsvisjonærer etterhvert kommer med en løsning på dette problemet. Som en mer miljøvennlig måte å vinne ut materialene på.
Kilder:
BBC
Business Insider
Fotografier: Liam Young / Unknown Fields Division
Besøk giftsjøen på Google Maps
