Bil & El-kjøretøy Data Sport & Trening Gaming Mobil Smart Home Teknologi

Se 3D-bilder i løse luften

Tredimensjonale bilder uten lerret og upraktiske briller er like rundt hjørnet, hevder elektronikkprodusentene.

Skrevet av / 12.10.14 - 06:00
Se 3D-bilder i løse luften

Helt siden vi i 1977 for første gang så Prinsesse Leias nødrop bli projisert i luften av R2D2 i ”Star Wars”, og siden vi i 1992 så den forurensede luften over Los Angeles opplyst av frittsvevende videoreklamer i ”Blade Runner”, har vi ønsket å se 3D hologrammer manifestere seg i luften for oss. Og det kunne ikke skje fort nok!

I mellomtiden har vi fått 3D film både på kino og hjemme, men til nå har det vært nødvendig med spesialbriller – aktive lukkerbriller eller med polariserte brilleglass – for å få frem 3D effekten. Brillefri 3D – da med et filter foran skjermen – har også vært demonstrert på messer. Men det store gjennombruddet har latt vente på seg.

Nå ser det imidlertid ut til at vi nærmer oss ekte tredimensjonale bilder uten forstyrrende filtre men. Både i form av 3D-bilder og hologrammer.

Nettgiganten Amazon har gitt liv til en telefon, hvor tårn og spir tilsynelatende reiser seg opp fra skjermen, og både Elvis, Freddie Mercury og Michael Jackson har gjenoppstått og posthumt opptrådt med levende musikere på scenen. Nærmer vi oss en 3D revolusjon?

3D bilder og hologrammer
Det finnes flere måter å skape illusjonen av å ha et tredimensjonalt bilde svevende i luften foran oss. En av dem er 3D-filmen slik vi kjenner den i dag, hvor to forskjellige bilder vises – ett for hvert øye. En annen er hologrammer, hvor det ikke er bildet som tas opp, men et mønster av lysstråler.

Forskjellen på 3D bilder og hologrammer er at selv om det er en illusjon av dybde på 3D film, virker den bare forfra. Du kan ikke gå rundt skjermen og se bildet fra siden. Det kan man med et ekte 3D hologram.

Slik virker 3D biller
Det er forskjellige måter å oppnå en illusjon av tre dimensjoner på kinolerret eller det hjemlige TV. Det handler om å vise to forskjellige bilder på samme lerret eller skjerm. Noen velger å vise bildene på skift. Det krever aktive briller, hvor glassene blendes på skift ved hjelp av LCD-paneler. Det gir noen dyre og teknisk avanserte briller, og bildet kan flimre da bildehastigheten blir halvparten så høy.

En annen løsning er å dele bildeflaten loddrett så hver annen skjermlinje brukes til henholdsvis høyre og venstre bilde. Her kreves det litt enklere briller med polarisert glass. Ulempen er at oppløsningen og lysstyrken halveres. På HD-video blir resultatet ikke mye bedre enn gammeldags VHS-kvalitet. Med 4K video blir 3D i Full HD-kvalitet, og Sharp har demonstrert et 8K TV som gir 3D i full 4K oppløsning – uten briller.

Slik virker hologrammer
Et hologram er ikke et bilde i normal forstand, men en registrering av interferenser i de lysbølger som blir kastet tilbake fra gjenstanden i hologrammet når den belyses med en laserstråle, sammenlignet med lysbølger fra samme laserstråle som ikke har truffet den avbildede gjenstand. Det lyder omtrent like komplisert som det er, og hologramopptak krever en meget presis oppstilling.

Fordelen ved holografi er at alle lysbølger i scenen registreres, noe som betyr at hologrammet gjengir objektet sett fra alle vinkler. Når man flytter seg ser man derfor andre sider av gjenstanden, akkurat som om den hadde vært fysisk tilstede.

De første hologrammer var monokrome, men med utviklingen av grønne og senere blå lasere er det i dag mulig å lage fullfarge-hologrammer. Man kan enda kjøpe gjør-det-selv-sett med alt man trenger for å komme i gang.

www.litiholo.com

Den gjenoppståtte Elvis er Peppers spøkelse
Å ta opp et hologram er fortsatt en komplisert affære, men det finnes andre metoder som er enklere og som ofte forveksles med hologrammer. Peppers spøkelse og POV (Persistence of Vision) er de mest utbredte.

Flere døde sangere har man de senere årene kunnet se på scenen som noe som ligner i levende live. Elvis har vrikket med hoftene og Michael Jackson moonwalket foran et velopplagt orkester. Også rapperen Tupac og Freddie Mercury fra Queen har fått et posthumt comeback. Teknikken er – feilaktig – blitt kalt holografi, men det er i virkeligheten snakk om en teatereffekt som har vært kjent siden 1584, men som fikk sitt navn i 1863 da den engelske professor John  Henry Pepper utviklet metoden til å skape effekten av et spøkelse på scenen under teaterforestillinger.

Teknikken fungerer ved at et bilde projiseres opp på en skråstilt glassplate, noe som gir en effekt av at det projiserte bilde befinner seg i luften foran glasset. Når projeksjonen slukkes ser man kun scenen bak glasset.

MJs_ghost
Det var ikke et hologram som fikk den avdøde popstjerne Michael Jackson på scenen, men derimot en projeksjon på en glassplate.

Roterende 3D projeksjoner
Peppers Ghost-teknikk gir ikke ekte 3D biler. Det gjør til gjengjeld såkalte volumetriske displays som bygger på øyets langsomme reaksjon. POV-effekten kan for eksempel ses i ”tryllestaver” med roterende lysdioder som selges som souvenirs i fornøyelsesparker og gir inntrykk av bevegelige ringer eller kuler av lys. I mer profesjonelle POV-oppstillinger roteres et speil som det kastes lys oppå. Ved å time belysningen til rotasjonen kan man ”tegne” et tredimensjonalt bilde som tilsynelatende svever i tomme luften.

ActualityMilitary3D
Volumetriske displays fremkaller effekten av frittsvevende gjenstander ved å belyse et roterende speil.

”Hjelp meg Obi!”
Ekte tredimensjonale hologrammer som vi kjenner dem, blant annet fra Star Wars, ligger høyt oppe på listen over teknologier som vi ønsker oss. Vi har nok sett nesten-hologrammer, men de har vært i to dimensjoner og projisert mot et gjennomsiktig projeksjonslerret av glass.

Kunstnerne Chris Helson og Sarah Jackets gikk et stykke lenger på utstillingen ”Help me Obi”. Her ble objekter på opp til 30 cm i størrelse projisert fritt i luften. De var synlig uansett hvor i rommet man befant seg.

Det var ifølge kunstnerne selv ikke snakk om ekte hologrammer, men ”360 graders videoobjekter”. Det betyr sannsynligvis at de så like ut fra alle sider.

De to kunstnerne har søkt patent på teknikken. Derfor er det ingen nærmere beskrivelser på hvordan de frittsvevende bildene realiseres. Det tyder imidlertid på at det brukes en såkalt ”persistence of vision”-teknikk (se ”volumetriske displays”).

http://helsonandjackets.com/

Brillefri 3D er en personlig opplevelse
Betraktningsvinkelen er nøkkelen til 3D video uten briller. Vi har sett flere prototyper på brillefrie 3D TV-er hvor TV-en følger dine øyne likeså intenst som dine øyne følger skjermen. Når TV-en vet akkurat hvor du er og hva du ser på, kan den tilpasse bildet slik at det synes å være tredimensjonalt. Hvis du flytter blikket tilpasses bildet øyeblikkelig til din nye betraktningsvinkel – og illusjonen er komplett. Baksiden av medaljen er dels at det krever store mengder datakraft og dels at det bare er mulig å tilpasse bildet til et begrenset antall seere av gangen.

På små personlige skjermer er dette ikke noe problem. Teknikken brukes for eksempel i Amazons nye Fire Phone, hvor fire små infrarøde kameraer registrerer brukerens ansiktsplassering og justerer perspektivet på skjermen deretter, slik at man får en opplevelse av 3D i spill og på kart, hvor bygninger synes å reise seg opp fra skjermen.

amazon-fire-phone1
Amazon Fire Phone skaper en 3D-effekt ved å tilpasse bildet til plasseringen av brukerens ansikt.

Det er noe helt annet når hele familien samler seg foran TV-en og skal se sammen. Sharp demonstrerte en brillefri 85” TV med en oppløsning på hele 8K (7680 x 4320 piksler). Sett rett forfra var dybdevirkningen imponerende, men det var nødvendig å stå innenfor to avmerkede linjer for å oppleve 3D effekten. Det er imidlertid i rettferdighetens navn snakk om en prototype, som både teknisk og prismessig var langt fra en kommersielt realistisk modell.

helpmeobiwankenobi
Kan 3D film være skadelig?
I fjernsynets barndom ble barna advart mot å sitte for nærmere skjermen – fordi strålene kunne være farlige. Mente man. På samme måte møtes også 3D film med skepsis fra noen kanter. Saken er, mener kritikerne, at vi for å se 3D effekten (både med og uten briller) er nødt til å bruke øynene på en unaturlig måte. Når man ser på et bilde i den virkelige verden følger øynene de ting man ser på og fokuserer på dem. Når vi ser 3D forblir øynene fokusert på bildeflaten, uansett om bildet befinner seg i rommet bak lerretet/skjermen eller tilsynelatende henger i luften foran lerretet. Øynene deltar altså ikke i illusjonen som skapes i hjernen. Det kan bety svimmelhet og hodepine ved for lang tids 3D titting.

At noen får hodepine eller opplever annet ubehag er uten tvil korrekt, men det er ikke et generelt problem. Forfatteren av denne artikkel har fritidsjobb som operatør i en 3D kino, og har aldri opplevd noen sjenanser av den grunn eller hørt klager fra publikum.

John Hvidlykke
(f. 1964): Journalist og tester. John har arbeidet for Lyd & Bilde siden 2013, hvor han skriver om hi-fi, høyttalere, computere, gaming og teknologihistorie. John har beskjeftiget seg med teknologijournalistikk siden 1982(!), og har arbeidet for tallrike magasiner i forskjellige roller; blant annet GEAR, High Fidelity, Komputer for alle, Illustreret Videnskab, Ny Elektronik, PC World og Privat Computer. Han har dessuten skrevet tallrike bøker og undervisningsprogrammer om IT.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Googles AI fantiserar fram spill

Nye funksjoner for Pixel-enheter

Ny AI utfordrer GPT-4

Google lanserer mini-AI

Kinas superdatamaskin slår rekorder

AI-generator lager realistiske videoer

Kan dette pannebåndet kontrollere drømmer?

ISS oppgraderer sine datamaskiner

Nå blir Googles AI mye flinkere - på norsk!

Hyperloop i Italia

Jorden rammet av dobbel solstorm - mobilnett og GPS nede i en halvtime

Japans månelandingsfartøy er døende

0
Scroll to Top