Senest i mai i fjor fikk vi enda en avvisning på at mobilstråling er farlig, da regjeringen godkjente konklusjonene i en rapport fra året før. Og det kan fortsatt hende.
Det er imidlertid en annen stråling som ikke er farlig for mennesker, men som tydeligvis har en ikke uvesentlig påvirkning på naturen. For, skal vi tro forskerne hos Universität Oldenburg i Tyskland, er det hevet over enhver tvil at moderne, elektronisk teknologi gjør at små trekkfugler totalt mister sin retningssans om kvelden.
Klassisk eksperiment
Et blant fagfolk velkjent eksperiment er å putte en fugl i et bur utstyrt med sensorer. Når kvelden faller på, hopper fuglen i retningen den normalt ville trukket mot, og viser forskerne dermed hvilken vei den vil fly.
Men i 2004 feilet eksperimentet fullstendig i det tyske laboratoriet i Oldenburg. De europeiske rødstrupene som ble brukt ville rett og slett ikke orientere seg i samme retning.
– Vi prøvde å skifte ut maten, lyset og burene – omtrent alt, sier biolog Henrik Mouritsen til gårsdagens utgave av vitenskapsjournalen Nature.
Ingenting hjalp, og Mouritsen og kollegaene brukte tre år på å finne ut hvorfor rødstrupene ikke orienterte seg. Det var ikke før en av forskerne foreslo å blokkere elektromagnetisk støy fra elektronikken på universitetsområdet, at gjennombruddet kom. Samme kveld dekket forskerne burene med skjermer av aluminium, og plutselig orienterte fuglene seg igjen. Dette ga en viktig indikasjon på at den elektroniske strålingen vi til enhver tid blir utsatt for forstyrret små rødstrupenes evne til å orientere seg.
Reell effekt
– Vi er helt sikre på at effekten er reell, sier Mouritsen. Han understreker at strålingsnivåene som fuglene har blitt utsatt for er ”1.000 ganger under Verdens helseorganisasjons retningslinjer.”
I 2007 var Mouritsen skeptisk til funnet, men er i dag overbevist.
– Min umiddelbare reaksjon var at dette svært usannsynlig var grunnen.
Forskerne gjorde en rekke oppfølgingseksperimenter – i hele seks år – for å bekrefte resultatene som da altså i går ble publisert i journalen Nature.
Hva slags stråling?
Eksperimentene har ikke klart å bestemme hva slags typer elektronikk som har skylden. Forstyrrelsen kan i følge Mouritsen komme fra omtrent alt du dytter i stikkontakta. Men effekten er kun tilstede i store urbane eller industrielle områder, og rundt universiteter – steder hvor mennesker bruker store mengder elektronikk på én gang.
Det de imidlertid har funnet ut er at forstyrrelsene ikke kommer fra mobiltelefoner (for høye frekvenser) eller kraftlinjer (for lave frekvenser). I stedet er frekvensbåndet som har skylda mellom 2 kHz og 5 MHz, som inkluderer AM-radio og elektronisk utstyr som brukes i universitetsbygninger, kontorlokaler og private hus. Svitsjede strømforsyninger er en nærliggende støykilde, som inkluderer mobilladere, TV-skjermer, datamonitorer, bordradioer og alskens medisinsk utstyr. Faktisk har det aller meste av forbrukerelektronikk svitsjet strømforsyning (Klasse D), og med EUs stadig strengere krav til effektivitet, vil det bare bli enda mer av det i fremtiden.
Kvantemekaniske forstyrrelser
– Forstyrrelsene er så små at normale fysikere vil insistere på at de ikke har noen effekt, legger Mouritsen til.
Derfor tror han heller ikke at problemet har opphav i klassisk fysikk, men snarere kvantemekanikk.
– Teoretiske prognoser antyder at det kan være en effekt av spinningen til elektronene.
Elektromagnetisk støy kan påvirke elektronets spinn i et molekyl kalt kryptokrom, øyeproteinet som enkelte forskere mener spiller en sentral rolle i fuglers magnetiske orientering. Hvilket igjen kan forandre molekylets kjemiske egenskaper og dermed gjøre at fuglene mister all retningssans om kvelden.
Teorien står så langt uprøvet å ubekreftet.
Les mer hos TheVerge
