Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning
Det verste med å få rett, er når man ikke kan glede seg over det.
Jeg ville at Donut-batteriet skulle være ekte. I mars skrev jeg en kommentar som ramset opp alt som skurret rundt faststoffbatteriet, og likevel satt jeg igjen med en stillferdig forhåpning om at finnene hadde klart det umulige. Et faststoffbatteri uten litium, fulladet på fem minutter, hundre tusen ladesykluser, til samme pris som det vi har fra før. Det ville gjort elbilene billigere og jobben min morsommere. Så jeg håpet, mot bedre vitende.
Bedre vitende vant.
Donut-batteriet er vanlig litiumion
Den ene påstanden jeg pekte på som lett å etterprøve, var energitettheten. Vei cellen, mål energien, ferdig. Donut lovet 400 Wh per kilo, et tall som ville forbigått Toyota, CATL og alle andre som har brukt milliarder på å komme mye kortere. Da batteriforskeren Ryan Inis Hughes regnet på måledataene det finske forskningsinstituttet VTT hadde gjort av en celle og la frem funnene på YouTube-kanalen Ziroth, havnet kapasiteten på 298 Wh per kilo. Det er ikke et mirakel. Det er en grei litiumcelle.
Og litium er nettopp poenget. Spenningskurven fra VTT-testene samsvarte med litiumbatterier, det selskapet insisterer på at de ikke bruker. Hughes har snakket med over tjue uavhengige eksperter, blant andre fra tyske Fraunhofer-instituttet, og de peker på det samme. I tillegg viser cellen et tydelig knekkpunkt når den utvider seg under lading, et fingeravtrykk som røper at anoden er av grafitt. Og siden natriumioner er for store til å presse seg inn i grafitt, er det helt sikkert ikke natriium i batteriet. Det Donut kalte revolusjon, var i stedet kjemi vi har hatt i tjue år.
– Du vil fremstå som en tosk
Selskapet selv har utvist stor selvsikkerhet utad. Donuts teknologisjef, omtalt som Ville, sa til Hughes at nøyaktig null prosent av påstandene er riktige, at Hughes ville fremstå som en tosk, og at samtlige eksperter han hadde snakket med, tok feil. Alle sammen.
Donut Lab og Nordic Nano avviser anklagene i en felles uttalelse.
Julian Zanau ved Fraunhofer, som møtte folkene bak batteriteknologien, fikk inntrykket av at de ikke helt skjønte hvordan et batteri faktisk fungerer. De forklarte at de ikke bruker litium fordi batteriene ikke inneholder sjeldne jordmetaller. Litium er ikke et sjeldent jordmetall, men et alkalimetall. Det lærte jeg i kjemitimen på videregående.
Småsparere taper alt
Alt dette hadde vært kjempegøy, hvis det ikke var for måten selskapet har fått inn penger på. Donut Labs er nemlig ikke på børs, hvor hvem som helst kan sette seg inn i et prospekt og handle børskontoen sin. I stedet har Donut henvendt seg direkte til privatpersoner — over 1300 av dem — med løfter om tigangeren på halvannet år. Slik har de fått inn rundt 250 millioner kroner. Det er rundt 200.000 kroner pr. investor. I gjennomsnitt. Investorer som har blitt lovet et revolusjonerende batteri, alt man trenger er sparepengene deres. Det som har blitt levert, er et batteri med en helt alminnelig litiumcelle av den typen som allerede sitter i bilen du kjører i. Det er også grunnen til at dette har blitt mat for det finske finanstilsynet og politiet. Donut Lab selv nekter for å ha villedet noen. For selvsagt gjør de det.
Selskapet lovet leveranser til kunder i første kvartal. Det kvartalet tok slutt i mars, omtrent da jeg skrev at jeg ikke holdt pusten. Noe jeg er glad jeg gjorde. Hadde jeg holdt den til batteriet faktisk kom, hadde dette vært en nekrolog.
Kilder: electrec.co/tek.no/hs.fi/Ziroth (YouTube)
