Forskere hos Linköping universitet i Sverige har nylig funnet opp en helt ny type skjerm. I stedet for vanlige lysdioder, bruker de et krystallinsk stoff som kalles perovskitt. Det har en nesten magisk evne til å sende ut lys samtidig som det kan registrere omgivelsene.
En revolusjon for mobiler og smartklokker?
Tenk deg at du har en slik perovskittskjerm på din mobiltelefon eller smartklokke. Den kan spare strøm ved å fungere som et solcellepanel når den ikke viser noe. Så fort du løfter klokka eller mobilen for å se på den, merker skjermen det og slår seg på. Du kan bla og taste ved å berøre den, og la den skanne fingeravtrykket ditt for å logge på. Klokka måler til og med pulsen din mens du trener. Ingen ekstra sensorer nødvendig.
Perfekt for laptop
Når du setter deg ned for å jobbe på PC-en, trenger du ikke huske noe passord, bare legg fingeren på skjermen – og den skanner fingeravtrykket ditt og logger deg på sikkert og sømløst.
Mens du jobber, merker skjermen hvor du berører og kan gi deg intuitiv kontroll. Trenger du å signere et dokument? Bare skriv direkte på skjermen med fingeren, så digitaliseres underskriften din perfekt.
Dette er for så vidt teknologi vi har allerede, men i dag krever dette flere typer sensorer bygget inn i ett og samme produkt. Det er mer komplisert, det er flere enkeltkomponenter som kan gå i stykker, og det gjør hele produktet mindre kompakt.
Og siden hver eneste kobling mellom komponenter gir mer varmeutvikling, er det også mindre energieffektivt.
Hele skjermen er aktiv
Perovskittskjermen er derimot ikke bare en passiv fremviser – den er en aktiv sensor. Hvis du blir stresset mens du skroller gjennom epostene dine, kan skjermen merke det på subtile skjelvinger i fingertuppene dine, og gi deg et hint om å ta en pustepause.
Mens du tar en kaffepause, fungerer skjermen som et solcellepanel og lader seg selv av solstrålene gjennom vinduet. Dermed sparer du både strøm og miljøet mens du jobber.
Høres det for godt ut til å være sant?
Vel, det finnes – selvsagt – fortsatt noen utfordringer. Perovskitt er ikke like stabilt som materialene i dagens LCD- og OLED-skjermer. Prototypene er selvsagt mye mindre enn de som trengs for ekte skjermer, og de virker dessuten bare i noen timer før de blir ustabile og slutter å lyse. Og foreløpig er oppløsningen for lav til å lese fingeravtrykk.
Forskerne bak har likevel stor tro på teknologien. De jobber med å forbedre holdbarheten og tror problemene vil være løst i løpet av ti år. Og oppløsningen kan økes ved å gjøre pikslene mindre. Faktisk kan størrelsen på pikslene teoretisk bare begrenses av bølgelengden til lyset.
Med tanke på at kvanteprikker som skjermpanelteknologi først ble annonsert til verden i 2010 (og det var LG – ikke Samsung – som sammen med ingeniører hos MIT var blant pionerene), og hittil fortsatt kun finnes i en blek variant av seg selv – nemlig som fargefilter i LCD-skjermer fra blant andre Samsung og TCL, så kan det jo tenkes at ti år er i overkant optimistisk for perovskitt-skjermteknologien.
Vi skal tilbake til 2009 da perovskitt først ble hyllet for sitt potensial som fremtidens solcellemateriale. I dag, 15 år etter, er det fremdeles ingen masseproduksjon med materialet. Vi vil derfor ikke holde pusten, men vil følge spent med videre.
Kilder:
