Kunstige intelligenser (AI) har blitt utrolig drevne når det kommer til å forstå innhold i bilder og video. Dette har de oppnådd ved å trene dem på milliarder av bilder. Men robotene har ikke nødvengivis utviklet denne forståelsen helt av seg selv: Det ligger nemlig menneskelig arbeidskraft bak. Mennesker som jobber i timevis for å forklare datamaskinen hva som er på bildene, og nesten ikke får betalt for det.
I den tredje verden, i land som Venezuela, Pakistan, India og Filippinene, jobber tusenvis eller til og med millioner av mennesker med å identifisere og tagge bilder på skjermen. Arbeidsgiverne er tech-giganter som Amazon, Microsoft, Google, Nvidia og Adobe. Det skriver teknologimagasinet Wired, som har fulgt pengestrømmen og avdekket den usynlige industrien som ligger bak kunstig intelligens.
Her kan du blant annet lese om hvordan tagging av data stedvis har blitt en familiesyssel for både foreldre og tenåringer, og hvor lønnen for en enkelt oppgave kan være opp til «noen få dollar» – men også ned til bare én cent (ca. fem øre). Arbeidet tilbys gjennom plattformer som Toloka, Clickworker og Teemwork.AI.
Bedre enn deltidsjobben til kameratene
Pengene fra tech-industrien bidrar til å brødfø fattige familier, og Wired har snakket med den 17 år gamle videregåendeeleven Younis Hamden fra Pakistan. Han tjener opptil 100 amerikanske dollar i måneden ved å jobbe tre til fire timer om dagen, hvor han sammenligner produkter på Amazon. Lønnen står i sterk kontrast til hva IT-folk i Silicon Valley tjener for sitt arbeid i de samme selskapene. Samtidig er lønnen langt bedre enn servitørjobbene som klassekameratene hans gjør på fritiden. I tillegg utbetales lønnen i amerikanske dollar, som står høyt i kurs.
Bilde: Midjourney AI. Vi understreker at bildet er generert av kunstig intelligens, og dermed er fri fantasi.
Sensur krever menneskelige sensorer
For å skjerme mindreårige fra seksuelt innhold er ikke nakenbilder tillatt på sosiale medier. Dette ble opprinnelig forsøkt løst ved å stille inn filteret til å unngå bilder med en viss prosentandel hudfarge. Men med katastrofalt dårlig resultat. For det første er det mange nyanser av hud, noe som er en problemstilling i seg selv. For det andre ble mange helt ufarlige bilder feilaktig fjernet. Herunder klassiske malerier av barokkmaleren Rubens.
I dag er sosiale medier som TikTok, YouTube og Facebook blitt langt mer nyanserte, og det handler nå om å unngå seksuelt betonte bilder og ord. Det samme gjelder hatefulle ytringer og vold. Det betyr at menneskelige trenere må se gjennom en endeløs strøm av bilder og tekster som kanskje eller kanskje ikke egner seg for sarte øyne.
Også du jobber gratis for AI-ene
Men om du, kjære leser, også synes at lønnen til skjermarbeiderne i den tredje verden er dårlig, så vil det kanskje sjokkere deg å høre at selv du driver gratisarbeid for å lære opp kunstige intelligenser!
Du har garantert møtt på såkalte Captchas, bildeoppgaver som skal skille mennesker fra datamaskiner, når du logger deg inn på en nettside.
reCaptcha (Foto: Google)
Googles reCaptcha er nok den mest kjente av sitt slag, og oppgaven med å identifisere bildene i en serie av motorsykler, trafikklys eller skolebusser er så irriterende at man nesten synes synd på datamaskinen som må gi opp.
Men samtidig som du sliter deg gjennom de irriterende captcha-testene, bidrar du til å trene opp kunstig intelligens til å forstå innholdet i bildene. Helt gratis. Og det kan godt tenkes at captcha-testene vil bli enda vanskeligere etter hvert som datamaskinene blir mer sofistikerte…
(f. 1964): Journalist og tester. John har arbeidet for Lyd & Bilde siden 2013, hvor han skriver om hi-fi, høyttalere, computere, gaming og teknologihistorie. John har beskjeftiget seg med teknologijournalistikk siden 1982(!), og har arbeidet for tallrike magasiner i forskjellige roller; blant annet GEAR, High Fidelity, Komputer for alle, Illustreret Videnskab, Ny Elektronik, PC World og Privat Computer. Han har dessuten skrevet tallrike bøker og undervisningsprogrammer om IT.
