Kinas månesteiner forbløffer forskerne

I mai landet det kinesiske månelandingsfartøyet Chang’e 6 på månens bakside, en nesten usett del av månen. Etter et 53 dager langt oppdrag returnerte den til jorden i slutten av juni. Med seg i bagasjen hadde den 2 kg månesteiner, som siden er blitt analysert. Håpet var å finne ut hvorfor overflaten hadde en annen sammensetning og historie enn månens forside. Men svarene var overraskende, og nå klør forskerne seg i hodet.

Månens for- og bakside er helt forskjellige, med ulikt terreng, kjemisk sammensetning, antall kratere og spor etter vulkansk aktivitet. Forsiden er dekket av en tredjedel størknet lava, mens bare to prosent av baksiden er dekket av dette.

Den gåtefulle asymmetrien mellom månens nær- og fjernside har lenge vært en uløst gåte, skriver geokjemiker Qiu-Li Li ved det kinesiske vitenskapsakademiet i Beijing i tidsskriftet Nature.

Bergarter som ble hentet opp fra forsiden av USA på 1960- og 1970-tallet, avslørte at månen var på sitt mest vulkansk aktive for 4 milliarder år siden og hadde kjølnet for 3 milliarder år siden.

Men de nye steinene fra baksiden viser vulkansk aktivitet for 2 milliarder år siden! Mer overraskende var det at prøvene manglet varmeproduserende grunnstoffer som kalium, sjeldne jordarter (som uran og thorium) og fosfor. Slike elementer holdt den fremre jordskorpen varm nok til vulkansk aktivitet, men det finnes ingen forklaring på hvordan den bakre delen kunne holde seg smeltet så lenge uten dem.

Den kinesiske romfartsadministrasjonen (CNSA) tilbyr nå forskere å låne steiner til undersøkelser. Foreløpig bare i Kina, men de lover at også utenlandske institusjoner vil kunne søke om lån i løpet av to år. Dette var tilfellet med steinene fra fronten som Cheng’e 5 hentet opp i 2020, og som ble internasjonalt tilgjengelige i 2023.

Kilder: Space.com och Sciencenews.org

Jonas Ekelund

(f. 1969): Journalist og nyhetsredaktør. Jonas har jobbet for Lyd & Bilde siden 2007 med det meste som kan kalles bærbart. Det vill si mobiler, trådløse høyttalere og hodetelefoner. Iblant kommer testingen inn på kollegaenes områder innenfor multiromslyd, hjemmekino og foto. Han startet sin bane som teknikkjournalist på IDG og skrev blant annet for PC för Alla, Internetworld og det som senere ble M3.