Såkalt sjeldne jordarter finnes i et stort antall produkter vi bruker hver dag, som for eksempel harddisker og hybridbiler. Deres egenskaper er først og fremst egnet som lettvektsmagneter (neodym er det vanligste), og er et nøkkelelement i kampen om å gjøre elektronikk stadig mindre, samtidig som det er viktig for veksten av grønn teknologi. Problemet har etter hvert oppstått, nemlig at etterspørselen er blitt større enn tilbudet.
Omtrent 95 prosent av verdens leveranser av sjeldne jordarter kommer nå fra Kina. Firmaer og land utenfor Kina blir stadig mer bekymret for at tilbudet minker, og at det kan bli et stort hinder for utbredelsen av grønn teknologi som for eksempel vindkraft og elektriske biler.
Embargo
For noen uker siden innførte Kina uoffisielt en embargo mot USA og Europa, og nektet å eksportere sjeldne jordarter. Denne embargoen ble opphevet igjen forrige uke, mest sannsynlig etter internasjonalt press. En diplomatisk disputt mellom Kina og Japan over landeområder ledet i september til at Kina midlertidig innstilte eksport av sjeldne jordarter til Japan, hvilket tiltrakk oppmerksomhet fra resten av verden.
Tilbudet av sjeldne jordarter er svært viktig for teknologisk vekst.
Fra iPhone til luftfart
Sjeldne jordarter er en gruppe bestående av 17 elementer med egenskaper som gjør dem nyttige til bruk i alt fra iPhone til militær luftfart. Når disse kombineres med andre, mer vanlige metaller, får de frem nyttige egenskaper, som for eksempel å forsterke lyset i fiberoptiske kabler eller gi farge til TV-skjermer. Den vanligste bruken er til magneter. Visse metaller, og da spesielt neodym, har sterke magnetfelt, som gjør dem til en viktig komponent i elektriske motorer i kjøretøy. En hybridbil kan ha over to kilo med sjeldne jordarter i sine magneter og batterielektroder.
En annen bruk er i fosfor, laget av yttrium og andre metaller, som gir et behagelig fargelys i kompakte lysrør og LED-lamper. Disse mineralene brukes som magneter og fosfor i digitale dingser vi bruker hver dag, som dataharddisker, smarttelefoner og flat-TV-er. Kraftige neodymmagneter brukes også i hodetelefoner og mikrofoner i små dingser, mens andre brukes i batterier i mobiltelefoner og til bruk i dataskjermer.
Andre metaller har også magnetiske egenskaper, men kan ikke måle seg med effektiviteten til de sjeldne jordartene. Når størrelse og vekt gjelder, som i kjøretøy og forbrukerelektronikk, er det bare de sjeldne jordartene som gjør en bra nok jobb.
Egentlig er ”sjeldne jordarter” misvisende, da de ikke er så sjeldne, selv om man trodde de var det da de ble oppdaget sent på 1700-tallet. Det er imidlertid vanskelig å finne dem i store nok mengder til at det er økonomisk gunstig å benytte seg av dem.
Metallene har nå for fullt kommet på den geopolitiske agendaen, på linje med andre vitale naturresurser.
Kina dominerer
For øyeblikket dominerer Kina industrien av sjeldne jordarter når det kommer til produksjon og ekspertise. Det beregnes at Kina utvinner 95 prosent av de sjeldne jordartene som brukes på verdensbasis. Det finnes store mengder av metallene i USA, hvor utvinningen også en gang var stor, men på grunn av priskonkurransen fra Kina har denne stanset.
Nå har imidlertid tilbudet til verden utenfor Kina blitt et problem. Kina reduserte kraftig sin eksport i fjor og i år for å bevare sine egne resurser. Dette så vel som nevnte embargoer har sørget for en kraftig prisøkning og følgelig økonomisk angst rundt om i verden.
Det kan også hende Kina strammer inn tilbudet av politiske årsaker, da Kina ønsker å dominere produksjonen av vindmøller, batterier og andre energiteknologier og trenger dermed å sikre sine egne resurser.
USA og Australia prøver seg
Hva hvis kineserne ruger på disse metallene og nekter å eksportere dem? Finnes det alternativer? Kanskje. To gruver for sjeldne jordarter utenfor Kina skal opp og gå i løpet av 2012. Den ene er i USA, den andre i Australia. Flere er planlagt. Molycorp Minerals, som startet opp tidligere i år, skal gjenåpne en gruve i Mojave-ørkenen i sydlige California, som stengte i 2002, og Lynas skal starte opp i Mount Weld i Australia. Det er imidlertid både teknologisk og økonomisk risiko ved dette, ettersom det estimeres å ta rundt fem til ti år å få i gang virksomheten av en gruve skikkelig. Et annet problem for ikke-kinesisk virksomhet er mangelen på ekspertise og en underutviklet distribusjonskjede for mineralraffinering og produksjon av sluttprodukter, som for eksempel magneter.