Mumiens forbannelse. En gang var den fryktet av arkeologer og omgitt av mystikk og overtro. Men det fantes sannsynligvis en jordnær biologisk forklaring. Og nå har soppen Aspergillus flavus, som i nyere tid har vært hovedmistenkt for den beryktede mumieforbannelsen, gjort et bemerkelsesverdig comeback. Denne gangen ikke som en gjenopplivet morder fra gamle graver, men som et overraskende effektivt kreftbekjempende stoff. Naturen ser ut til å ha en særegen sans for humor.
For hundre år siden, etter åpningen av Tutankhamons grav på 1920-tallet, og igjen på 1970-tallet, ved graven til den polske kong Kasimir IV, ble mange av forskerne som åpnet mumiegravene, syke og døde under mystiske omstendigheter. I ettertid har det kommet frem at det kan være en helt reell årsak til «forbannelsen» – sporer av soppen Aspergillus flavus. Forskere har antydet at sovende soppsporer kan beholde sin styrke i hundrevis av år, og at de kan ha forårsaket lungeinfeksjoner, særlig hos personer med svekket immunforsvar.
Fra gravkammer til laboratorium
Nå har en gruppe forskere fra Penn University i Pennsylvania, USA, snudd soppens beryktede rykte på hodet. Ved å modifisere et nylig identifisert molekyl som finnes i A. flavus, har de skapt en forbindelse som har vist seg å være like effektiv mot leukemiceller som enkelte godkjente legemidler. Molekylene som står i sentrum for disse kreftbekjempende egenskapene, kalles ribosomalt syntetiserte og posttranslasjonelt modifiserte peptider, eller RiPP-er.
Ved hjelp av en kløktig tilnærming som involverte genetisk analyse og deaktivering av spesifikke gener, oppdaget forskerne fire forskjellige A. flavus RiPP-er med en tidligere udokumentert struktur av sammenlåsende ringer. De fikk det klingende navnet asperigimyciner. To av disse unike molekylene viste lovende resultater mot humane leukemiceller uten ytterligere modifisering.
I tillegg fant forskerne ut at asperigimyciner kan forstyrre celledelingsprosessen ved å blokkere dannelsen av mikrotubuli – en viktig funksjon for den ukontrollerte celledelingen som kjennetegner kreft.
Neste skritt er å teste asperigimyciner i dyreforsøk. Sherry Gao, hovedforfatter av studien, oppsummerer det på en treffende måte: «Naturen har gitt oss dette utrolige apoteket. Nå er det opp til oss å avdekke hemmelighetene.»
Det viser seg altså at den fryktede mumieforbannelsen ikke bare var ekte, men at den faktisk inneholdt et medisinsk mirakel.
Kilder: Penn University, BigThink
