«Grønne” produkter – en myte

”Grønn elektronikk" er den nye hypen. Lavere strømforbruk er lik mer miljøvennlig. Jommen sa jeg smør.
Annonse
Annonse
forfatter

Det er mer fokus på miljøet enn noensinne. Dette gjelder ikke minst i bransjen for hjemmeelektronikk, hvor kravene til energiforbruk stadig blir strengere.

Lyd- og bilde-avdelingen ser stadig flere produkter som knapt bruker strøm i standby-modus, og hvitevarene merkes med både A+, A++ og nå A+++, etter hvor mye energi de konsumerer under bruk. Dette i seg selv er vel og bra. Alle monner dra, kan du si. Problemet mitt med det er at et produkt ikke kan kalles grønt bare fordi det bruker lite strøm. I mine øyne er denne merkingen mer for at vi i elektronikkbransjen i denne miljøbevisste tiden skal kunne gi oss selv et klapp på skulderen og sove godt om natten, enn at det hjelper miljøet.

Jeg er del av en bransje hvis største voldtekt mot planeten har med noe helt annet enn strømforbruk å gjøre: Nemlig forsøpling. Vi bruker og kaster som aldri før – og verre skal det bli. Det anslås av engelske Environment Agency (samme som Miljødirektoratet i Norge) at det internasjonalt produseres 20-50 millioner tonn avfall fra konsumentelektronikk. Min påstand er at det ikke først og fremst er forbrukernes feil.

Bruk og kast

Det er flere grunner til å kaste et produkt for å kjøpe nytt. Den ene er at elektronikkprodukter er laget for å holde ut garantitiden, men ikke lenger. Spesielt med bærbare produkter som mobiltelefoner kan du nærmest stille klokka etter det. Omtrent akkurat når klokka slår to år, begynner mobiltelefonen å streike. Den oppfører seg rart, vil ikke lade, skrur seg plutselig av, tegnruten slukker, osv.

Vi må tilbake til sent 90-tall, da mobiltelefonene tålte det ene og det andre. De kunne mistes i bakken daglig, folk brukte dem som opptrekker, i det hele tatt tålte de en støkk. Det som etter hvert sviktet var batteriet, og det skiftet man ut når den tid kom.

Mobiltelefonene har stadig blitt byggmessig dårligere, og dagens smartmobiler er verre enn noensinne. At reklamasjonstid på fem år ble banket igjennom tross masseprotest fra bransjen, hjalp lite, ettersom det ble ugyldiggjort av en klausul som sa at produktets forventete levetid likevel var to til tre år, noe som gjorde reklamasjonsretten utover dette verdiløs.

På 90-tallet tålte mobiltelefonene en støyt. Her Nokia 5110.

Det er ikke bare mobiltelefoner som har dårligere kvalitet enn noensinne. Det gjelder alt av forbrukerelektronikk. DVD- eller Blu-ray-spilleren vil ikke lenger lese platene. Forsterkerens strømforsyning ryker. Bare hvis man har betalt nok penger for produktet i utgangspunktet, er en reparasjon verdt prisen fremfor å kaste og kjøpe nytt.

For lave priser

Hvilket bringer oss til neste punkt. Prisene. Forbrukerelektronikk har blitt så billig at det nærmest kastes etter oss. Du kan få et komplett surroundanlegg med Blu-ray til under to tusen kroner! For få år siden kunne du glemme å få det til under ti tusen. En ting er at lydkvaliteten på de billigste anleggene suger, noe som i seg selv gjør at folk ønsker å kjøpe noe annet innen kort tid. En annen er at de går i stykker så straks du har blåst ut de to lysene på hjemmekinokaka.

Et surroundanlegg som dette, komplett med Blu-ray, er tilgjengelig for 1700 kroner.

Oversalg

En annen konsekvens med de stadig lavere prisene er at fortjenesten pr. produkt har blitt så dårlig, at importører og forhandlerer må selge enda flere produkter for å få inn samme fortjeneste som året før. Tar vi flatskjermer alene, sier tallene fra Stiftelsen Elektronikkbransjen at det blitt solgt over 3 (tre!) millioner LCD- og plasma-TV-er fra januar 2005 til desember 2010. Prognosene for 2011 er ytterligere 600.000 enheter. Med Norges to millioner husstander, er vi snart oppe i to TV-er pr. husstand i gjennomsnitt. Det er faktisk begrenset hvor mange TV-skjermer et typisk hjem har plass til, og hvor enn overbefolket denne verden begynner å bli, er det lite trolig at det kan selges så mange elektroniske produkter og duppeditter (3,8 millioner bærbare lydprodukter alene fra 2005-2010), hvis det ikke var for at mange av dem går i stykker, blir kastet og erstattet med nye.

Fra 2005 til 2010 har det gjennomsnittlig blitt solgt 1,5 flat-TV-er til hver eneste norske husstand. Og flere skal det bli.

Forbruksdeler

Kostnaden på forbruksdeler vitner om den kunstig lave prisen på selve produktet. Alle som har en blekkskriver vet hvor dyrt det er for nytt blekk i forhold til hva skriveren kostet i utgangspunktet. Og om du mot formodning må ha nytt batteri til mobiltelefonen eller kompaktkameraet, vil du fort merke hvor mye det svir i lomma å bruke 500-1000 kroner for et nytt batteri, kontra å kjøpe et kliss nytt produkt for litt mer penger. Mange velger å kjøpe nytt. Det gamle havner gjerne i søpla.

Håndtering av avfallet

Bransjen klapper seg selv på skulderen ved å tilby stasjoner for spesialavfall. Elektronisk avfall skal nemlig håndteres miljøvennlig. Jommen er vi flinke. Men hva betyr egentlig dette? Avfallet må nødvendigvis gå et sted. Det resirkuleres, sies det. Men ifølge tall fra avfallsbransjen gjenvinnes bare ti prosent. Det vil si at de resterende 18-45 millioner tonnene hvert år dumpes på forskjellige steder.

Sannheten er at mye søppel sendes ulovlig til Den tredje verden, da først og fremst Afrika. I følge en rapport av Christoph Smith fra Environment Agency antyder data fra tollmyndighetene at ”det ble eksportert 227 millioner tonn elektriske varer fra Storbritannia i 2008. Men på grunn av feildeklarering av innholdet og eksport av legitime elektriske varer, er det ikke mulig å anslå hvor mye EE-avfall som ble eksportert. Av de 227 millioner tonnene, ble 62 000 tonn eksportert til land i Afrika sør for Sahara. Gjennomsnittlig eksportverdi var ca. åtte kroner per kilo, noe som tyder på at lasten bestod av avfall snarere enn av varer for videresalg (fungerende varer).”

De rike bruker altså varene, mens de fattige overtar avfallet. Klapp på skulderen.

Tonnevis med elektronisk avfall eksporteres ulovlig til Afrika på årlig basis.

Lag skikkelige varer!

Min soleklare dom er at før bransjen kan snakke om såkalt ”grønne” elektronikkvarer, må den slutte å overprodusere billigskrot. Skrot blir fort til søppel, og uansett hvor forskriftsmessig avfallet håndteres, vil det alltid være bedre å forsøple mindre i utgangspunktet.

Produsentene må tilbake til å lage produkter som tåler at man ser litt hardt på dem før de går i stykker. Og gjerne få opp prisene til et nivå som gjør at det svir litt i lommeboka når varen skal erstattes med en ny. Slik kan avansen pr. solgte vare igjen kunne komme på et fornuftig nivå, mens konsumentene kan velge å reparere en ødelagt vare fremfor å kjøpe en ny. Jeg gjetter på at folk er villige til å betale mer for varene, såfremt kvaliteten og brukeropplevelsen er desto høyere.

Og om produsentene ikke er villige til å lage holdbare greier, så kan de i det minste ha anstendighet nok til å ikke kalle seg miljøvennlige.

/registrer deg for å lese denne artikkelen gratis

Vennligst bekreft før registrering

Jeg godtar Lyd & Bildes vilkår og betingelser. Jeg ønsker å motta nyhetsbrev og informasjon. Dette kommer kun noen få ganger i måneden. Du kan melde deg av når som helst.

eller registrer med e-post

Glemt ditt passord? Tast inn din e-post og du vil motta en link hvor du kan lage nytt passord.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 

forfatter

Geir Gråbein Nordby

(f. 1978): Journalist. Gråbein har aldri hatt noen heltidsjobb før Lyd & Bilde. Her har han til gjengjeld vært nesten halvparten av sitt liv, helt siden han i 2001 sendte jobbsøknaden til feil adresse (han ville opprinnelig til et innspillingsstudio ved samme navn). Gråbeins ekspertise er hovedsakelig innenfor hi-fi, hodetelefoner og hjemmekino, men det hender han glimter til med andre kvaliteter.
Annonse
Annonse

Les også

Når lanseringsfesten holdes på nett, så kan man like så godt gjøre det ekstravagant.
Acers chromebook-nyheter har mer kraft enn mange PC-bærbare.
Eksternt grafikkort gir den kompakte bærbare ekstra krefter til spill både hjemme og ute.
Raskere grafikk, raskere CPU, raskere skjerm.

Aktuelle tilbud

Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer prisvarsling, produktinformasjon og oppdaterte priser.
Nok engang flyttes premieren på den 25. James Bond-filmen.
Med enda en global strømmeaktør på det nordiske markedet tiltar kampen om strømmeabonnentene.
Strømmeforsterker som kan alt man ber om, og litt til.
Får økt rekkevidde og bedre plass
Skoda Enyaq iV har ankommet Norge, hvor 25 biler skal turnere rundt hos forhandlere frem til slutten av februar. Løp og se den!
I dag innsettes USA 46. president, og amerikanerne, verden og den frie pressen, kan legge et fire år langt mareritt bak seg.
I dag har den nye kompakt-suven Mercedes-Benz EQA offisiell verdenspremiere. Se video fra lanseringen her!
Gjør klar for enda raskere trådløst internett! Netgear Nighthawk RAXE500 er verdens første ruter med Wi-Fi 6E.
Nikolaj Coster-Waldau har hovedrollen i kommende dansk Netflix-film.
En gang var jakten på den beste lyden hobbyen til de fleste unge menn. Nå foretrekker de fleste å nyte musikk som bakgrunns-underholdning. De gamle dagene kommer aldri tilbake. Men nåtiden er likevel ikke så ulik fortiden.
Netflix har sikret seg Gal Gadots neste film.
Så mye lyd som mulig fra små kabinetter