Kvantedatamaskinen har i mange år vært datateknologiens hellige gral: En datamaskin som i stedet for å langsomt tygge seg gjennom endeløse rekker av nuller og ettall i sin programkode, kan kjøre alle mulige utfall på en gang og komme fram til resultatet. Problemet er bare at man maskiner av den typen hittil kun har eksistert som forsøksoppstillinger i forskningslaboratorier – hvor det så lang har vært vanskelig å bevise at de i det hele tatt fungerer.
Fram til i dag da IBM på CES i Las Vegas presenterte det de selv betegner som verdens første kommersielle kvantedatamaskin.
IBM Q System One er en 20 kvantebits-datamaskin i ulastelig design som skulle kunne romme alt som trengs for at en virksomhet kan begynne å eksperimentere med kvanteberegninger. Men noter deg ordet «eksperimentere», for det krever fortsatt en god porsjon sportsånd og vitenskapelig nysgjerrighet for å bruke den tre meter høye terningen til noe konkret. Og selv kvantedatamaskinen ligner en rekvisitt fra en fremtidsfilm er regnekraften forankret i nåtiden.
Kun en begynnelse
IBM Q System One inneholder 20 kvantebits. Til sammenligning hadde Googles D-Wave kvantedatamaskin – som vi har skrevet om tidligere – 28 kvantebits. Og til tross for at maskinens algoritmer var 35.000 ganger mer effektive enn tradisjonelle programmer, så var D-Wave likevel litt tregere enn en alminnelig stasjonær PC anno 2014. Samtidig er det også problematisk at «hjernen» i maskinen kun kan fungere når innmaten kjøles ned til en temperatur rett over det absolutte nullpunk (-273 grader celcius). Og da kun i 100 millisekunder om gangen.
Men det ser vilt ut. Og bare det at man har klart å utvikle teknologien til den grad det er mulig at maskinen (og dens massive kjølesystem) kan pakkes inn og selges, er en bedrift i seg selv. Og IBM lover at maskinen kan oppgraderes senere. Den tradisjonelle datamaskinen har jo også kommet langt siden de første IBM mainframe-maskinene ble lansert i 1952.
Les også: Verden går på kvantemekanikk
