Det føles nesten som å tre inn i en tidsmaskin når jeg ankommer Bang & Olufsens fabrikk i Struer, Danmark. En som går frem i tid, men jommen meg også tilbake.
For i tillegg til å lage fremtidsvisjonære produkter i aluminium, har den danske produsenten en fabrikk dedikert utelukkende til reparasjon og restaurering av gamle klassikere. Og dessuten en museumssal, hvor man kan beskue så å si samtlige kreasjoner på nært hold, inkludert spesiallakkerte utgaver av blant annet flaggskipet BeoLab 90. Og der, i et hjørne, står en gammel trådopptaker fra etterkrigstiden. Og den fungerer! «Tonmeister» Geoff Martin demonstrerte gledelig med et hjemmeopptak fra rundt 1950, av en mann som prater, og en kvinne som spiller piano og synger. Lyden er forbausende klar, for å være et opptak gjort på en syltynn ståltråd!
Over 500 arbeidere
Fabrikklokalene i Struer huser over 500 arbeidere, som jobber med alt fra design og akustikk til mekanikk og programvare. Det er med andre ord litt av en hjørnestensbedrift i en liten bygd med ti tusen innbyggere.
Historien henger samtidig tungt over fabrikken, som en gang ble bombet sønder og sammen av tyskerne under krigen. Grunnleggerne måtte brette opp ermene, og bygge det hele opp igjen fra bunnen av. Den stolte arven er i dag tydelig i veggene, der veteraner med opp mot 50 års ansiennitet daglig utfører rutiner som krever både kunnskap og tålmodighet.
B&O har en ansiennitetsvegg i foajeen – en Wall of Fame – hvor man får bildet sitt hengt opp den dagen man har jobbet der i 25 år. Det må være over tusen bilder der, med grunnlegger Peter Bang helt øverst til venstre – etterfulgt av en som tilfeldigvis bærer navnet F. Olufsen. Medgrunnlegger Svend Olufsen er derimot ikke på veggen, han rakk nemlig bare å jobbe der i 24 år før han tragisk døde under en operasjon. Ingen unntak der, altså…
Fabrikk 5: Mennesker, maskiner og lasere
Etter en innføring i fabrikkens interessante historie, vandrer vi videre inn i produksjonslokalene. Rett innenfor døra til Fabrikk 5 møtes jeg av et fascinerende skue, der roboter og 3D-printere utfører presisjonsarbeid ved siden av erfarne hender.
I den ene enden studerer ansatte aluminiumdeler under luper, på jakt etter den minste rift eller fare for korrosjon. I den andre freser industriroboter ut figurer og rammer ut av klumper aluminiumstykker, med kirurgisk presisjon. Sponet som blir til overs selges tilbake til leverandøren, slik at minst mulig går til spille i løpet av produksjonen.
Overalt summer det av aktivitet, og titt og ofte krysses vår veier av vogner ladet med halvfabrikater som skal videre til fresing, dreiing eller polering. Andre bærer ferdige produkter klar for kvalitetskontroll og pakking.
Titt og ofte ser jeg konturene av velkjente Beolab-høyttalere, alt fra de umiskjennelige kjegleformede Beosound 2 til de helt nye Beolab 8 og de monstrøse Beolab 90. «No pictures, please», var dessverre et gjennomgangstema.
Ingen snarveier til kvalitet
Det slår meg hvilken omhu og årvåkenhet alle prosesser krever. Enten det er plater av aluminium som poleres til speilblank finish, kretskort som loddes for hånd, eller lasere som etser tusenvis av mikroskopiske hull for å lage en baklyst logo – marginene er mikroskopiske.
Selv robotene må «lære» bevegelsene sine av mennesker først, gjennom en omstendelig prosess der handlingene spilles inn og gjøres om til kode. Deretter kan robotene gjøre samme prosess, og repetere i det uendelige. Og dermed kunne gjøre vanvittig komplekse handlinger, med presisjon over hver repetisjon som intet menneske kan mestre.
Bang & Olufsen koster mer
Dette er åpenbart ikke en fabrikk der man tar snarveier eller setter kvantitet foran kvalitet. Dette er sånt nitid presisjonsarbeid, og det slår meg: Selvsagt koster disse produktene mer penger! Det er ikke til å komme bort fra. Du får bare ikke dette resultatet fra en billigere prosess.
Jeg har snakket med folk som automatisk roper «svindel og bedrag» hver gang noe koster mer enn noe annet. I det er jeg ikke uskyldig selv, og ser for meg viktigperer kjøre rundt i Porsche eller Aston Martin. Det var derimot ikke noe slikt å skue på den store parkeringsplassen utenfor Bang & Olufsens lokaler. Selv ble jeg hentet på flyplassen i en knøttliten Volkswagen Up, og eskortert mellom fabrikkene i en Toyota Yaris. Jeg vet da vitterlig om flere sosialdemokrater med en mer ekstravagant livsstil enn dette…
Fabrikk 3: Innhentet av fortiden
Et sted historien står sterkt, er i modulservice-avdelingen i Fabrikk 3. Her utøves hva som kan virke som et nærmest utdøende håndverk, nemlig reparasjon og restaurering av eldre Bang & Olufsen-produkter.
Også moderne enheter som trenger et serviceettersyn passerer gjennom dette området. Men det som virkelig slår meg, er dedikasjonen til å holde vintage-modeller som Beogram-platespillerne og Beocord-kassettspillerne levende.
Her sitter teknikere med mikroskoper og loddeverktøy, og tøyer grensene for å reparere defekte kretskort og komponenter. B&O oppgir en suksessrate på utrolige 97 prosent!
– Vi har god suksess med de dyrere seriene, som er laget for å kunne repareres, sier guiden. – Vi har derimot ikke kommet like langt når det gjelder å reparere rimeligere produkter, som hodetelefoner og bærbare høyttalere. Det blir vårt neste mål.
Og det er da også logisk, at produkter hvor det er brukt lim i stedet for skruer, er vanskeligere å reparere. Det er helt sikkert mulig, men kanskje ikke i en slik effektiv prosess som jeg beskuer i Fabrikk 3. Ikke ennå. Det er likevel deilig å se en produsent med respekt for faget, og hvor man er i ferd med å gå fullstendig bort fra bruk-og-kast-mentaliteten som gjennomsyrer en stor del av elektronikkbransjen.
Når selv TV-er fra 80- og 90-tallet får nytt liv her, forstår jeg bedre hvorfor Bang & Olufsen fortsatt har så lojale fans. Det handler om holdbarhet på alle plan.
Et testrom til etterfølgelse
Til slutt fikk jeg en lytteseanse på Bang & Olufsens testrom, hvor «klangmeister» Geoff Martin ønsket meg velkommen. I det lydisolerte rommet var stillheten nesten øredøvende. Akustikkeksperten Geoff forklarte at rommet var bygget helt flytende; en boks-i-boks-konstruksjon, noe som eliminerte nesten all utenforliggende støy.
Da vi satt der inne, begynte jeg etter hvert å høre en svak susing. Geoff forklarer at dette sannsynligvis kom fra elektronikken som var slått på, men at det var så vidt hørbart nettopp fordi rommet i seg selv var så stille.
– Hvis du sitter her alene i 15 minutter, vil du begynne å høre blodet som sirkulerer inne i ditt eget hode, sier han. – Så stille er det her inne.
Han legger til at måleinstrumentene deres ikke klarer å registrere hvor stille det faktisk er i rommet; de når støygulvet i måleutstyret lenge før grensen for hva rommet selv produserer av lyd.
Jeg lar meg imponere over hvor stille og isolert rommet er. Her kan B&Os ingeniører teste prototyper under ideelle forhold, uten noen form for ytre forstyrrelser. Geoff er entusiastisk og lidenskapelig opptatt av akustikk og lyd, og får med et par Beolab 90 virkelig frem det spesielle ved dette spesialbygde testrommet.
Høyttalerne er bygget med en spesiell DSP-teknikk, som kansellerer refleksjoner fra rommet før de når lytteren. Jeg har aldri hørt dem så bra som i dette rommet, selv om forskjellen med og uten korreksjon er større i en helt vanlig stue.
En stolt arv
De ansatte jeg prater med, later til å mene det når de sier de har en kjærlighet til virksomheten og produktene. Det bærer da også Wall of Fame vitnesbyrd om, som fikk et nytt bilde på veggen samme dag som min omvisning. Jeg blir fortalt at riktig mange av dagens arbeidere har jobbet på fabrikken i over 40 år, og også en del over 50 år. Det er smått utrolig.
Jeg forlater Struer med en følelse av å ha sett noe unikt. Et sted der fortid og fremtid smelter sammen, men hvor mennesket fortsatt er avgjørende, selv i en stadig mer automatisert produksjon.
B&Os produkter fremstår forståelig nok som luksus. Men med lidenskapen, engasjementet og håndverket som ligger bak, skjønner man at man betaler for noe ekstra spesielt.
Mer info: bang-olufsen.com
