TEST: Bang & Olufsen Beolab 8

Bang & Olufsen er trofaste mot sin egen oppskrift. Noe som må oppfattes som en bra ting. Modellene skiftes ikke ut med tilfeldige motetrender, men oppdateres løpende i årevis – eller i årtier.

Beolab 8 er imidlertid helt ny. Så ny at vi er det første mediet i verden som har fått mulighet til å teste den.

Beolab 8 er den minste modellen i Beolab-serien, som består av aktive høyttalere til det fullvoksne stereo- eller surroundanlegget. I motsetning til Beosound-modellene som er selvstendige bordhøyttalere som ikke krever et stereopar.

Faktisk har Beolab 8 et ben i begge leirer, da én høyttaler kan fungere som bordhøyttaler på samme måte som Beosound 2 eller Beosound Balance, som begge koster omtrent det samme. Beolab 8 er imidlertid en ren monohøyttaler, mens Beosound 2 og Beosound Balance begge byr på en form for stereoeffekt eller romslig lyd.

Et trofe

Med sin sylindriske form, avrundede bunn og et kabinett i forgylt aluminium (fås også i sølv og sort) ligner Beolab 8 nærmest en slags pokal eller et trofe. Høyttaleren leveres med en sirkulær fot til plassering på et bord eller en skjenk. Det følger med metallskiver i sort, sølv og gullfarge til å legge på foten. Det finnes også stativer til gulvplassering og holdere til veggmontering. Frontgitteret fås i tre fargevarianter av eiketrelister samt i stoff.

Toppen av høyttaleren er dekket av sort glass, og touchpanelet for kildevalg og lydstyrke kommer til syne når hånden nærmer seg høyttaleren. Utover det kan Beolab 8 selvfølgelig også styres med Bang & Olufsens mobilapp (Android og iOS) og med Bang & Olufsens egne fjernkontroller (følger ikke med).

Uansett plassering skal stativet monteres ved hjelp av et Y-formet plastbeslag som klikkes fast på baksiden av høyttaleren. Det sitter umiddelbart stabilt nok, men det overrasker litt med en så primitiv løsning på en høyttaler som på alle andre måter er gjennomført i materialvalg og bearbeiding.

På baksiden finner man tre RJ-45-porter, to av dem til Ethernet og den tredje til Bang & Olufsens eget Powerlink-system. Det er også en USB-C-port som kan brukes til å overføre lyd, men de fleste vil sannsynligvis utelukkende bruke høyttalerne trådløst via Wifi, AirPlay 2 og Chromecast. Eller for den saks skyld Bluetooth, med de kvalitetsmessige begrensninger det medfører. Tidal Connect og Spotify Connect er også innebygd.

300 watt i alt

Inne bak eiketresgitteret finner man tre høyttalerenheter: en femtommers bassenhet, en tretommers mellomtone og en ganske liten 15 mm diskantdome. Bassen drives av en 200 W klasse D-forsterker, og mellomtone og diskant har hver 50 W til rådighet. I hvertfall i spissene – før de innebygde sensorene advarer signalprosessoren om at det er på tide å skru ned.

Beolab 8 er utstyrt med et system B&O kaller adaptiv bass-linearisering, som betyr at høyttaleren ved lave lydnivåer, har en lineær frekvensgang ned til 28 Hz. Det krever et betydelig boost i bassen. I takt med at man skrur opp lydstyrken, minsker basshevingen så den lille bassenheten ikke overbelastes. Bang & Olufsen opplyser at et par Beolab 8 kan gi et maksimalt lydtrykk på 104 dB, men at det maksimale nivået i bassområdet bare er 90 dB.

Beolab 8 har såkalt Beam Width Control, som betyr at høyttaleren kan bli mer eller mindre retningsbestemt. Det var et system som ble innført med den 25 ganger dyrere Beolab 90. Beolab 90 inneholder 18 høyttalerenheter som peker i alle retninger. Men hvordan gjøres det i en forholdsvis alminnelig treveishøyttaler? Ifølge produktmanager Casper Christensen, som er ansvarlig for Beolab-høyttalerne, skjer det ved å manipulere delefrekvensen mellom enhetene, da en mindre enhet har en bedre lydspredning ved en gitt frekvens – og omvendt. På den måten kan Beolab 8 med et trykk i appen, gjøres mer eller mindre rundstrålende.

Testeksemplarene ble levert med bordstativ. For å få dem opp i en passende høyde og samtidig få et bredere perspektiv enn TV-benken kunne klare, ble de plassert på mine vanlige høyttalerstativ. Det ville kanskje ikke bli verdsatt av designavdelingen, men det fungerte.

Enkelt oppsett

Oppsettet var eksemplarisk enkelt: Koble den første høyttaleren til strømnettet og la mobilappen oppdage den. Når høyttaleren er på det trådløse nettverket, utfører høyttaleren selv den automatiske romkorreksjonen. Begge høyttalerne ble satt opp og koblet til som stereopar på under et kvarter.

Som andre aktuelle Bang & Olufsen-høyttalere kan Beolab 8 spille musikk via Tidal Connect og Deezer. Spotify Connect støttetes også, men da Spotify fortsatt ikke tilbyr strømming i hi-fi-kvalitet, er det mindre relevant. Holder ikke utvalget, kan man strømme trådløst fra mobilen med Chromecast og Apple AirPlay 2. Bluetooth støttes selvfølgelig også.

Lyden av Beolab 8

Det er lett å undervurdere en liten høyttaler som ligner en gulvvase, men i motsetning til kollegaene i samme prisklasse, er Beolab 8 beregnet til stereobruk.

Som vanlig på høyttalere fra Bang & Olufsen er lydbildet behagelig og med en tendens i retning av det varme. Ikke buldrende eller mørkt – bare varmt og hyggelig. Foretrekker man en annen lydbalanse, kan man velge det i appen.

Bred eller fokusert lyd?

Med lydspredningen satt til Narrow i appen, har Beolab 8 et ganske nydelig stereoperspektiv og en likeledes nydelig dybde i lydbildet. Skal man sette fingeren på noe, kunne man ønske at lyden kom mer fri fra høyttalerne.

Med spredningen satt til Wide, bres lydbildet ut. Det gir en behagelig romfornemmelse, men samtidig går presisjonen i dybdeperspektivet tapt. Til bakgrunnsmusikk og lettere pop kan det være avslappende på den måten. Men høyttalerne spiller langt mer hi-fi i Narrow-innstillingen.

Lydstyrken er av naturlige grunner begrenset av størrelsen på bassenheten og kabinettet. Bang & Olufsen anbefaler at Beolab brukes i rom på 50 kvadratmeter. I min 25 kvadratmeter store stue var det ikke mangel på lydtrykk, selv om bassen i Right Hand Man fra Hamilton ikke virket så kraftfull, og tempeltrommene i Zhao Congs Moon Light On Spring River manglet kropp.

Jeg bruker ofte Disturbeds coverutgave av Sound of Silence som stresstest av høyttalere og forsterkere. I låtens siste halvdel blandes fullt orkester med vokal og akustisk gitar. Og i de aller fleste tilfellene mister elektronikken pusten og blander elementene sammen til en grøt av lyd.

Men ikke Beolab 8. Den store dynamiske forløsningen uteblir, men gitar og sang står klart i lydbildet. Det skyldes naturligvis at Beolab 8 er en aktiv høyttaler med separate forsterkere til de tre høyttalerenhetene. Så mens bassen kjemper en tapper kamp – og reddes fra overstyring av DSP-en – spiller mellomtone og diskant uanstrengt og rent.

Konkurrenter

Beolab 8 er de suverent billigste stereohøyttalerne fra Bang & Olufsen; de koster bare litt mer enn halvparten av Beolab 18. Og de låter aldeles upåklagelig. Men det er alternativer som gir en mer nyansert lyd. For eksempel koster Dynaudio Focus 20 XD bare litt mer. Eller man kan kjøpe en god strømmeforsterker som Lyngdorf TDAI-1120 og kombinere den med passive kompakthøyttalere: Buchardt Audio S400 MKII, PMC Prodigy1 – valgmulighetene er mange.

Konklusjon

Beolab 8 er et interessant produkt, som både beiler til stereolyttere og til dem som bare leter etter en attraktiv bordhøyttaler. Etter Bang & Olufsen-målestokk er den faktisk direkte billig. Den spiller både høyt og dypt – og til enhver tid behagelig. Komforten er på topp – og byggekvaliteten enda høyere. Har du allerede en bolig fylt med B&O og leter etter et par billige bakhøyttalere, er det ikke noe å tenke over. Men det er også en verden utenfor Struer, og man kan fint finne aktive trådløse høyttalere med enda bedre lyd til samme pris. Eller for den saks skyld kjøpe et helt anlegg med passive stereohøyttalere og en god strømmeforsterker.