Europapremiere for Jones and Cerreta

Det har vært mye «snakk» om Andrew Jones’ nye høyttalerprosjekt Jones and Cerreta og deres første produkt: den massive Troubadour, en overdimensjonert, monitor med avrundede hjørner på korte, stødige ben! Vi har skrevet om disse høyttalerne tidligere, men nå har de altså hatt europapremiere, på Take5-messen i Stockholm som arrangeres av Perfect Sense. Ja, egentlig kan man si at det var verdenspremiere, ettersom paret som spilte på Axpona-messen i Chicago tidligere i vår var noe av prototyper, mens paret som spilte opp i Stockholm kom fra den «vanlige» produksjonslinjen.

Andrew Jones trenger strengt tatt ingen introduksjon etter sin tid hos Pioneers luksusmerke TAD og før det som konstruktør hos KEF, med de koaksiale elementene som fellesnevner. I en periode jobbet han hos tyske Elac med egen utviklingsavdeling på den amerikanske vestkysten, og siden noen år hos amerikanske MoFi – det kjente gjenutgivelsesselskapets hifi-merke, og også her jobber han videre med den konsentriske prinsippet.

Jones and Cerreta

Det nye selskapet startet etter at Andrew traff den ene Cerreta-broren Jamie ved en tilfeldighet på et anlegg for vinylpressing i 2024, og kom frem til at de hadde samme smak for vinyl, rørforsterkere og høyttalere med høy virkningsgrad. Videre ble de enige om å starte opp et nytt, Los Angeles-basert selskap sammen med Jamies bror Bill. Jamie er en veteran innen den amerikanske musikkbransjen og Bill er elektroingeniør med solid erfaring fra Silicon Valley.

Og det er virkelig ingen alminnelig høyttaler, men nærmest et klassisk høyttalermøbel som minner om fordums hifi-dager, med kassen laget i solid valnøtt bortsett fra baffelen, som består av tykk, svartlakkert, buet MDF. Diskant og mellomtone består så klart av en konsentrisk konstruksjon hvis ytre element måler hele 10 tommer og diskanten i midten vel tilmålte 1,25 tommer.

Materialvalget er også klassisk, og står i skarp kontrast til high-tech-berylliumet fra TAD-tiden. Diskanten har en myk stoffdome, mens både bass- og mellomtonekonene er laget av papir. De to bassene har dessuten klassisk foldede oppheng. Det kjenner vi fra JBL og flere andre, men faktisk også fra TADs egne profesjonelle papirbasser fra før Andrew Jones kom til selskapet.
Verdt å merke seg er også at diskanten tar over ekstremt lavt, allerede ved 1 kHz. Overgangen mellom bass og mellomtone ligger på mer normale 120 Hz.

Concentric Field Coils

Gjennom det konsentriske elementet oppnår man den enhetlige punktformigheten i musikkpresentasjonen og stabil lydbilde, med selskapets egne ord: exceptional imaging, kjepphester ikke minst hos Andrew Jones. Til dette legger han nå til elektromagnetisk kraft gjennom DC-drevne feltspoler for å få ut maksimal dynamikk og tonal integritet fra elementet. Feltspoler er en gammel teknikk som ble forlatt da permanentmagneten (ferritt) kom frem som et betydelig mye billigere alternativ. Fordelene med den elektromagnetiske kraften finnes derimot fortsatt og brukes blant annet av franske Focal i sine Utopia EM-høyttalere. Feltspolenes regulerte DC-strømforsyning har separate bokser, én for hver høyttaler.

Feltspolene bidrar med dynamikk og kontroll hos 10-tommers koaksialen og de begge 12-tommers bassene har ikke just mye mindre imponerende motorsystem og får kraften fra underhengte neodymmagneter, hvilket ingen av delene tilhører vanlighetene, med etterstrebelsesverdige fordeler som en mer kontrollert konbevegelse og redusert forvrengning.

Høyttaleren er i grunnen en 3-veis bassreflekskonstruksjon med en nominell impedans på 6 ohm og angitt, nedre grensefrekvens ved 34 Hz. Her spiller nok den etterstrebelsesverdige høye følsomheten inn, som sikkert er prioritert foran maksimalt dyp og som havner på høye 95 dB, som man påpeker, målt i henhold til den internasjonale IEC-standarden. Høyttalerne måler 50,8×97,5×59,1 centimeter (med grill og medfølgende ben) og veier inn på modige 73 kilo stykket. Maksimal inngangseffekt er angitt til moderate 100 watt, hvilket nok er fornuftig med tanke på den høye virkningsgraden og at høyttalerne i stor grad er utviklet for å drives av rørforsterkere.

I virkeligheten

På Take5-messen hadde man tatt det der med rørforsterkning på alvor og til tross for et ganske stort og åpent rom, var det en liten integrert Jadis ÔDE som sto for forsterkningen, i og for seg med et par kraftige KT120-rør per kanal i push-pull og angitte 2×25 watt i ren klasse A. Også RIAA-trinnet DPMC EVO kom fra det franske selskapet som ble matet med analogt signal fra en J.Sikora Aspire med en Ikeda 9TS-pickup. Et sted i racket skal også en Lumin X2 nettverksspiller ha gjemt seg og kablene kom fra Esprits Gen.X-serie.

Men det råder ingen større tvil om at det var høyttalerne Troubadour som var hovedfokus for meg og resten av lytterne. Det er et par imponerende kreasjoner som virkelig tar rommet i besittelse, så vel visuelt som musikalsk. Det er aldri lett å uttale seg om lyd og enda mindre så lydkvalitet på messer, med tanke på de ukjente, ofte ikke optimale rommene og kringutstyr man ikke har 100 % kontroll på.

Men, det tar likevel ikke mange takter musikk før man forstår at dette er noe veldig spesielt, da høyttalerne virkelig tar musikken, rommet og publikum i et fast grep direkte, med en granittfast presentasjon som brer seg ut over rommet, som det føles, helt uten anstrengelse. Ja, fast og kontrollert men også uanstrengt er vurderinger som henger igjen og en nærmest totalt sammensatt homogenitet hva gjelder så vel tonalitet som spredning. En kort lytting som helt klart ga mersmak og ønsker om en fortsettelse, med mer gitte forutsetninger og egen musikk på spillelisten.

Med tanke på teknikk, byggekvalitet og finish overlag føles prislappen på 389 000 svenske kroner ikke altfor avskrekkende, om enn det så klart er en svært respektinngytende sum penger. Foreløpig er messearrangøren Perfect Sense den eneste forhandleren i Skandinavia: perfect-sense.se.