Klasse A forsterkere er en anakronisme. Alt skal bruke så lite strøm og være så effektivt som mulig. Men klasse A forsterkere er ikke i nærheten av å være politisk korrekt. Og godt er det. For det er noe eget med den silkemyke, organiske måten å spille musikk på, som gjør det ineffektive klasse A prinsippet så tiltalende før ørene.
Gryphon Mephisto Solo er monoutgaven av Mephisto, og koster det dobbelte, 840.000 kroner for å være eksakt. Nei, det er ikke en null for mye. De koster det.
Da skal man selvsagt forlange at det låter deretter, og skal man tro Gryphon, er det meste gjort for at dette skal lokke himmelsk lyd ut av høyttalerne dine.
De veier 108 kilo stykket, og bruker 80 (!) bipolare transistorer og en kondensatorbank på 1,000,000 microFarad, for å levere 200 w i 8 ohm. Eller opp til 800 w i 2 ohm.
Gryphon har ikke falt for fristelsen – som så mange andre gjør – å brokoble en stereoforsterker, for å doble effekten, og samtidig øke forvrengning, doble inngangsimpedansen, og halvere dempingsfaktoren. Kort sagt, skape problemer i kjølvannet av en snarvei til mer effekt.
Solo er riktignok basert på Mephisto i stereoutgave, men er bygget som en monoversjon, bare basert på samme kretsløpstknikk. Resultatet i følge Gryphon, er dobling av strømkapasiteten, litt øking av effekt (opp 25 w fra 175 w), halvering av forvrengning, og dobling av dempingsfaktoren.
Med to slike i hus, trenger man både god plass, og separate 16 A strømkurser, men det er en liten investering sammenlignet med prisen på et par Mephisto Solo monoforsterkere.
