Surroundlyd er ingen ny tanke. Ideen om å gjenskape et lydbilde med både bredde og dybde går helt tilbake til stereolyden ble født. Denne ideen manifesterte seg i form av kvadrofonisk lyd på 1970-tallet.
Kvadrofonisk lyd dreier seg om fire uavhengige lydkanaler med hver sin høyttaler plassert i hvert av rommets fire hjørner. I dag vil vi kalle dette 4.0 surround.
Kvadrofonilyd ble introdusert av RCA Records i april 1970, da i form av Quad-8 eller Quadrophonic 8-Track Tape (senere forkortet som Q8). Quad, som konseptet ble kalt på folkemunne, holdt seg ikke bare til 8-Track, men ble senere også tilgjengelig på LP-plater og spolebånd, og ble også eksperimentert med i kringkasting.
Ingen standard
Ettersom LP-mediet var det mest kommersielle musikkmediet, var kvadrofonilydens suksess avhengig av å kunne implementeres i dette formatet. Dette var en svært teknisk affære, og det ble eksperimentert med flere varianter. Noen produsenter satset på en diskret gjengivelse av de fire kanalene, hvilket krevde en helt egen pickup til platespilleren. Andre gikk for Peter Scheibers matrisebaserte gjengivelse, med de fire kanalene slått sammen til to, for så å bli dekodet tilbake i andre enden (forløperen til Dolby Surround).
Ingen vinnere
Kvadrofoni-racet var en formatkrig uten vinnere. Avspillingsutstyret var svært kostbart, og når det ikke var kompatibelt med alle innspillinger, ble forbrukerne sittende på gjerdet. Til noen plater måtte du ha en Sansui-platespiller for å få kvadrofonisk lyd, andre innspillinger krevde en fra JVC, og så videre. Felles for alle platene var at folk kunne bruke sin gamle platespiller og nyte alle kvadrofoniplater i vanlig stereo. Noe nesten alle gjorde, hvilket punkterte hele formatkrigen.
Det ble også laget kvadrofoniske spolebåndopptakere, uten at disse klarte å skape noe mer interesse rundt lydformatet.
Kvadrofonisk radio
På 70-tallet ble det også gjort eksperimenter med kvadrofonisk radiokringkasting (som for eksempel med en Cliff Richard-konsert på BBC). Det tok aldri av. En av de lengstlevende kvadrofoniske radiostasjonene var Quad 102 ½ i Sarasota, Florida. Gjennom mesteparten av 70-tallet sendte stasjonen et kvadrofonisignal fordelt på to radiofrekvenser med hvert sitt stereosignal. Folk trengte to vanlige radioreceivere. Disse ble stilt inn på hver sin frekvens for å spille alle de fire kanalene samtidig.
Juridisk tvist
Kvadrofoni gikk dukken før 70-tallet var omme, men formatet Dolby Surround som oppsto like etterpå, bærer mye av det samme prinsippet. Faktisk sloss matrisekvadrofoniens far Peter Scheiber mot Dolby i retten fra 1983 og helt frem til 2002, fordi han mente at Dolby hadde stjålet konseptet. Den siste anken ble avvist av høyesterett i 2002, men Scheiber fikk likevel en Emmy-pris i 2003 for sin ”enestående prestasjon innen teknologisk utvikling”, med prisen for Development of Surround Sound for Television – som han måtte dele med Dolby og Fosgate.
