Etter nesten 50 år i hi-fi-bransjen har Naim endelig bestemt seg for å bygge sin egen platespiller – i begrenset opplag. Og vi som kjenner Naim vet at den ikke kunne bli billig.
Det er ikke at vinyl er fremmed for Naim. Den engelske produsenten har både RIAA-forsterkere og dessuten den tonearmen Aro, som mange mente var blant de beste armene og dessuten rimeligere enn sine direkte konkurrenter.
Men nå kommer endelig Naim med sin egen platespiller. Det vil si, komplett pakke, med drivverk, pickup, RIAA-forsterker, arm og strømforsyning – en annen type komponent Naim er viden kjent for. Til selve platespilleren har Naim fått låne ingeniørene og verktøyene hos Clearaudio.
Detaljer
Naims designsjef Simon Matthews har lagt mye vekt på eksklusive detaljer. Eloksert svart aluminium som møter lysende logoer i klar akryl er umiskjennelig Naim som vi kjenner det. Og siden logoene lyser i hvitt i stedet for typisk Naim-grønt, aner vi klart paralleller til deres flaggskipforsterker Statement.
En drøm
En Naim platespiller har i følge pressemeldingen vært i planene til Naims tekniske direktør Roy George i mange år. «Etter utallige timer på tegnestadiet fikk de gode designideene hans endelig springe ut i live i samarbeid med de tyske vinylspesialistene hos Clearaudio.»
Og videre:
«Målet har vært å få en lydmessig pakke med lett gjenkjennelig Naim lydsignatur. Fraspark, rytme og timing, med et stort fokus på detaljer og en rik musikalsk spillemåte som bare må oppleves!»
Platespilleren: Naim Solstice NVS TT
Selv i sine strømforsyninger og digitale nettverksspillere er Naim opptatt av å fjerne uønsket mekanisk vibrasjon, noe som i hvert fall er viktig i avansert mekanisk konstruksjon som en platespiller. Derfor er tallerkenen i tung aluminium med høy masse, og denne igjen ligger på et ekstremt presist magnetisk lager for å unngå uønsket friksjon og dessuten bidra til presis hastighet.
Man har lagt egne akustiske kanaler i basen, for å avlede uønsket energi og dermed sørge for maksimal ytelse for både tallerken og tonearm.
Motoren er selvkalibrerende med beltedrift, og den analyserer hele tiden hastigheten på tallerkenen for å holde hastighetsvariasjoner til det absolutt minimale.
Platespilleren drives av en ekstern strømforsyning, for ytterligere stabil drift.
Tonearmen: Naim Aro
Klassikeren Naim Aro hadde sin storhetstid på andre halvdel av 1990-årene, men ble kansellert i 2010. Når Naim nå igjen børster støvet av armen, så er det med tydelige – og forhåpentligvis hørbare – oppgraderinger.
Armen – som opprinnelig var så stiv at den omtrent var umulig å bøye med ren håndkraft – har nå blitt oppgradert med både karbon og wolfram for å øke stivheten ytterligere, og dessuten gi den lavere masse.
Den nye armen er enklere å justere armhøyde og azimuth på Nye ARO tilbyr enkel justering av armhøyde og horisontalvinkel (azimuth), og har en meget presis og lineær magnetisk løsning for bias-vekt (Antiskate). Pickuper kan festes med både 3 og 2 punkter.
Pickupen: Naim Equinox MC
I settet kommer også en Equinox MC pickup med avansert MicroLine-slipning av diamanten. Dette skal gi ekstra god kontakt med rillene. Slipingen er modellert med avansert dataprogram, og skal være veldig nært formen til kuttehodet som skjærer vinylplatene. Noe som igjen skal gi spesielt god presisjon på høye frekvenser og transienter.
Nålearmen i metallet bor med svært lav masse og høy stivhet, skal videre sørge for meget presis avlesning. Selve huset er i internt dempet eloksert aluminium, og alle delene i motoren er ekstra godt festet for maksimal positiv energioverføring.
Strømforsyningen: Naim Solstice NPX TT PSU
Dedikerte strømforsyninger er noe Naim kan, da de ønsker renest mulig strøm – uansett om det er en DAC eller forsterker som står på menyen. Eller altså en platespiller.
NPX TT PSU, som den heter her, er i virkeligheten to strømforsyninger i samme kabinett: en til platespilleren, og en til RIAA-forsterkeren (phonosteget). Naim mener det er kritisk å separere de to, og har jobbet mye med å få det til uten å måtte montere dem i hvert sitt kabinett.
Strømforsyningen huser Naims avanserte DR spenningsregulatorer, en overdimensjonert trafo og kondensatorbanker. Mekanisk avkobling er stikkord her, og dessuten isolasjon av elektromagnetisk interferens. Strømmen leveres til komponentene via multipinskabler.
RIAA-forsterkeren: Naim Solstice NVC TT
Naim er kjent for sine platespillerforsterkere, også kjent som RIAA-forsterkere eller phonotrinn. Superline MC er den råeste de har i sortimentet i dag. Solstice-RIAA-en er inspirert av nettopp Superline, men har fått noen egen nyvinninger på kjøpet.
Solstice sitt dedikerte phonosteg er det første til å ta i bruk DR-kretser internt i kretsdesignet. Med Klasse-A forsterking og presise filterkretser skal NVC TT være ekstremt støyfri, med meget lav forvregning.
«Det eneste du hører er lyden fra platene dine!» hevder Naim.
MM- og MC-delen er helt separert med egne forsterkerkretser og med 16 motstands- og kapasistetsvalg. Man har hele 256 ulike innstillinger for MC-pick-up-er, så her må du holde tungen rett i munnen!
Sammen med strømforsyningen loves vi et ekstremt rent og dynamisk signal, «med tonnevis av Naims gjenkjennelige PRAT. (Pace, rythm and timing.)»
Tilsammen skal alle disse komponentene gå opp i en høyere enhet, og som vi kjenner Naim så kan det heller ikke bli dårlig. Eller billig.
Pris og tilgjengelighet
Naim Solstice platespillerpakke er begrenset i opplag til 500 på verdensbasis. Levering starter nå til sommeren, og prisen blir ikke småtteri: 200.000 kroner! Ingen av komponentene selges separat.
Les mer: naimaudio.com
Hvordan kan bruken av wolfram, ett av de aller tyngste metallene som finnes, redusere vekten på tonearmen?
Hmm, skal jeg gjette er det brukt mer karbon og mindre wolfram, slik at totalen likevel blir lettere.
Etter det jeg kan se var verken wolfram eller karbon i den opprinnelige armen, begge materialene har kommet til. Det ser ut som at noe er «lost in translation».
Vekten skal jo ikke være «minst mulig», den skal være riktig og tilpasset pickupen.
Jeg gjetter på at karbon er brukt for å øke stivheten uten å øke vekten på selve armrøret, mens wolfram er brukt i den statiske delen av armen, for å øke massen. Det kan også hende at det er lagt inn en liten dash wolfram i hodet, for å få høy nok vekt for å få riktig egenfrekvens på systemet, etter at armen har blitt for lett pga karbonfiberrøret. Det er uansett en gunstig løsning å lage alt som kan finne på å vibrere så stivt og lett som mulig, for å løfte egenfrekvensen opp til en frekvens det er mindre energi. På den måten blir det mindre vibrasjoner i selve røret, men allikevel riktig egenfrekvens i systemet arm/pickup.
Det er også mitt inntrykk, og mener det er det man leser ut ifra hva jeg har skrevet: «– har nå blitt oppgradert med både karbon og wolfram for å øke stivheten ytterligere, og dessuten gi den lavere masse.»
Det jeg mente å kommentere var at hvis man har puttet på en stor dose karbon, men bare en mindre mengde wolfram, så vil man kunne oppnå lavere vekt enn tidligere likevel. Det står jo ingen sted at det er 50/50 karbon og wolfram. 🙂