Hvis du naivt gikk og trodde at nettleseren din bare var et praktisk lite program for å lese nyheter, sjekke nettbanken og se på kattevideoer, er det på tide å justere verdensbildet. Google har nemlig fått den geniale ideen at vi alle har et brennende behov for å kjøre deres kunstige intelligens lokalt på maskinene våre. Og de har tilsynelatende vurdert at behovet er så viktig at det er best å ikke spørre om lov først.
Saken er nemlig den at Google Chrome i all stillhet laster ned en massiv fil på godt 4 gigabyte. Filen bærer det kryptiske navnet weights.bin og gjemmer seg dypt inne i en skjult mappe kalt OptGuideOnDeviceModel på datamaskinen din. Bak det nerdete navnet skjuler det seg i virkeligheten Gemini Nano, som er den lokale utgaven av Googles språkmodell for kunstig intelligens.
Det var den uavhengige datateknikeren og personvernforkjemperen Alexander Hanff som nylig blåste i alarmfløyten og avslørte atferden, som teknologimediet Engadget etterpå har kunnet bekrefte ved selvsyn. Og uansett om man er begeistret for KI eller ikke, er fremgangsmåten mildt sagt oppsiktsvekkende. På intet tidspunkt dukker det nemlig opp en boks som spør brukeren om lov til å laste ned den enorme filen.
Mobildata i faresonen
Hva betyr dette for deg som vanlig forbruker? Først og fremst spiser det 4 gigabyte av hardisken din. Har du en romslig gaming-PC, merker du det knapt. Men sitter du med en eldre bærbar med en liten SSD, kan 4 GB fort være dråpen som får begeret til å renne over – og operativsystemet til å miste pusten på grunn av plassmangel.
Det helt store problemet oppstår imidlertid hvis vi ser på dataforbruket. Ikke alle har et lynrask og ubegrenset fibernett. Hvis Chrome plutselig bestemmer seg for å laste ned 4 gigabyte data i bakgrunnen mens du for eksempel sitter på hytta og har koblet datamaskinen til mobilens hotspot, kan den månedlige dataplanen din få seg en skikkelig smell. For ikke å snakke om skrekkscenarioet: At nedlastingen starter mens du er på utenlandsreise og betaler for roaming til en saftig pris. Det kan reelt sett ruinere deg før du overhodet oppdager at nettleseren er i gang med å fremtidssikre seg selv.
Gjelder dette alle enhetene dine? Du kan puste lettet ut hvis du primært bruker mobiltelefonen. Utrullingen av Gemini Nano via nettleseren er foreløpig rettet mot desktop-versjonen av Chrome og treffer datamaskiner med Windows, macOS og Linux. På Android-siden er Gemini allerede bygget inn som en app, så der foregår ting på en annen måte.
Maskinen godkjennes i det skjulte
Når skjer alt dette i praksis? Chrome skanner i bakgrunnen maskinvaren din – som prosessorkraft, grafikkort og mengden RAM – for å vurdere om maskinen overhodet er i stand til å kjøre KI-modellen. Blir datamaskinen godkjent av Googles usynlige dommerpanel, venter nettleseren bare på et øyeblikks stillhet. Hanff har dokumentert på en Mac (med god internettforbindelse) at Chrome kan opprette mappen, laste ned den 4 GB store filen og pakke den ut på under et kvarter – alt mens datamaskinen i praksis bare står urørt på en nettside. Du trenger ikke engang å ha rørt ved én eneste KI-funksjon i nettleseren.
Den vanskelige jakten i Windows
Hvis du nå tenker at du bare kan slette filen, så tro om igjen. Sletter du weights.bin, vil du oppleve en lettere skremmende hardnakkethet fra Googles side: Chrome laster den umiddelbart ned igjen kort tid etter.
Det er heller ikke akkurat enkelt å gjennomskue om man overhodet er blitt rammet. Som vi selv erfarte her på redaksjonen under en test på en Windows-maskin, er det som å lete etter en nål i en digital høystakk. Man må grave dypt i systemmappene for å finne filen, og forsøker man å få oversikten i nettleserens skjulte chrome://flags-meny, er indisiene for om filen faktisk er lastet ned eller slått av, mudrete og utrolig uklare.
Knappen som kommer for sent
Ifølge Google selv er modellen rullet ut for å drive sikkerhetsfunksjoner lokalt uten om skyen. Og vil man spare plassen, kan man angivelig slå funksjonen av i Chrome. Men her oppstår den kognitive dissonansen:
Innstillingen som faktisk lar deg takke nei til funksjonene, aktiveres nemlig samtidig med selve overføringen. Knappen eksisterer altså reelt sett først i Chromes brukergrensesnitt når de 4 gigabytene allerede er på vei ned på harddisken din. Det er litt som å bli tilbudt en fallskjerm tre sekunder etter at man er blitt skjøvet ut av flyet.
Og selv når muligheten endelig dukker opp, må man frem med forstørrelsesglasset. Man skulle tro at kontrollpanelet til en plasskrevende kunstig intelligens lå et logisk og tydelig sted, men funksjonen er gjemt langt nede i en sidemeny under punktet System i nettleserens generelle innstillinger. Det er et sted de færreste vanlige mennesker noen gang befinner seg, og absolutt ikke der man instinktivt leter etter av-knappen til et uregjerlig KI-eksperiment man ikke visste eksisterte.
Er det lovlig i Europa?
I tillegg til å være utrolig irriterende kan atferden meget vel vise seg å være ulovlig på våre breddegrader. Alexander Hanff vurderer at den stille nedlastingen er et brudd på ePrivacy-direktivet, som krever uttrykkelig og informert samtykke for å lagre data på en brukers enhet, med mindre det er strengt nødvendig for en tjeneste brukeren selv har bedt om. Siden Chrome allerede har fungert i 17 år uten en innebygd KI-modell, er dette neppe tilfellet.
At teknologiselskaper presser nye funksjoner ned over hodet på oss, er forventelig. Men å ekspedere 4 gigabyte data over på disken for deretter å gjemme angreknappen i en obskur undermeny er, pent sagt, ganske frekt.
Kilder: Google, Engadget, ThatPrivacyGuy
