Er tiden inne for å bytte til Linux?
Spørsmålet er ikke lenger teoretisk. Det stilles over middagsbordet i familien. Det stilles i innkjøpsavdelinger over hele Europa. Og det stilles av folk som ikke har det minste lyst til å lære et nytt operativsystem.
De har bare en datamaskin som Windows 11 ikke vil vedkjenne seg, og en prislapp på en ny som har blitt ubehagelig høy siden i fjor.
Og for å føye spot til skade risikerer man til og med at den dyre nye datamaskinen ikke engang er kraftig nok til å kjøre Windows 11.
Det korte svaret på spørsmålet om pingvinens tid er kommet, er: ja, det er på tide å vurdere det. Det lengre svaret er at det kommer an på omstendighetene.
Regnestykket har endret seg
Minne har blitt en luksusvare. Siden de gode gamle dagene for ett eller to år siden har forbrukerprisene på DRAM blitt mangedoblet.
I begynnelsen av juni kostet det billigste 32 GB DDR5-settet på lager i USA knapt 375 dollar (ca. 2.400 kroner). AMD advarte på Computex i år om at prisene først normaliserer seg i 2028, og IDC forventer at PC-er, nettbrett og smarttelefoner stiger med opptil 20 prosent frem mot nyttår.
Produsentene reagerer som produsenter gjør. TrendForce beskriver at noen produsenter skrur ned minnespesifikasjonene for å holde systemprisen nede. Resultatet har vi selv beskrevet mer enn én gang: nye Windows-maskiner med så lite minne at de ikke er særlig hyggelige å bruke.
Og mens produsentene leverer dårligere maskinvare for å spare på prisen, har kravene fra operativsystemet vokst. Windows 11 med Copilot om bord lar seg ikke nøye med mindre enn 16 GB.
Det er her Linux kommer inn i bildet. Den gamle bærbare fra 2018 med 8 GB om bord, som Windows 11 ikke vil ha, fungerer problemfritt med en moderne Linux-distribusjon.
Innlogging er ikke lenger problemet
Og det har blitt lettere å leve med Linux. Det som i årevis avgjorde saken, er ikke lenger et argument. Bank, offentlige tjenester og digital post kjører i dag i nettleseren, og godkjenningen skjer på telefonen.
Hvilket operativsystem datamaskinen kjører, har dermed blitt uinteressant for den delen. Det samme gjelder kontorarbeidet: LibreOffice kan alt det de fleste bruker Microsofts kontorpakke til. Og blir den digitale hjemlengselen for sterk, kan du kjøre nettutgaven av Microsoft 365 i nettleseren.
Linux kan til og med prøves uten å røre harddisken. En USB-nøkkel med et live-system starter maskinen opp i Linux – uten å installere noe som helst på maskinen. Og hvis du ikke er overbevist, fjerner en omstart alle spor.
Spillene var den siste unnskyldningen
Tidligere var populære spill stengt land for Linux. Men takket være kompatibilitetslaget Proton, som er en del av Valves nye Steam Machine, kan de fleste spill spilles på den Linux-baserte konsollen.
Og hvor mange gjør egentlig det?
Færre enn overskriftene antyder. Linux-mediene kunne denne uken melde at Linux passerte 10,65 % i Nord-Amerika i juli. Men utslaget skyldes først og fremst et utslag i målemetoden. Reelt har nivået ligget mellom tre og fem prosent globalt i et par år.
Her hjemme er det enda lavere. StatCounters siste månedstall for Danmark setter Linux til 2,7 %, mens Windows står for 65,8 %.
Norge ligger nesten dobbelt så høyt med 4,5 %, Sverige ligger midt imellom på 3,3 %.
I Europa som helhet kjører 4,7 % av datamaskinene Linux. Danmark er altså det nordiske landet som er lengst fra å bytte. Retningen er til gjengjeld den samme overalt. Fra 2022 til 2024 doblet Linux markedsandelen sin. Uten markedsføringsbudsjett og uten en eneste ferdig maskin på hylla i elektronikkjedene.
Det offentlige går foran – men går ikke hele veien
Både her hjemme og i resten av Europa vil man gjerne gjøre seg fri av Microsofts dominans. Men i praksis gjelder det bare kontorpakkene. Slik er LibreOffice overalt på vei inn på kontorene i den offentlige administrasjonen. Men det gjelder bare kontorpakken. Windows vil fortsatt være operativsystemet.
Hvorfor ikke bare hoppe i det?
Tre ting står igjen, og ingen av dem er tekniske.
Du kan ikke gå inn i en elektronikkjede og kjøpe en bærbar med Linux forhåndsinstallert. De som vil ha det, må installere selv eller kjøpe hos en spesialist.
Maskinvaredrivere for for eksempel skrivere og skannere har blitt mye bedre, men er fortsatt det svake leddet.
Og det ene uunnværlige programmet kan avgjøre alt. Det kan være Adobes grafikkpakke, et regnskapsprogram, tilpasningsverktøyet til høreapparatet eller broderiprogrammet til symaskinen.
Bak dem alle ligger det samme spørsmålet. Når noe stopper opp, hvem ringer en vanlig bruker til?
Og likevel
For fem år siden krevde spørsmålet en forklaring: hva er Linux? I dag er svaret for nesten alle vanlige oppgaver at det fungerer.
Barrierene er ikke lenger tekniske. De er kommersielle. Det er ingen som selger det, det er ingen som installerer det, og det er ingen å ringe til. I hvert fall hvis man ikke kjøper en profesjonell utgave av Linux.
Er tiden inne?
Har du en gammel maskin som trues av tvungen pensjon, er det gratis – og kanskje til og med morsomt – å prøve. Men hvis du er ute etter en ny PC med Linux, så lykke til med å finne en forhandler som vil ta imot pengene dine.
