På en hylle hjemme på kontoret står en Dell XPS M1330 fra 2007. Den blir sjelden slått på, for Core 2 Duo-prosessoren har for lengst mistet gnisten til moderne internettbruk. Likevel har jeg ingen planer om å kaste den. Med sin børstede aluminium, slanke profil (for sin tid) og fantastiske tastatur var den et stykke industrielt design som signaliserte kvalitet. Den var ikke «smart». Den var bare et utmerket verktøy.
Spol frem til 2024 og 2025. Da PC-bransjen kollektivt bestemte seg for at et «godt verktøy» var for kjedelig. Nå måtte alt være «KI-PC-er».
Microsoft ledet an med Copilot+ og dedikerte taster på tastaturet for en assistent som kunne hjelpe oss med alt vi ikke visste at vi trengte hjelp med. Og samtidig økte de prisen på Office 365-pakken på grunn av den ekstra innebygde KI-en. Og maskinvareprodusentene fulgte etter med løfter om at nevrale prosessorer (NPU-er) ville revolusjonere hverdagen vår.
Kunder kjøper ikke basert på KI. Det forvirrer nok mer enn det hjelper dem.
Men revolusjonen uteble. Og nå har bakrusen gjort sitt inntog.
Kundene stemmer med lommeboken
Det viser seg at forbrukerne er helt likegyldige til om den bærbare datamaskinen har en «sjel» av silisium. De vil bare ha en god skjerm og et batteri som varer hele dagen.
Dell, som var med på laget og prøvde å omprofilere hele porteføljen sin under generiske navn som Dell Pro og Dell Premium, har nå måttet spise sitt gamle markedsføringsmateriale. Og det smakte ikke godt. På årets CES-messe innrømmet Kevin Terwilliger, Dells produktsjef, det vi andre har følt på lenge:
«Kundene kjøper ikke basert på KI», sa han, og la til at KI nok forvirrer kjøperne mer enn det hjelper dem.
Det er en erkjennelse av dimensjoner. Dell har derfor valgt å gjenopplive XPS-navnet, som de ellers hadde gravlagt i januar 2025. Og takk for det. For XPS-merket har historisk sett stått for nettopp de dydene som min gamle 2007-modell representerer: Fysisk kvalitet fremfor programvaregimmicker.

NPU-en er en løsning uten problemer
Problemet med «KI-PC»-fortellingen er ikke at kunstig intelligens er ubrukelig. Kunstig intelligens er et godt verktøy for alt fra bildebehandling til programmering. Problemet er ideen om at vi trenger dedikert maskinvare i de bærbare datamaskinene våre for å kjøre den.
Når produsentene snakker om KI-PC-er, refererer de til den innebygde NPU-en (Neural Processing Unit). Men sannheten er at NPU-enheten ofte er den svakeste spilleren på laget når det gjelder de tyngste oppgavene der KI virkelig gjør en forskjell.
Jeg liker KI, men den kan gjerne bo i skyen, der den kan hjelpe meg når jeg ber den om det.
Dette ble altfor tydelig da jeg testet bærbare gaming-maskiner for noen måneder siden. Selv i maskiner med de nyeste prosessorene, «født for kunstig intelligens», var det fortsatt det gode, gammeldagse grafikkortet (GPU) som gjorde det tunge arbeidet. I referansetester var GPU-en betydelig raskere på KI-beregninger enn den mye omtalte NPU-en.
Og hvorfor ofre maskinvare for å få KI-beregninger utført i selve enheten? I Microsoft Office-pakken jeg betaler for, er jeg tvunget til å betale for en masete KI-assistent som hele tiden byr på seg selv med en standhaftighet som ikke er sett siden Mr. Clippy. Og den bor i skyen. Det samme gjelder KI-en Firefly, som bor i Adobe Creative Cloud.
Produsentene argumenterer med sikkerhet og personvern (som om!), men bortsett fra noen få spesialiserte KI-apper fra hver produsent, er det mer enn sparsomt med applikasjoner som utnytter innebygd maskinvare-KI. Det være seg i NPU-en eller GPU-en.
Tilbake til røttene
Med gjenopplivningen av XPS-serien ser det ut til at Dell – og forhåpentligvis resten av bransjen – vender tilbake til sine røtter. De nye modellene fokuserer igjen på byggekvalitet, vekt, batterilevetid og skjermkvalitet.
De har til og med droppet de mye omtalte berøringspanelene uten fysiske knapper som de prøvde å introdusere i 2022, og gått tilbake til et ordentlig sett med funksjonstaster. Det viser seg at når du trenger å jobbe, er fysisk tilbakemelding fra en tastaturknapp verdt mer enn all haptisk tilbakemelding og lysshow i verden.
Det er en seier for sunn fornuft. En bærbar PC skal ikke være min venn, min co-pilot eller min kreative partner. Den skal være en solid, pålitelig plattform hvor jeg kan være kreativ.

Jeg liker KI når den hjelper meg med å strukturere data eller oversette tekster. Men den kan gjerne bo i skyen, hvor den kan hjelpe meg når jeg ber om det. Jeg trenger ikke at den er innebygd i hver eneste transistor som et påtrengende salgsargument.
La oss få tilbake de «dumme» datamaskinene. Datamaskiner hvor pengene brukes på aluminium, glass og gode taster, i stedet for på markedsføring og overflødige prosessorer. Min gamle XPS fra 2007 var kanskje dum sammenlignet med dagens standarder. Men den visste i det minste hva den var: en datamaskin. Og det var mer enn nok. Og den kunne kjøre både Battlefield og Counter-Strike også. Ikke dårlig for en 13-tommers lettvekter.
