TEST: Marshall Bromley 150

Alle som sier at en liten partyhøyttaler er en selvmotsigelse, har ikke hørt den lille Marshall Bromley 150. Den aller minste høyttaleren i Bromley-familien ser ut som en bærbar gitarforsterker, og det er den faktisk også.  Men først og fremst er det en kompakt partyhøyttaler, med mer enn nok kraft til å leve opp til navnet. 

Partyfaktoren er høy for en så liten høyttaler. Den er ikke større enn at den kan gjemme seg bak en stabel med vinylplater. Med vekten rett over 6 kg, prisen rett over 5000 kroner, og de kompakte målene, stiller Bromley 150 i samme klasse som Soundboks Rider, JBL Partybox 130 og Sonys nye ULT Tower 5.

De er alle kapable til å levere et solid lydtrykk, og samtidig levere god lyd. Med forbehold om Sony-høyttaleren, vel å merke, siden vi har til gode å teste akkurat den modellen i ULT-serien.

Marshall Bromley 150

Marshall Bromley 150 er som sine større søsken, kledd i sort med forsterkninger i kanter og hjørner. Den er også sprutsikker. Et fjærbelastet håndtak er montert på oversiden, og man kan feste en skulderrem til høyttaleren. På undersiden har høyttaleren feste for PA-stativ, og den kan kobles sammen med flere i appen. 

På siden er Marshalls klassiske bryterpanel plassert, med alle kontrollene man trenger. Her stiller man volum, bass, diskant, volum og effekt på de to inngangene på baksiden, og her slår man også av og på LED-lysene på fronten. Bromley 150 har nemlig to innganger for gitar, mikrofon og instrumenter på baksiden, så den kan faktisk fungere som en bærbar gitarforsterker. Høyttaleren har også USB-C-kontakt for lading av mobilen, og minijack både inn og ut. På fronten er det en batterindikator som lyser opp når høyttaleren er slått på.

Som leder oss til det avtakbare batteriet. Det har en oppgitt batteritid på 40 timer pluss, og kan enkelt byttes ut med et fulladet batteri når man er på farten. Marshall opplyser også om at bare 20 minutters lading skal være nok til cirka fem timers spilletid.

Høyttaleren har også Marshalls M-knapp, som kan konfigureres til å slå på strobelys, dempe lyden eller ikke gjøre noe. 

Marshall-appen er relativt enkel og begrenser seg til valg av funksjon og tilkobling til andre høyttalere med Auracast. Siden høyttaleren er utstyrt med bass- og diskantkontroller, får man ikke noe EQ i appen.

360-lyd og – litt – appstyring

Som de større høyttalerne i serien byr også Bromley 150 på 360-graders lyd i stereo. Her er et basselement på 6,5 tommer med en passiv 7,5-tommer, som tar seg av trykket i bassen, men fire 2-tommers fulltoneelementer gjør resten av jobben. To av disse er plassert på baksiden, og det er derfor Marshall kaller det for True Stereophonic 360°

Tre forsterkere driver det hele, og Bromley 150 har 90 W effekt til bassen og 55 W til de andre høyttalerelementene. Det skal gi et lydtrykk på 97 dB, 3 dB lavere enn Bromley 450, men som vi oppdaget, er det mer enn nok lyd til at Bromley 150 med rette kan kalles en partyhøyttaler.

Forbløffende potent

Den kompakte Bromley 150 leverer ikke helt det samme lydtrykket som den like kompakte Soundboks Rider. Marshall-høyttaleren har heller ikke Soundboks-høyttalerens saftige bass, men den leverer et varmere lydbilde. Her får man i stedet en bassgjengivelse som favoriserer rytmisk vekt foran lydtrykk, og en varm klang som kler både vokaler, piano, gitarer og faktisk også strykere.

Jepp, hvem skulle trodd?

For den lille høyttaleren klinger nemlig godt. Bromley 150 leverer bassen på Kham Mesliens Ta confiance med forbløffende fylde. Det er godt med trøkk bak strengene på den store kontrabassen, og det samme trøkket forsvinner ikke når jeg bytter til Robyns Blow My Mind. 

Bassen på Robyns dansbare låt får mer enn nok vekt til at folk vil vrikke seg umiddelbart ut på dansegulvet. Det samme kan jeg garantere med Madonnas Danceteria, som formelig velter ut av den lille høyttaleren som et løpsk lokomotiv. 

Hvis man mener at den fikser en Marshall Kilburn III eller en JBL Boombox 4 like godt, så er det feil. For Bromley 150 spiller både høyere, tøffere og bedre. Bassen på Holly Humberstones Cruel World er strammere på en Soundboks Rider, men av en eller annen grunn lyder den fetere på Bromley 150.

Gitarklangen på Luke Combs’ « I Ain’t No Cowboy» lyder litt ullent og klangen er litt innestengt, men demper man bassen ett hakk og jekker opp diskanten tilsvarende, løfter man mellomtonen tilstrekkelig til at gitarklangen kommer bedre fram i lydbildet. Det samme gjelder på Combs’ versjon av Tracy Chapmans « Fast Car». Litt justering av bass og diskant hjelper på gjengivelsen av vokalen, og det klinger riktig fint av slagverket og bassen i bakgrunnen. 

Jeg nevnte strykere, og jeg tuller ikke når jeg sier at det lyder fint på Bromley 150. Liveopptaket med Emma Kok som synger « Voilá», sammen med Johann Strauss Orchestra ledet av André Rieu, lyder forbausende nært fra den lille høyttaleren. Det er helt legitimt å ønske seg en mindre farget vokal, men det fungerer fint her, og strykerne i orkesteret får god hjelp av høyttalerens fine, fyldige klang. Det lyder aldri skarpt eller spisst fra en Bromley 150.

Det er en veldig god ting når man ønsker å spille høyt.

Konklusjon

Marshall Bromley 150 er en kompakt partyhøyttaler med 360-graders lyd, avtakbart batteri og den kan doble som gitarforsterker. Med 97 dB og varm klang leverer den rytmisk bass og god gjengivelse av musikk, over et stort register. Den begrenser seg praktisk nok ikke bare til å spille godt på partymusikk. Dens varme og fyldige klang, kler mange sjangre, og mange vil klare seg lenge med en høyttaler i så kompakt størrelse, så lenge den er like kompakt som en Bromley 150.