TEST: REL Classic 99

Vi har hørt kresne hifi-entusiaster si at de ikke liker subwoofere. Men med ett stort unntak: REL. Hvorfor? Jo, den walisiske, siden 20 år USA-eide basseksperten hadde fra start en egen filosofi om hvordan en separat bass skulle samspille med høyttalerne, men også rommet.

Allerede fra starten i 1992 hadde man derfor utelukkende modeller med nedoverrettede elementer, og grunnen var enkel: Et element med en presis avstand fra gulvet har ikke bare potensial til å gi forutsigbar basshåndtering, men også bedre romkobling siden bassen spres jevnere i rommet.

En annen av REL sine særegenheter var de flate, raske (kort løpetid/group delay) filtrene og at man koblet inn bassen via forsterkerens høyttalerutganger. Å la subwooferen få samme høynivåsignal som høyttalerne var også bassguruen Arnie Nudells (Infinity, Genesis) patentløsning for best mulig bassintegrering. REL sine rent analoge filtre uten DSP sammen med direktkoblingen til høyttalerutgangene var selvfølgelig også en måte å få rask og transientrik bass.

Comeback!

Men i takt med hjemmekinoboomen (og amerikansk eierskap!) forsvant denne typen store, tunge trekabinetter med nedoverrettede, portede elementer nesten helt fra REL sitt modellprogram. Fram til for noen år siden. Da kom Classic 98, en flott retromodell med nedoverrettet 10-tommer som med sin høye kasse lignet Strata III fra nettopp 1998. Men bare utvendig, for den nye modellen hadde lukket kasse og forsterker på 300 watt, altså tre ganger så mye som 90-tallsmodellen.

At kassen er lukket går hånd i hånd med firmaets moderne modeller som i prinsippet alle er lukkede, selv om flere også har passive radiatorer.
Forrige høst kom Classic 99 – 40% større med en 12-tommer nedover, drevet av 450 watt. Akkurat som den mindre modellen handler det om en enkel og grei, men solid møbel i flott valnøttfiner og med resonansdød kasse med vegger på hele 32 millimeter.

Elementet har stålchassis, ekstra stor magnet og veldig lett, men dempet og avstivet membran i en sandwich av to forskjellige, spesiallaget papirmaterialer. Med høyttaleren følger 10 meter av firmaets spesielle høynivåkabel med tre løse ledninger i den ene enden – venstre/høyre pluss og en til jord – og en Neutrik Speak-on-kontakt i den andre.

Baksidepanelet har RCA- og Speakon-innganger med hver sin volumjustering sammen med filterjustering og faseomkopler. Til slutt finnes også en RCA-inngang for LFE fra surroundforsterker som går forbi subwooferens innebygde filter.

Anbefalt hjørneplassering

REL gir omfattende instruksjoner for hvordan bassen skal plasseres og justeres. Man anbefaler hjørneplassering siden det både gir færre romsresonanser, men også opptil 9 dB forsterkning fra vegger og gulv. Det avlaster elementet som ikke trenger å jobbe like hardt og dermed gir renere lyd.

Også personlig har jeg alltid synes at man lettest får til en jevn og balansert lyd med en hjørneplassering. Særlig hvis man bare har én subwoofer og velger en lav deling.

I stereosammenheng anbefaler REL alltid lavest mulig filtrering (lavpass). Lavbassen skal kjennes, ikke høres, og i stedet fungere som fundament for å gi lyden riktig klangbalanse og på den måten forsterke helhetsopplevelsen. Derfor pleier man å anbefale å la hovedhøyttalerne gå uten filtrering og i stedet forsiktig snike opp subwooferen i frekvens og nivå til de to systemene akkurat begynner å overlappe hverandre. Her blir selvfølgelig fasen (0°/180°) viktig, og den er riktig når bassen høres fyldigst ut. Ved feil fase slukker bass og sidehøyttalere hverandre ut rundt delingsfrekvensen. En vanlig felle er også at man deler bassen for høyt og har for høyt nivå. Med REL er dette ekstra viktig å få riktig, siden bassfilteret er flatere enn vanlig for å være raskt, og subwooferen derfor blander seg mer inn i hovedhøyttalernes lyd.

Noe helt spesielt

Når man først har fått det til og setter seg ned for første låt, innser man umiddelbart at dette er noe ekstra. Det er nemlig noe veldig overbevisende over hvordan REL klarer å forstørre lydlandskapet, men også gi lyden fastere form i rommet. Joda, dette kan man få med andre basser, men riktig innstilt klarer svarten i REL å skape en klangbunn som ikke bare gir musikken kropp, men merkelig nok også en forsterket følelse av selve innspillingsakustikken.

Det viser bare hvor mye en ren og luftig bass forsterker realismen og på velgjorte innspillinger tar fram en følelse av lokalets rom og størrelse. Snarere enn magegruvende midbasskick handler REL om å både gjenopprette klangbalansen og gjøre musikken mer fysisk konkret og troverdig.
De fleste basser gjør musikken fysisk, men hjørneplassert og lavt filtrert har REL en evne til å få grep om rommet og helt omgi deg med dyp basssverte. Hvor godt den kan integreres med sidehøyttalerne og rommet, beskrives best av hvordan både jeg selv og kolleger ved flere anledninger har begynt å lytte til forskjellige høyttalere, uvitende om at REL-bassen var tilkoblet, og vært veldig fornøyde med det både fyllige og solide resultatet…

Det er den beste karakteren en aktiv subwoofer kan få, at man ikke vet at den er tilkoblet, før den igjen kobles fra.

Det er dessuten ingen treg sak, for REL var fjærlett og responsiv nok til ikke å sakke etter selv sammen med ultraraske YG Talus eller Avantgarde Colibri.
Classic 99 gir med andre ord luftig, ren bass som virkelig kan vise hva den duger til og som klarer å få grep helt ned til drømmegrensen 20 hertz!

Tekst: Mats Meyer-Lie

Konklusjon

REL Classic 99 leverer fantastisk bassforsterkning etter beste mulige old school-oppskrift, som med sin nedoverrettede 12-tommeren og 450 watt leverer luftig romfyllende bass av beste merke, som fyller opp selv større rom. For best mulig resultat anbefales hjørneplassering og lav deling, for best mulig integrasjon med stereohøyttalerne.