TEST: Marshall Stockwell III

Formen på bærbare Bluetooth-høyttalere har satt seg, kan man trygt si. De er som oftest avlange, enten litt avrundede eller mer firkantede, ikke minst for å spre lyden så mye som mulig til sidene og få maksimal stereoeffekt ut av en svært begrenset størrelse. Blant de mest typiske merkene og modellene kan vi nevne JBLs litt større Charge- eller smidigere Flip-modeller, som har et rundere formspråk og også kan stilles på høykant. Eller hvorfor ikke Marshalls tilsvarende litt større Middleton- og smidigere Emberton-høyttalere, med et mer tradisjonelt formspråk.

Men så finnes det høyttalere som skiller seg ut fra den vante (design)veien, og en av de som skiller seg mest ut er helt klart nettopp Marshalls Stockwell-høyttaler, som nå er inne i sin tredje generasjon. Den ligner i prinsippet ikke på noe annet på markedet og må sies å utgjøre et formmessig utropstegn, med sin høye og ikke så dype form, noe som også gjør den ekstremt bærbar via den medfølgende, utskiftbare bærereimen. Litt som en håndveske, om man tillater sammenligningen. I tillegg til bærereimen kan også batteri, front- og bakgrill samt silikonhylsteret byttes ut, hvis eller når det skulle trenges.

Utfordringer & muligheter

Det valgte formspråket byr på både utfordringer og muligheter når det gjelder det grunnleggende lyddesignet. Siden Marshall jobber med sin 360-graders lydspredning, har de valgt å ha et fulltoneelement på hver side av høyttaleren, altså et fremoverrettet til høyre og et bakoverrettet til venstre (eller høyre, hvis man snur på høyttaleren…), og målet er en så ensartet lydopplevelse som mulig, uavhengig av hvordan man er plassert i forhold til høyttaleren. Disse 1,75-tommerne har inverterte domer og for størrelsen ganske kraftige oppheng.

I bassen sitter et fremoverrettet 3-tommers element med en temmelig hard membran som får hjelp av et like stort, passivt element på baksiden, med et stort, mykt og foldet oppheng og myk kon. Forsterkningen er selvfølgelig klasse D-basert med 2 x 31 watt til fulltoneelementene og hele 65 watt til subwooferen. En utfordring i utviklingsarbeidet var å få nok plass til slavebassens konutsving, derfor har generasjon 3 blitt litt tykkere sammenlignet med forrige modell, noe som også gjør at den står ganske stødig, selv om den kan «hoppe» litt med bassrik musikk på høyt volum… Noe som skiller seg ut på Stockwell III er den lange batteritiden på drøye 40 timer, samtidig som den kan fungere som powerbank for telefonen eller padda via den samme USB-C-kontakten. På sedvanlig Marshall-vis finnes også en 3,5 mm-kontakt for analog tilkobling. Siden Stockwell III er tenkt å kunne være med i prinsippet overalt, er den vær-, vann- og støvbeskyttet i henhold til IP55, noe som betyr at den skal tåle selv kraftig regn og støv, men ikke å bli senket ned i vann.

Kontrollene på toppen har blitt oppgradert, og her finnes nå den dedikerbare Marshall-knappen og den taktile lille vippebryteren for play og sporvalg, i tillegg til Bluetooth-tilkobling, av/på samt de større dreiebryterne for volum, bass og diskant, akkurat slik det ofte er på Marshalls litt større produkter. Siden designet så åpenbart flørter med gammeldagse transistorradioer, kunne de godt ha satset på en kombinert volumbryter med integrert av/på-funksjon, etter min mening, men det er virkelig en bagatell, mer et nerdete ønske!

Bluetooth-versjonen er 5.3 med støtte for SBC, AAC og LC3, men også Auracast for å kunne spille av materiale fra Auracast-sendere, som for eksempel selskapets egen lille Auracast-boks Heddon. For å låte bra også på lavt volum finnes det en dynamisk loudness-funksjon som også jobber motsatt vei og begrenser den dypeste bassen ved virkelig høye nivåer. I appen kan man også kompensere for ulike typer plasseringer og velge mellom ulike EQ-innstillinger.

Herlig følgesvenn

Jeg har levd av og på med Marshall Stockwell III i noen uker nå, og må si at det er en på mange måter herlig høyttaler! Nettopp fordi den er såpass lett (1,3 kg) og smidig, blir den med uansett hvor man går, i hvert fall på egen tomt, og skal man på en lengre tur, går den lett ned i vesken eller sykkelkurven. Lydkvaliteten ligger med tanke på pris og størrelse på et virkelig høyt nivå, med en tonalt nøytral og korrekt musikkgjengivelse og svært god håndtering av prateradio, som for eksempel nyheter, med god definisjon og klarhet i lyden.

Stereofølelsen er god, men sitter man rett foran høyttaleren, blir lyden fra det venstre, bakoverrettede fulltoneelementet noe mer dempet gjengitt, men det er ikke noe man tenker over ved daglig bruk; det viser seg først når jeg virkelig vil kontrollere dette i sluttfasen av testingen. Den spiller også mer enn nok bass for det meste av materialet jeg har matet den med, men det er klart at på virkelig høye nivåer komprimerer den en del. Jeg vil også si at lyden er overraskende åpen og detaljert.

Sammenlignet med den cirka 25 % dyrere, mer konvensjonelt oppbygde Middleton II, er bassen mer beskjeden, og sistnevnte har også litt bredere og tydeligere stereo når man sitter rett foran begge høyttalerne. Delvis på grunn av den større høyden opplever jeg derimot lyden fra Stockwell III som litt høyere og åpnere, litt mer frisluppet, vil jeg si. Rent estetisk og praktisk synes jeg Stockwell III vinner på i prinsippet alle parametere, og i valget mellom disse to ville jeg uten tvil valgt denne, ikke minst på grunn av følelsen og hvor lett den er å ta med seg. Som en liten håndveske!

 

Konklusjon

Det er vel bare å innrømme at det er mye følelser involvert når det gjelder Marshall Stockwell III, da den er så herlig å håndtere og ta med seg uansett hvor man trenger å lytte til musikk eller prateradio. I løpet av sommeren har den vært med på utflukter, til sommerstuen, altanen og bringebærbuskene, der flere av konkurrentene føles klumpete å håndtere, selv Marshalls egne høyttalere. Stockwell liksom ber om å bli løftet opp og tatt med! Lyden den presterer er også imponerende med tanke på format og bestykning, og det meste av musikk gjengis på en helt okei måte, med mer enn nok støtte for det meste jeg har spilt.