Jeg kjenner folk som har brukt 50 000 kroner på en TV og 3000 på lyden. De sitter foran en 85-tommers storskjerm, mens lydkilden ser ut som noe rørleggeren har glemt igjen. «Den har Dolby Atmos,» sier de stolt og peker på et klistremerke på toppen. Det har den ikke. Den bare later som. Den er en luftgitar med røket streng.
Jeg forstår at man blir fristet, og det er ikke uten grunn at vi har testet så mange lydplanker. Det er enkelt, og det funker. Og de beste av dem gir jo en viss illusjon av ekte kino. Men de fleste av dem eksisterer for å se ryddig ut. Ingen klaging fra partneren. Ingen kabler å forklare, ikke noe utstyr å lære seg. Men det er ikke hjemmekino.
På tide å gå opp et nivå?
Fotball-VM står på trappene. Du har skjermen, du har invitert kompiser, og bestilt pizza. Skal du virkelig høre åpningskampen gjennom et plastrør som får den gigantiske sandormen i Dune 2 låte som Den lille larven Aldrimett? Eller vil du flytte Colosseum kino inn i stua, med all kraft og fysikk det innebærer?
Da må du gjøre det ordentlig. Som med høyttalerne jeg har for hånden her. Nemlig et fullt 5.1-system fra Arendal Sound, basert på den nye 1610-serien. Og det skiller seg ut allerede før du slår det på.
Arendal Sound 1610 er voksne beist
Å kalle fronthøyttalerne for Bookshelf må være en gal professors verk. Fronthøyttalerne 1610 Bookshelf 8 er nesten 50 cm høye og veier 16 kilo per stykk, med en åttetommers bass i hver. Jeg kjenner flere gulvhøyttalere som spiller svakere enn disse.
1610 Slim 8 bruker jeg her som surroundhøyttalere, selv om de er konstruert for å fungere like bra som hovedhøyttalere. De kan henges på veggen og er halvparten så dype som Bookshelf 8, men har samme bredde og høyde. Ellers har de både samme bestykning og ambisjoner som sine større søsken.
1610 Center 8 er en stor senterhøyttaler som deler grunnsignatur med Bookshelf 8, men har dobbel basskraft med to 8-tommere. Det er masse kraft og godsaker i Arendal-senteren. Senterkanalen skal ikke undervurderes; her er nesten alt av dialoger, men også veldig mye av lydbildet ellers ankres i senter.
Tanken bak 1610-serien (året da Arendal fikk handelsrettigheter) er å prise seg under 1528-flaggskipene, men likevel levere mye av samme teknologi. Treveiskonstruksjon, karbonmellomtone, aluminium-magnesium-diskant i egenutviklet bølgeleder og kabinetter i HDF. Hovedforskjellene fra 1528 ligger i magnetkonstruksjonen bak basselementet, frontplaten som ikke lenger «svever» foran kabinettet, og noe enklere delefilter.
Bass fra 1723 Subwoofer 2S
Til dypbassen falt valget på 1723 Subwoofer 2S. Dette er den lukkede versjonen av Subwoofer 2V, som vi nylig testet med flott resultat i en gruppetest med et par storvokste konkurrenter. Samme forsterker (1200 watt Avalanche 1200 IQ), samme to 13,8-tommers elementer i push-push-konfigurasjon hvor de jobber mot hverandre og kansellerer kabinettvibrasjoner. Forskjellen ligger i kabinettet: 2S er lukket og betraktelig mindre. Den lukkede konstruksjonen gir en jevnere avrulling i dypbassen og er mye lettere å plassere i et rom, særlig nær en bakvegg eller i et hjørne. Du mister noe av den voldsomme, eksplosive dynamikken fra det ventilerte 2V-kabinettet, men får igjen i form av en jevnere og mer kontrollert bassrespons.
På baksiden sitter et display med tilgang til sju parametriske EQ-bånd, delefrekvens, fase og inngangsnivå. Appstyring via Bluetooth gjør justeringen enklere – kjekt når displayet sitter mot veggen.
For anledningen har jeg fått ikke én, men to subwoofere til test. Dersom kompromisset i rent lydtrykk er veldig merkbart i forhold til bassrefleksvarianten, har jeg et ess i ermet.
Skikkelig elektronikk
Hovedhøyttalerne har moderat følsomhet og krever en del av forsterkeren. Senteren er litt mer følsom, men du får ingen glede av det: når den skal nivåmatches mot de mer tungdrevne frontene, trimmes den uansett ned igjen.
For anledningen bruker jeg Marantz AV 20 og AMP 20. Forsterkersettet har i overkant mange kanaler til å drive et 5.1-system som ikke kan biampes, men poenget er at jeg vet forsterkersettet har kraft og oppløsning nok til å ikke være en bremsekloss. Du kommer like langt med AV 30 og AMP 30, eller en godt voksen integrert surroundreceiver eller -forsterker.
Delefrekvens mellom høyttalere og subwoofer setter jeg likt på alle kanaler. 80 Hz, rett og slett. Forsterkersystemet har både Dirac Live og Audyssey MultEQ XT32 romkorreksjon. Valget faller her på Audyssey, og da med bare minimal korreksjon (nivå, avstand, delefrekvens). Da er jeg sikker på at det er høyttalerne og ikke korreksjonen jeg lytter til.
Du kan få Arendal Atmos
1610-serien har ingen dedikert Atmos-høyttaler til liggende eller takmontert bruk, men hvis du vil bygge ut til å få mest mulig ut av immersive-formater som Atmos og DTS:X, må du enten ty til Arendals rimeligere 1961-serie eller den dyrere 1723-serien. Jeg ville nok gått for den rimeligere modellen 1961 Height, som er en kompakt 2-veis lukket høyttaler med en 5,5-tommers mellomtonebass. Den vinklede undersiden gjør at den henger korrekt vinklet mot lytteposisjon når den monteres høyt på vegg eller i taket. Eller den kan som et kompromiss legges på fronthøyttalerne og spille lyden opp i taket, som så reflekterer den ned igjen på lytteren.
Lyden av 1610 5.1
Jeg har fått litt dilla på Daredevil, og hadde akkurat kommet til sesongavslutningen på Born Again da Arendal-pakken sto klar. Forventningene var store. Skuffelsen kom raskt. Dialogene var tynne, og forvrengninger jeg aldri har lagt merke til før, sto plutselig klart frem. Også på F1: Drive to Survive var stemmene tynne og spisse. Jeg begynte å lure. Hadde jeg satt opp noe feil? Var høyttalersystemet bare overpriset?
Så setter jeg på åpningsscenen i The Dark Knight. Bankranerne snakker innestengt og dølt, akkurat slik en mann med klovnemaske skal høres ut. Anlegget gjør jobben sin – det avslører bare alle de andre som ikke har gjort sin. Den norske dubben av Matilda-musikalen (barna velger den, jeg tier) bekreftet mistanken: dialogen ligger som et slør oppå lydbildet, tilsynelatende spilt inn i et studio på lavbudsjett.
Et godt anlegg avslører forskjeller mellom innspillinger. Et dårlig skjuler dem. Jeg har testet høyttalere i tjuefem år og glemmer det fortsatt innimellom.
Når åpningsscenen i Intet nytt fra Vestfronten dundrer ut i rommet, er all tvil borte. Regnet, den fjerne tordenen, missilene som flyr over hodet – alt sitter som det skal. Dialogene er klare og løftes tydelig ut av miksen. Selv uten Atmos-takhøyttalere løfter lyden seg fra rommet, fordi Slim 8 henger over ørehøyde og leverer nok luft og rom uten å høres anstrengt ut. Når miksen er bra, så kvitterer Arendal med brask og bram, og minner meg om hvorfor det er så gøy med skikkelig hjemmekino.
Bass og mere bass
To suber av typen 1723 Subwoofer 2S er ikke et tilfelle av «mer er bedre». Det er i stedet at to gjør noe én ikke kan. Joda, du får noen desibel ekstra overskudd, men det er bonus. Hovedpoenget er at bassen kobler seg bedre til rommet og blir jevnere på alle sitteplasser. Retningsbestemt bass slutter å være noe å bekymre seg for, og du får fleksibilitet i plasseringen på kjøpet. Sett den ene foran ved fronthøyttalerne og den andre bak sofaen. Eller mål deg fram og plasser nummer to der den første har sine verste kanselleringer. Eller velg enkleste oppskrift: én bak hver fronthøyttaler, gjerne presset inn i hjørnene. Da må du korrigere frekvensresponsen etterpå, ellers blir hjørneforsterkningen et problem heller enn en gevinst.
Med to lukkede 2S i drift får jeg mye av den samme tyngden som én ventilert 2V leverer alene, i tillegg til den jevne, kontrollerte responsen lukkede kabinetter er kjent for. På krigsfilmer treffer trykkbølgene med autoritet. På musikk låter kontrabass og det dypeste registeret på et flygel myndig og finmasket på én gang.
1610 Bookshelf 8 og Slim 8 som stereohøyttalere
Jeg har testet Bookshelf 8 i stereo før, og konkluderte med at de gir gulvhøyttaleres autoritet i stativformat, men holder litt igjen i diskanten. Med to 1723 Subwoofer 2S på 80 Hz delefrekvens forskyves bildet. Eksperimenter gjerne ned til 60 Hz, uansett får høyttalerne arbeidsro i mellomtoneområdet når subwooferne overtar dypbassansvaret, og lydbildet åpner seg på en måte jeg ikke hørte fra Bookshelf 8 alene. Det låter autoritært og uanstrengt på samme tid, og mangelen på luft jeg påpekte i stereotesten, blir mindre uttalt når Bookshelf 8 slipper å bære hele bassen selv. Den dypere bassen skaper også en kontrast til diskanten, som gjør at høyttaleren oppleves åpnere.
Slim 8 er faktisk ikke først og fremst tenkt som bakhøyttalere, men skal klare seg fint som fronthøyttalere både i surround og ren stereo. De slanke kabinettene krymper bassen en anelse og kutter litt på det dynamiske overskuddet. Men sammenlignet med de fleste vegghengte konkurrenter er de for muskelbunter å regne. Der andre blir tynne og smale, holder Slim 8 koken. Ikke på storebrors nivå i skala og luft, men likevel uvanlig kapable høyttalere. De kan stå på stativ, i hylle eller på vegg, og er en reell stereoløsning for rom hvor gulvplass er en luksus.
Konklusjon
Arendal Sound 1610 5.1-systemet kombinerer storvokst trøkk med musikalsk presisjon, og 1723 Subwoofer 2S er som skapt for oppgaven. Det lukkede kabinettet gir en meget god bass, og går du for to subwoofere løftes det hele til et nytt nivå. Vil du bygge ut til Atmos, må takkanalene hentes fra en annen Arendal-serie. Men som ren 5.1-pakke leverer 1610 både hjemmekinokraft og hi-fi-finesse.
Arendal har stemt høyttalerne med musikk som utgangspunkt. Med den på plass, kommer filmlyden av seg selv. Det er etter min mening riktig prioritering. Mange anlegg i denne klassen er bygget for å imponere på ti sekunder med en eksplosjon. Dette er bygget for å holde i mange år, både med film og musikk. Et anlegg du både hører og føler.
