James Webb-teleskopet har funnet en ny måne

Før Voyager 2-romfartøyet fløy forbi Uranus i 1986, kjente man bare til fem måner. Den første ble funnet i 1787 og den femte i 1948. Under forbiflyvningen ble det funnet ytterligere ti måner. Siden den gang har Hubble og våre jordbaserte teleskoper funnet ytterligere 13 små måner. Nå har man overraskende nok funnet en til, som har fått det midlertidige navnet S/2025 U1.

Den nye månen har ikke blitt oppdaget tidligere fordi den er liten, mørk og rask, og på bakgrunn av Uranus’ ringer er den nesten usynlig for optiske teleskoper. I stedet klarte James Webb-teleskopets nærinfrarøde kamera, med sin høye oppløsning og følsomhet, til slutt å finne den i en serie eksponeringer på 40 minutter.

S/2025 U1 befinner seg 56 000 kilometer fra Uranus’ sentrum og går i bane rundt planetens ekvatorplan mellom banene til Ophelia (som ligger like utenfor Uranus’ hovedringsystem) og Bianca. Den sirkulære banen tyder på at den kan ha blitt dannet i nærheten av sin nåværende posisjon. Astronomene vet ikke helt hvordan de små månene har unngått å kollidere med hverandre fordi de ligger så nær hverandre, men satellittene kan fungere som gjetere for Uranus’ smale ringer, ifølge NASA.

Det er en liten måne, men det er en viktig oppdagelse», sier Maryame El Moutamid, som leder et Webb-program som har som mål å analysere strukturen og dynamikken i Uranus’ vanligvis skjulte ringer og indre måner. «Det er mulig at månen og noe av materialet som utgjør Uranus’ ringer har en felles opprinnelse, noe som kan bety at ringene og månen er fragmenter som stammer fra den samme eldgamle hendelsen», sier El Moutamid.

Hittil har alle Uranus’ måner vært oppkalt etter figurer fra verkene til William Shakespeare og Alexander Pope. Men det er opp til Den internasjonale astronomiske union å godkjenne et nytt navn.

Kilde: NASA