TEST: JLab JBuds Lux ANC

USB-DAC i hodetelefoner til 1390 kroner? Jeg måtte dobbeltsjekke at jeg ikke hadde lest feil. Mens Sony lar være å inkludere funksjonen på sine toppmodeller, får du med JLab JBuds Lux ANC muligheten til å koble hodetelefonene direkte til mobil eller PC med USB-C-kabel for ukomprimert 16-bit/48 kHz-lyd.

For iPhone-brukere er dette gull verdt. Apples AAC-begrensning på 256 kbps forsvinner når du bruker kabel, og forskjellen er påtagelig. Spesielt når du sitter på kontoret eller hjemme og virkelig vil nyte musikken.

Myke som skyer

Cloud Foam-putene lever opp til navnet. De sitter fløyelsmykt rundt ørene. Den pustende syntetiske foringen på hodebåndet minner om treningshodetelefoner, som sammen med den lave vekten på 235 gram gjør at jeg nesten glemte at jeg hadde dem på.

Størrelsen passer både voksne og barn ned til 10-årsalderen, som gjør disse til familiens hodetelefoner. Spesielt smart er volumgrensen i appen – du kan låse makslyden til 85 eller 95 dB for trygg barnebruk. Motsatt er det også fint at en ansvarlig voksen kan velge bort denne grensen, som mange er låst til grunnet et eller annet EU-direktiv.

Del opplevelsen med LabShare

En funksjon som skiller JBuds Lux ANC fra mengden er LabShare. To par JBuds Lux (eller andre JBuds-modeller) kan kobles sammen for å lytte til samme lydkilde samtidig. Perfekt når barna skal se film på nettbrettet i baksetet, eller når du og sidepersonen vil se en film på flyet uten å forstyrre andre.

Oppsettet er enkelt: Første par kobles til enheten som vanlig, andre par settes i LabShare-modus med fem raske trykk på av/på-knappen. Fem tilsvarende trykk på det første paret, og vips – begge hører samme lyd med individuell volumkontroll og EQ. Genial funksjon som konkurrentene burde kopiere.

EQ-magi redder dagen

Rett ut av esken er EQ-innstillingen «JLab Signature» aktivert. Heldigvis. Bytter du til flat EQ, avslører hodetelefonene sin sanne natur: kompakt og farget bass med for lite diskant. Det låter innestengt og bøtteaktig – omtrent som forventet i denne prisklassen.

Men Signature-kurven gjør jommen meg underverker. Bassen låter mer naturlig, og balanseres bedre mot en klar mellomtone og nok diskant til at selv klassisk musikk låter overraskende bra. Hodetelefonene er på den bassrike siden, men ikke slik at det plager. I stedet oppleves det som en fordel, spesielt når Billie Eilish eller Alex Warren skal spilles på full guffe. Balanced-innstillingen gjør samme type innstillinger som Signature, men i mindre grad. Bass Boost-funksjonen vil jeg derimot ikke anbefale, da den blir for mye av det gode.

USB-DAC – den skjulte juvelen

Koblet til med USB-C-kabel våkner hodetelefonene virkelig til live. Selv om oppløsningen er begrenset til 16-bit/48 kHz, er forskjellen fra Bluetooth slående. Klassisk musikk får en ny dimensjon – strykere låter mer organiske, celloen til Marie-Elisabeth Hecker får bedre klang, og romfølelsen øker betraktelig.

På popmusikk blir sangstemmene mer fremtredende og detaljerte. Instrumenter separeres bedre, og den komprimerte følelsen fra AAC-kodeken på iPhone forsvinner. Det er som å løfte et slør fra musikken. At denne funksjonen finnes til denne prisen, er veldig overraskende – verken Sony WH-1000XM6 eller Bose QuietComfort Ultra Headphones til fire ganger prisen har funksjonen.

DAC-funksjonen kommer også til nytte når batteriet er tomt. Bare koble til mobilen, og hodetelefonene drives av telefonens batteri. Smart løsning som redder dagen når du glemte å lade. Analog tilkobling finnes derimot ikke.

Ny funksjon: Romlig lyd

I løpet av testperioden kom plutselig en oppdatering som ga hodetelefonene romlig lyd, eller Spatial Audio. Med denne aktivert får du en mer romlig og levende lydopplevelse, som minner litt om surroundlyd. Forskjellen er ikke dramatisk, men man får litt mer inntrykk av rom. Det fungerer bra på spill og filminnhold, mens musikk låter mer dynamisk og rytmisk med funksjonen av. Vær oppmerksom på hodetelefonene ikke støtter hodesporing, hvor lydbildet forblir foran deg selv om du snur på hodet. Uansett er dette et meget fint tilskudd, som havner i «kjekt å ha»-kurven.

Støydemping som duger

Hybrid ANC opp til 35 dB høres imponerende ut på papiret. I praksis demper den effektivt min robotstøvsugers monotone brumming, men den er ikke i nærheten av Sony, Bose eller JVC. Omgivelseslyden (JLab kaller den Be Aware) mangler diskant og presenteres i mono – jeg hører knapt om støvsugeren er til høyre eller venstre for meg.

Mange hodetelefoner endrer klangkarakter på musikken når støydempingen er aktivert. Bassen blir ofte slapp og pløsete, mens dynamikken blir tam over hele frekvensområdet. Også her endrer det seg noe: bassen blir fyldigere og rikere når den er aktivert. På lavt volum gir dette derimot bare en mer engasjerende lyd, selv om dynamikken lider noe. Som alltid anbefaler jeg å skru av støykansellering om du skal lytte i stille omgivelser, men det er fint å høre at det låter bra uansett.

Samtalekvalitet med forbehold

Under samtaler jobber mikrofonene iherdig med støydemping av min egen stemme. På kafé med bakgrunnsstøy gjør de en tilfredsstillende jobb med å undertrykke støy og fremheve stemmen. I stille omgivelser jobber den dessverre like iherdig, og man hører at konsonanter svelges. S- og F-lyder låter likt, som gjør at motparten må konsentrere seg en del under en samtale. Det er ikke katastrofalt, men langt fra kvalitetene til dyrere hodetelefoner som Sony WH-1000XM5, XM6 og JBL Tour One S3, for å nevne noen. Derimot kan jeg ikke komme på noen like rimelige hodetelefoner som gjør jobben noe bedre.

70 timers batteri

Etter å ha brukt hodetelefonene på et par kortere bilferier, er konklusjonen at batteritiden er meget god. Jeg har ikke hatt tid til å tømme batteriet helt, men med sporadisk lytting over et par uker har indikatoren knapt flyttet seg. Selv med ANC aktivert lover produsenten 40 timer, og hurtiglading gir 4 timers lytting på 10 minutter. Noe som ikke virker urealistisk.

Med Bluetooth multipunkt kan to enheter kobles til hodetelefonene samtidig, mens Google Fast Pair forenkler paringen med Android-telefoner. Kun AAC-kodek er en begrensning, men med USB-DAC-muligheten blir det mindre kritisk. Ikke for det, det er jo selvsagt en fordel med best mulig overføring også trådløst – men da blir det fort dyrere.

En viktig konkurrent

En av erkeutfordrerne til JBuds Lux ANC er Sony ULT Wear. Disse har i det siste sunket fra 2300 til 1690 kroner og lokker med LDAC og et helt vanvittig basstrøkk. Men de mangler USB-DAC-funksjon, og er mindre komfortable med tynnere, hardere puter. De 300 kronene ekstra gir deg bedre kodekstøtte og kraftigere lyd, men JLab vinner på komfort og digital tilkobling.

Konklusjon

JLab JBuds Lux ANC gjør veldig mye riktig, og svært lite galt. For 1390 kroner får du hodetelefoner som låter meget underholdende og engasjerende, har eksepsjonell batteritid og inkluderer funksjoner som mange dyrere modeller mangler. Ja, lydkvaliteten er avhengig av produsentens EQ-kurve, og kodekstøtten kunne vært bedre. Men når resultatet låter såpass bra og komforten er upåklagelig, blir det småplukk.

Dette er ikke hodetelefoner for lydpurister som vil ha nøytral referanselyd. Men for deg som vil ha en underholdningsfaktor som likevel ikke ødelegger for lydkvaliteten, ekstrem batteritid og muligheten til bedre lyd via USB – da er dette fort årets beste kjøp under 2000 kroner.