Hva skjer egentlig i hjernen når du sitter bak rattet i en bil laget for heftig ytelse? Det har Polestar ønsket å finne ut. Ved hjelp av EEG-sensorer og briller med øyesporing har selskapet undersøkt den nevrovitenskapelige siden av kjøreglede.
Eksperimentet ble gjennomført under tøffe vinterforhold på Golsfjellet – både på islagte innsjøer og svingete landeveier. For å sikre troverdige resultater, rekrutterte Polestar to ulike sjåfører: moteinfluenser Nina Sandbech, som setter pris på komfort og sikkerhet, og bilentusiast Kris Rifa, som lever for farten og adrenalinet.
Utført i Polestar
Det må understrekes at eksperimentet kun ble utført i Polestar-biler, men at resultatene bør kunne overføres til alle biltyper laget for å kjøre røft.
Theo Sell, prosjektleder hos nevrovitenskapsselskapet Neurons som sto bak målingene, forklarer:
– Målingene viser oss om folk faktisk nyter opplevelsen, og hvilke deler av turen som gir mest positiv respons. Det spesielle her er at vi ikke spør i etterkant, vi ser reaksjonene mens de skjer. Det gir oss et ærlig bilde av hva som faktisk gir spenning og glede i øyeblikket.
Bilkjøring slår musikklytting
Når testpersonene var ute og kjørte, viste hjernemålingene 7,5 ganger sterkere følelsesmessige reaksjoner sammenlignet med når de hørte på favorittsangene sine.
Enda mer overraskende var det at kjøringen matchet de beroligende effektene av meditasjon. Deltakerne oppnådde samme mentale balanse bak rattet som under målrettet meditasjon.
– Polestar-biler er utviklet for å være forutsigbare i alle omgivelser. Enten man drifter på en islagt innsjø eller kjører langs svingete landeveier, opprettholdt sjåførene denne balanserte sinnstilstanden på begge underlag, forteller Kristin Fjeld, kommunikasjonssjef i Polestar Norge.
Mental flytsone
Begge sjåførene – tross ulik erfaring – oppnådde en tilstand kjent som «kognitiv flyt», preget av fokusert oppmerksomhet og naturlig ro.
Kris var i denne flytsonen 70 prosent av kjøreturen. Nina, som aldri hadde kjørt på is før, oppnådde samme tilstand i 53 prosent av tiden.
Den mentale roen oppnådde de forskjellig: Nina holdt øynene på veien 82 prosent av tiden, mens Kris fordelte oppmerksomheten mer og brukte 25 prosent av tiden på å sjekke instrumentene.
– Helt forskjellige sjåfører oppnådde den samme følelsen av kjøreglede. Dette handler om å forstå hjernen bak rattet, sier Fjeld.
Begrensninger
Studien var et begrenset forsøk, og Polestar er åpne om at dette ikke er en fullstendig vitenskapelig undersøkelse. Deltakerne visste at de var med på et Polestar-arrangement, noe som kan ha påvirket resultatene.
Forholdene – islagte innsjøer og tomme landeveier – er dessuten langt fra dagliglivets frustrerende trafikkbilde, men mer en bilkjørers fantasiverden. Eksperimentet ville helt sikkert vist annerledes resultater om det ble foretatt under rushtidskaoset som preger trafikkbildet i byene.
Mer info: polestar.com
