: American Made: Underholdende røvereventyr

Piloten Barry Seal (Tom Cruise) arbeidet på slutten av 1970-tallet som pilot i TWA, han spedde på inntekten med å fotografere militær aktivitet i USAs «bakgård» på oppdrag for CIA. Etter å ha kommet i kontakt med Pablo Escobar & Co ble han overtalt til å spe på inntekten ytterligere…

Vi befinner oss midt under den kalde krigen, og de to supermaktene USSR og USA kjemper med alle midler om posisjoner og innflytelse i Sør- og Mellom-Amerika. CIA-agenten, og spindoktoren, Chafer (Domnhall Gleeson) rekrutterer Seal til den «enkle» jobben med å fotografere militære og geriljasoldater, mens hans kone Lucy (Sarah Wright) tror han fortsatt flyr passasjerer innenriks.

Den virkelige karakteren Barry Seal er en rolle som skapt for den gutteaktige sjarmen til Tom Cruise. Her møter vi den noget naive/godtroende «nabogutten» som tilfeldigvis havner i begivenhetenes sentrum, og mer eller mindre ufrivillig blir sugd inn i en eskalerende affære med smugling av narko, våpen og tropper mellom USA og Sør- og Mellom-Amerika. Det hele er effektivt klippet sammen med datidens nyhetsklipp, der blant annet Ronnie og Nancy Reagan fronter kampen mot narkotikaen som strømmer inn over USAs grenser. Samvittighetskvaler er åpenbart noe Seal ikke er utstyrt med, hans eneste problem er hvor han skal gjøre av alle pengene!

Filmen er en effektiv miks mellom virkelighetsdrama, thriller og ufattelig morsom komedie. Tidskoloritten fra «det glade ’70-tallet» sitter som et skudd og de to timene flyr avgårde med effektiv klipping og elegant rytme. Absolutt ingen stor, intellektuell film, og den retter heller ingen moralsk pekefinger mot USAs involvering i kuppforsøk og narkosmugling, men du verden så fascinerende og frekt morsomt historien formidles. Det eneste vi finner å trekke for er at Liman (regi) og manusforfatteren stundom har dramatisert den virkelige historien vel mye, samt gir en litt for endimensjonal fremstilling av Seal. 5 stjerner.

Billedkvaliteten gir en tidsriktig fargekoloritt av 1970-tallet, med et imponerende skarphets- og dybdenivå. Lydsporet (dts-MA 7.1) serverer en strålende, og heftig, surroundmiks – her er det lite å trekke for. Utelatte scener, en grei bakomfilm, en kikk på den virkelige Barry Seal, intervjuer, samt et par minidokumentarer er hva vi får i bonusmateriell.