TEST: Google Fitbit Air

I en teknologiverden hvor smartklokker helst skal være på størrelse med hinkestein for å virke overbevisende (og også for å ha plass til et batteri som holder mer enn et døgn), er det forfriskende å se noen gå den stikk motsatte veien. Med Fitbit Air har Google skapt en fitness-tracker som lever opp til sitt navn i en grad slik at man nærmest må sjekke etter en ekstra gang om man rent faktisk har tatt den på.

Så lett at den forsvinner

Selve designen er minimalisme i ytterste konsekvens. Det er bare remmen. Google har rett og slett valgt å bygge en fullstendig skjermløs og diskré tracker. KI elektronikken er gjemt unna i en bitte lille polykarbonat-klump på bare 5,2 gram som klikkes fast i remmen.

Fraværet av et blinkende display er faktisk hele poenget. Fitbit Air er bygget skjermløs så du kan leve i nuet og slippe for stressende meldinger på håndleddet. Men hvordan kommuniserer man med et stykke usynlig hardware?

Gjennom diskré vibrasjoner og et skjult LED-lys. Et fast dobbelttap på trackeren vekker en liten diode som lyser hvitt hvis det er over 20 % strøm, og blinker rødt når det er på tide med en tur på laderen. Skal du se dine virkelige helsedata må du imidlertid gripe tak rundt håndleddet.

Setter man den lille trackeren sammen med Googles Active Band, får man en svetteavisende silikonrem hvis subtile, rillede design tilføyer en sporty touch.

Da jeg sist søndag baksede rundt ute i min lille hage for å slå gresset og ugresset for første gang, merket jeg ikke på noe tidspunkt at elektronikken var plassert på armen. Men den satt der, og jeg fik senere en omfattende rapport om at aktiviteten hadde vært gunstig og fått pulsen opp i det effektive område over 120 slag i minuttet. Den delen kommer vi tilbake til.

Google vokter sunnheten din

Det bringer oss frem til den andre – og kanskje viktigste – halvdelen av ligningen: Den nye Google Health-app. Hardwaren i Fitbit Air er i realiteten bare en velsmurt sensorpakke som snakker med Googles massive helseøkosystem.

Den lille enheten er proppet med sensorer som døgnet rundt overvåker puls, hjerterytme med advarsler om hjerteflimmer, oksygenmåling, pulsvariabilitet og søvnstadier.

Det er i praksis den samme grunnleggende sensorpakken som i Google Pixel Watch 4 – imidlertid uten GPS, barometer og EKG-funksjon. Men til under en tredjedel av prisen. Til gjengjeld kan den ikke vise klokken eller kjøre apper.

Man kan godt oppleve en vis kognitiv dissonans ved å la en av verdens mest effektive annonsevirksomheter agere livlege. Men man må tillate Google at de er eksepsjonelt dyktige til algoritmer og mønstergjenkjennelse.

Investerer man i et Google Health Premium-abonnement (som det fristende følger med tre måneders prøvetid på), får man adgang til Google Health Coach, som er bygget på deres kunstige intelligens, Gemini.

Den nøyer seg ikke med å konstatere at du sov dårlig, den legger sammen dine data for å gi deg skreddersydd, proaktiv rådgivning om kroppen din og oppretter dynamiske fitnessplaner som reelt tilpasser seg din kalender.

Farvel til fitness-tyranniet

Som IT-tester har jeg hatt Fitbit-appen liggende på telefonen i nesten tre år – helt siden Google lanserte Pixel Watch 2. Jeg har også vært trofast betalende bruker av et Fitbit Premium-abonnement. Og inntil nå har det ærlig talt vært et nærmest komplett spill av penger.

Problemet med Fitbit var alltid at det var en app skrevet av fitness-eksperter til fitness-fanatikere. Og jeg tilhører ingen av de to gruppene.

Da jeg åpnet appen og ble møtt av en overgiret virtuell trener som begeistret ville anspore meg til å få pulsen i været og knuse min personlige rekord, ble jeg fjern i blikket.

No habla espanol?

Jeg er ikke interessert i fitness, men jeg er interessert i helsen min. Fitness er en anstrengende plikt man kommer til å svette av. Helse låter derimot som noe det er hyggelig å ha mer av. Derfor er navneskiftet til Google Health ikke bare god branding; det utgjør hele forskjellen.

En KI med forståelse for hundeluftning

Den helt store landvinningen er imidlertid at Googles kunstige intelligens, Gemini, er flyttet inn i appen under navnet Google Health Coach.

I stedet for en ensporet fitness-instruktør har jeg nå fått en velformulert og snakkesalig samtalepartner som i klart språk forklarer hva nattens innsamlede data rent faktisk betyr.

Det hjelper veldig at Gemini er både lydhør og villig til å endre sin strategi. I starten dristede den seg et par ganger til å foreslå at jeg økte tempoet på min morgentur for at få opp pulsen.

Jeg måtte tålmodig forklare Gemini, at det langsomme tempoet skyltes at hunden skulle ha tid til å snuse til det den hadde lyst til – og at det forøvrig er hunden som bestemmer ruten. (Foto: John Alex Hvidlykke)

Her måtte jeg tålmodig forklare den kunstige intelligensen at det gjeldende tempoet hverken skyltes trette ben eller elendig kondisjon. Det skyltes at hunden skulle ha tid til å snuse på det den hadde lyst til – og at det forøvrig er hunden der bestemmer ruten.

De raske turene med pulsen oppe i det røde feltet gjemmer jeg til de dagene hvor jeg skal nå et flyskift på Schiphol-flyplassen i Amsterdam på en jobbetur. Det forstod Gemini. Og til slutt går regnskapet opp.

Kafkask kaloriregning er avlyst

Også ernæringsdelen har fått et sterkt tiltrengt skudd kunstig intelligens. I den gamle Fitbit-appen var forsøket på å logge kalori- og væskeinntak en ren kafkask prosess gjennom et stift menysystem.

Appen kjente bare til et begrenset urvalg av matvarer som forøvrig var skreddersydd til det amerikanske markedet. Det krevde en utrolig mengde mental gymnastikk å finne en ekvivalent til et norsk morgenrundstykke i utvalget av standardmenyer fra amerikanske kafé kjeder.

Nå kan maten registreres på den måten de fleste av oss i forveien er vant til og praktiserer: Ved å ta et bilde av maten!

Gemini er forbløffende skarp til å gjette hva som ligger på tallerkenen. Og kniper det, kan man i klart språk irettesette den og forklare at det altså er paté og ikke leverpostei på rugbrødet.

Jeg har også fått oppdratt min digitale coach til å droppe slanguttrykket «mayo» og i stedet skrive «majones», når den logger min potetmat. Akkurat som man kan forvente av et voksent, dannet individ.

Teknisk utholdenhet og usynlig vekking

At unnvære skjermen på armbåndet har én gigantisk fordel som alle smartklokke-eiere vil se misunnelig etter: Batteritiden. Fitbit Air holder på strømmen i opptil en hel uke. Og skulle du likevel klare at kjøre den tom like før sengetid, gir bare fem minutters lading strøm nok til et helt døgns bruk på den smarte magnetiske laderen.

At laderen bare passer til Fitbit Air er til gjengjeld upraktisk. Det lyktes å standardisere mobilladere. Men smarklokker og fitness trackere er fortsatt Wild West.

Fitbit Air har en partnervennlig vekkefunksjon. I stedet for en hylende smartklokke vekkes du av en haptisk alarm med en blid summen på håndleddet. Med funksjonen «Smart Wake» aktivert, avleser trackeren dine søvnstadier og vekker deg i det mest optimale vinduet opptil 30 minutter før din egentlige alarm.

Du kan med andre ord bære den uavbrutt fra arbeidsdagen til nattesøvnen uten problemer. Eller du kan lett skifte mellom Pixel Watch om dagen og Fitbit Air om natten, da data synkroniseres automatisk under samme hatt i Google Health-appen, om du bærer den ene, eller den andre eller begge på én gang.

Konklusjon

Google Fitbit Air er et rendyrket stykke nisjehardware som utfører sin primære oppgave til noe nær perfeksjon: Å monitorere dine vitale parametere i døgndrift uten på noe tidspunkt å være til sjenanse.

Til en pris på bare 1200 kroner er den det perfekte stykke elektronikk til den kvalitetsbevisste som gjerne vil ha den fulle datapakken, men som synes at moderne smartklokker er vulgære å se på og anstrengende å ha på armen.

Integrasjonen med Google Health er dyp, og Gemini-motoren leverer skarpe, analytiske innsikter. Man skal selvsagt være mentalt innforstått med å legge sine mest intime kroppsdata i skyen hos Google, men er man parat til å underskrive den pakten, kvitterer systemet med noen av markedets mest dyptgående – og usynlige – helseanalyser.