annonse
annonse
annonse
annonse

Monster-zoom

Vi har testet den nye generasjonen kompaktkameraer som skryter av ufattelige 20 x zoom eller mer. Jo mer, desto bedre – eller?

Pluss lbadvantages
Blitssko RAW-format Mange kreative bildemoduser
Minus lbdisadvantages
Dårlig bildekvalitet Vanskelig håndtering

Lenge var megapiksler tallene det ble skrytt av i annonsene. Men oppløsningen kan ikke skrues opp så raskt. De nye tallene som alle stirrer seg blinde på er i stedet hvor mye zoom optikken gir. Og vips har det brutt ut zoomkrig mellom produsentene. Først anså man 10 x zoom å være enormt mye, men nå har vi sett både 12 x og mer. Og pass på – den siste generasjonen har over 20 x zoom!

Det høres riktignok forlokkende ut å kunne komme helt inntil rådyret der borte i skogbrynet, eller ta bilde av en fugl uten å skremme den vekk. Disse kameraene har dessuten en meget god vidvinkel som gjør gruppefoto enkelt. Men dersom man tiltrekkes av denne fantastiske fleksibiliteten, må man også være klar for å kompromisse. Det er helt umulig å produsere optikk i denne prisklassen som greier et så stort omgang uten å gi forvrengninger. Man innser også raskt at man ikke greier å holde kameraet tilstrekkelig stille i full tele. Bildestabiliseringen hjelper, men i praksis må man ha stativ.

Like som bær
Vi samlet sammen alle kameraer på markedet med 20 x zoom eller mer, med unntak av Sony som dessverre ikke rakk frem i tide til testen. Ved første øyekast er kameraene forbløffende like, og det gjelder ikke bare på utsiden. På papiret ser spesifikasjonene forvirrende like ut. De har like stor bildesensor, lignende optikk og koster til og med nesten like mye. Det burde vel innebære at de er omtrent like gode? Absolutt ikke – testen viser at konkurransen ble knivskarp, og du vil se hvor forbløffende stor forskjell det faktisk var mellom kameraene.

For å hjelpe feriefotografer med dirrende hender, anbefaler vi å bruke stativ. Dette vil gi skarpere og bedre bilder. Vil du lese flere kameratester, råder vi deg som vanlig til å besøke kjøpeguiden vår på www.lydogbilde.no/tester.
 

Bli abonnent for å lese videre.
Allerede abonnent? Logg inn

Full digital tilgang


4 uker for 1 ,-
Pris pr.måned: kr 49. Ingen bindingstid.

Prøv i 4 uker for 1,-
Inkluderer:
  • Tilgang til alle tester på Lyd & Bilde
  • Ukentlig nyhetsbrev
  • Vår testbase bestående av tusenvis av produkter
  • Lagre dine favorittartikler
  • Alle nyheter, anmeldelser og guider
  • Våre journalisters analyser og kommentarer

Print + full digital tilgang


1 år (11 utgaver) for 749,-
Velkomstgave: KYGO E4/1000

Få print + digital
Inkluderer:
  • 11 utgaver av Lyd & Bilde printutgaven i posten
  • Velkomstgave (KYGO E4/1000)
  • Digitalutgaven
  • Tilgang til alle tester på Lyd & Bilde
  • Ukentlig nyhetsbrev
  • Vår testbase bestående av tusenvis av produkter
  • Lagre dine favorittartikler
  • Alle nyheter, anmeldelser og guider
  • Våre journalisters analyser og kommentarer

Print + full digital tilgang


1 år (11 utgaver) for 1149,-
Velkomstgave: KYGO A4/300 BT

Få print + digital
Inkluderer:
  • 11 utgaver av Lyd & Bilde printutgaven i posten
  • Velkomstgave (KYGO A4/300 BT)
  • Ny film fra sfanytime.com hver måned
  • Digitalutgaven
  • Tilgang til alle tester på Lyd & Bilde
  • Ukentlig nyhetsbrev
  • Vår testbase bestående av tusenvis av produkter
  • Lagre dine favorittartikler
  • Alle nyheter, anmeldelser og guider
  • Våre journalisters analyser og kommentarer

Print + full digital tilgang


6 mnd (6 utgaver) for 425,-
Få print + digital
Inkluderer:
  • 6 utgaver av Lyd & Bilde printutgaven i posten
  • Digitalutgaven
  • Tilgang til alle tester på Lyd & Bilde
  • Ukentlig nyhetsbrev
  • Vår testbase bestående av tusenvis av produkter
  • Lagre dine favorittartikler
  • Alle nyheter, anmeldelser og guider
  • Våre journalisters analyser og kommentarer
Arlo Go

Arlo Go

Med Arlo Go kan du overvåke hagen, garasjen eller campingvognen. Mulighetene er mange, men prisen er til å ta og føle på.

Legg til som favoritt
IKEA Symfonisk

IKEA Symfonisk

En smart introduksjon til det beste multiromsystemet til en meget attraktiv pris.

Legg til som favoritt
Get boX

Get boX

Den nye TV-boksen fra Get er et sterkt argument for å oppgradere, vi har prøvd den.

Legg til som favoritt
Aune S6 Pro

Aune S6 Pro

Aune S6 Pro er både DAC og hodetelefonforsterker, men best hvis du kan utnytte begge deler.

Legg til som favoritt
Produkter i testen
Raskere enn Lucky Luke
FH20 knipser hele 40 bilder i sekundet, og kan filme fantastiske 1000 bilder i sekundet. Men det er da også det eneste som imponerer.

Sammenlignet med konkurrentene i denne testen er X70 relativt lite, selv om det fortsatt er en kjempe sammenlignet med normale kompaktkameraer i lommestørrelse. En del av forklaringen er at man ikke benytter AA-batterier, men et oppladbart batteri av egen modell. Men det er faktisk ikke bare et gode, ettersom det innebærer at grepet faktisk er vel lite. Fingrene har ingenting å gripe tak i, og det føles som et kamera for barnehender. Kameraet føles også mer plastaktig og mindre robust enn de andre modellene.

På oversiden sitter en ordinær pop up-blits, noe som riktignok er bedre enn lommekameraenes innebygde blitser, men ikke like bra som en ekstern blits. Ettersom det mangler blitssko, kan man dessverre ikke montere på en slik

Brukervennlighet og funksjonalitet
Rattet på oversiden gir tilgang til et antall bildemoduser fra full manuelt og programmodus til brukerinnstillinger og automatisk valgt ­scenemodus. Jevnt over føles det som om Pentax satset mye på å gjøre kameraet enkelt å bruke. Det finnes også hurtigknapper for å knipse spontane smil og for å manøvrere ut av vanskelige innstillinger til full automodus. I det store og hele sitter de godt plassert og er lette å håndtere.

Derimot føles kameraet tregt både når det gjelder å bli klar til neste bilde, og for å finne fokus. Det er spesielt tydelig i telemodus. Derimot kan man sette fart i kameraet i sportsmodus, der det faktisk klemmer ut bildeserier på 11 bilder per sekund, om enn med redusert oppløsning. Oppløsningen er imidlertid ikke redusert i videomodus, der det faktisk filmer med 720 HD-oppløsning med noenlunde kvalitet.

Bildekvaliteten
Vi var derimot ikke spesielt fornøyde med kvaliteten for stillbilder. Men unntak av et godt resultat i full tele, kom den til kort i samtlige testsituasjoner. I 800 ISO-testen vår ble bildene både mørke og fulle av støy. Jevnt over ble støynivåene høyere enn normalt. I makromodus hadde kameraet vanskelig for å fokusere på motivet, og det skjedde også innimellom i zoomtestene. Detaljene smelter ut, og det gjør det vanskelig å bruke bildene i full oppløsning.

Konklusjon
Pentax har satset på å lage et kamera som er enkelt i bruk for de som ikke vil eller kan gjøre manuelle innstillinger – og det har de lykkes bra med. Derimot føles kameraet plastaktig og man får ikke et bekvemt grep om det. Dessuten er det ikke spesielt raskt. Men det store problemet er at bildekvaliteten er middelmådig. Det er egentlig bare i full tele at man får godt resultat, og det duger ikke for et kamera som skal kunne brukes i alle situasjoner.

Brukervennlig HD-filming
Med en mengde funksjoner som automatiserer fotograferingen er Pentax gunstig for pek-og-knips-fotografer. Men resultatet er skuffende.

Sammenlignet med konkurrentene i denne testen er X70 relativt lite, selv om det fortsatt er en kjempe sammenlignet med normale kompaktkameraer i lommestørrelse. En del av forklaringen er at man ikke benytter AA-batterier, men et oppladbart batteri av egen modell. Men det er faktisk ikke bare et gode, ettersom det innebærer at grepet faktisk er vel lite. Fingrene har ingenting å gripe tak i, og det føles som et kamera for barnehender. Kameraet føles også mer plastaktig og mindre robust enn de andre modellene.

På oversiden sitter en ordinær pop up-blits, noe som riktignok er bedre enn lommekameraenes innebygde blitser, men ikke like bra som en ekstern blits. Ettersom det mangler blitssko, kan man dessverre ikke montere på en slik

Brukervennlighet og funksjonalitet
Rattet på oversiden gir tilgang til et antall bildemoduser fra full manuelt og programmodus til brukerinnstillinger og automatisk valgt ­scenemodus. Jevnt over føles det som om Pentax satset mye på å gjøre kameraet enkelt å bruke. Det finnes også hurtigknapper for å knipse spontane smil og for å manøvrere ut av vanskelige innstillinger til full automodus. I det store og hele sitter de godt plassert og er lette å håndtere.

Derimot føles kameraet tregt både når det gjelder å bli klar til neste bilde, og for å finne fokus. Det er spesielt tydelig i telemodus. Derimot kan man sette fart i kameraet i sportsmodus, der det faktisk klemmer ut bildeserier på 11 bilder per sekund, om enn med redusert oppløsning. Oppløsningen er imidlertid ikke redusert i videomodus, der det faktisk filmer med 720 HD-oppløsning med noenlunde kvalitet.

Bildekvaliteten
Vi var derimot ikke spesielt fornøyde med kvaliteten for stillbilder. Men unntak av et godt resultat i full tele, kom den til kort i samtlige testsituasjoner. I 800 ISO-testen vår ble bildene både mørke og fulle av støy. Jevnt over ble støynivåene høyere enn normalt. I makromodus hadde kameraet vanskelig for å fokusere på motivet, og det skjedde også innimellom i zoomtestene. Detaljene smelter ut, og det gjør det vanskelig å bruke bildene i full oppløsning.

Konklusjon
Pentax har satset på å lage et kamera som er enkelt i bruk for de som ikke vil eller kan gjøre manuelle innstillinger – og det har de lykkes bra med. Derimot føles kameraet plastaktig og man får ikke et bekvemt grep om det. Dessuten er det ikke spesielt raskt. Men det store problemet er at bildekvaliteten er middelmådig. Det er egentlig bare i full tele at man får godt resultat, og det duger ikke for et kamera som skal kunne brukes i alle situasjoner.

Solid og rask
Nikon har i det store og hele lykkes bra med superzoom-modellen sin, selv om den har sine åpenbare begrensninger.

Som forventet har Nikon bygget et stabilt og velbalansert kamera som oser av kvalitet. Det gummierte grepet er utmerket, og man har god kontroll over kameraet. På oversiden savner vi en blitssko, og vi henvises til å bruke den gjennomsnittlige pop up-blitsen.

I motsetning til de fleste andre kameraer i testen, så bruker P90 faktisk et oppladbart høykapasitetsbatteri. Foruten at man ikke må gjøre plass til en masse klumpete standardbatterier, gjør det også kameraet lettere.

I likhet med Canons kameraer kan man vippe ut skjermen og vinkle den slik at det blir enklere å knipse i vanskelige situasjoner. Man kan riktignok ikke vinkle den til siden, men det er ikke like nødvendig. Vi hadde derimot gjerne sett en avrundet kant for å unngå riper.

Brukervennlighet og funksjonalitet
De aller fleste knapper er velplasserte og lette å nå med tydelige symboler som ikke overlater rom for gjetteleker. Det eneste vi kan klage på, er hjulet man endrer innstillinger med. Størrelsen er vel liten, og dessuten er det vanskelig å komme til på grunn av tommelgrepet ved siden av. En annen irriterende mangel er at man kan slå på kameraet med linsebeskyttelsen på, noe som gjør at det ikke løser ut optikken.

Menyene er pedagogiske og det finnes bra med innstillingsmuligheter også for mer kyndige fotografer. Mangelen på RAW-format er imidlertid en anmerkning i margen. Derimot er det praktisk å kunne lagre to favorittinnstillinger som er lett tilgjengelige fra rattet på oversiden.

Kameraet kommer raskt i gang, og det går også an å ta raske serier. I sportsmodus kan den klemme av 15 bilder i sekundet, selv om det kun er i to megapiksler. Verre er det at man ubegripelig nok er begrenset til ISO 640–6400. Selv i videomodus finnes det kjedelige begrensninger som i dette tilfellet innebærer at det ikke støtter HD-video

Bildekvaliteten
Jevnt over klarte Nikon seg meget bra i kvalitetstestene våre. Det hadde ikke verre forvrengninger enn man må regne med i slike kameraer. Uansett brennvidde ble vi meget fornøyde med resultatet. Bildestabiliseringen gjør en god jobb, og vi fikk skarpe bilder selv på maksimal tele. Til og med for makrobilder havnet P90 over middels. I dårlig belysning på 800 ISO finner vi riktignok støy, men det er ensfarget, og detaljene blir bevart.

Konklusjon
Der det spiller størst rolle, det vil si på bildekvalitet, har vi ikke mye å klage på hos P90. Det lå konstant blant de beste i hvert delmoment. Derimot finnes det mangler i håndtering og funksjoner som gjør at den mister topplasseringen. Der de satser for fullt med imponerende finesser, finnes det nesten alltid en alvorlig begrensning som legger en demper på gleden. Men sett under ett er det et utmerket allroundkamera som dessuten har en spektakulær zoom.

Superzoom med mersmak
Til tross for en litt vanskelig håndtering, liker vil Olympus superzoom for den utmerkede bildekvaliteten og den smarte HDMI-utgangen.

Olympus’ bidrag til superzoom-scenen er en gigant med hele 26 x zoom. Det har en noe plastaktig følelse, men føles likevel stabilt og velkonstruert. Grepet er ordentlig, og takket være det gummilignende belegget, har man et stødig grep rundt kameraet. Det føles faktisk relativ lett, selv om det faktisk bruker standard AA-batterier. Selv om det kan ha sine bakdeler, er det meget praktisk å kunne løpe på butikken når batteriene blir flate på utflukten.

Blitsen må man felle opp manuelt med en knapp, men det kan sikkert ha sine fordeler. Det hadde kunnet avhenge av at man forventes å ha en ekstern blits, men det mangler faktisk blitssko. Derimot har det trådløs blitskontroll av kompatible modeller. Minnekortet er et xD-kort, som er litt upraktisk dersom man vil bytte kort mellom ulike kameraer. Men det følger med en adapter slik at man i det minste kan sette inn mikro-SD-kort.

Brukervennlighet og funksjonalitet
Knappene sitter ikke på de beste stedene, og fremfor alt er mange små og inneklemte slik at de blir vanskelige å trykke inn. Menysystemet er ikke det mest oversiktlige, og det krever ofte en hel del trykking før man får innstillingene slik man vil ha dem. Heldigvis kan man lagre dem i hurtigvalg – dersom man er tålmodig nok. Ellers må man stole på automatikken eller noen av de utallige scenevalgene. En rar modus er beauty som i beste fall gjør at man kan hoppe over Photoshop før man legger festbildene av kvisete eller rynkete venner på Facebook.

En herlig og uvanlig finesse er HDMI-utgangen som gjør at man kan vise bildene direkte på flatskjerm-tv-en. Da skulle man tro at man også kan filme i HD, men det er faktisk ikke tilfelle. Standardoppløsning og rare formater er det som gjelder. Derimot kan man brenne av bildeserier på res­pektable 10 bilder i sekundet – noe som holder bra for å fotografere barn og dyr som ikke vil sitte stille og posere..

Bildekvaliteten
Olympus har faktisk bedre optikk enn vi først trodde. Kameraet klarte seg aldeles utmerket selv sammenlignet med testvinneren, og lykkes til og med å slå den i et delmoment. Distorsjonen og den kromatiske aberrasjonen er ikke verre enn normalt for denne kameratypen. I det minste i godt lys er den meget skarp selv i full tele. Ved 800 ISO er det håndterbar støy og relativt bra detaljnivå. Kameraet greier også makrobilder med godt resultat.

Konklusjon
Olympus’ kamera mangler litt i håndteringen med sine unødvendig innviklede menyer og vanskelig tilgjengelige knapper. Vi liker heller ikke det rare minnekortformatet. Det er imidlertid et bekvemt kamera å fotografere med, og det greier raske bildeserier. Men fremfor alt er bildekvaliteten meget bra med tanke på prislappen. Er man ute etter superzoom med et begrenset budsjett, anser vi 590UZ som det beste valget.

Best i ekstemtilfeller
Med utmerkede resultater og praktiske finesser er Canon nærmest et perfekt kamera, men det snubler på smådetaljer.

Canons kamera føles stabil og velbygd og har i tillegg et uvanlig solid grep som gir stabilitet. Man får nesten en følelse av å holde i et enklere systemkamera. Inntrykket forsterkes av en blitssko på oversiden der man altså for eksempel kan bruke Speedlite EX-blitsene. En annen hyggelig bonus som forsterker det proffe inntrykket er at Canon faktisk sender med en motlysbeskyttelse.

Derimot sender de ikke med batterilader, noe som avhenger av at kameraet benytter vanlige AA-batterier. Det påvirker selvsagt totalvekten, noe som ikke er utbetinget negativt ettersom det gir stabilitet til kameraet. En meget positiv finesse med kameraet er den vridbare skjermen. Den kan altså ikke bare vinkles opp eller ned for å ta bilder over hodene til folk eller på bakken, men kan også svinges fritt i alle ledd. Har man først prøvd det, klarer man seg ikke uten.

Brukervennlighet og funksjonalitet
Optikken ligger i det minste på papiret litt i underkant i denne testen. For den som bare leser tallene, ser det ikke bra ut med 20 x zoom og 10 megapiksler. Vidvinkelen er dessuten marginalt dårligere enn de andre. Men det som virkelig skiller seg ut, er at man bare får 5,7 i lukkeråpning på maksimal zoom.
Ytelsen kan vi derimot ikke klage på. SX10 starter raskt opp, og man kan kjapt knipse første bilde. Bildeserier blir kanskje ikke så imponerende raske, men faktisk ikke dårligere enn noen andre av disse relativt langsomme zoomkameraene. Kontrollene er velkjente fra andre Canon-kameraer, og det meste sitter bekvemt innen rekkevidde. Den erfarne fotografen kan glede seg over god manuell kontroll. Derimot kan det dessverre ikke fotografere i RAW-format. Når det gjelder videoopptak, liker vi at man kan zoome under innspillingen, og kameraet har faktisk en hyggelig stereomikrofon. Derimot havner SX10 i bakleksa fordi det kun spiller inn lavoppløst video.

Bildekvaliteten
For å begynne med de svakere sidene, må man regne med en del forvrengninger både i vidvinkel og ved moderat zoom. Derfor ble vi nesten overrasket over det gode resultatet i full tele. Den får også utmerkede resultater ved 800 ISO, noe som til en viss grad kan forklares av Digic 4-prosessoren. Kameraet briljerer faktisk også ved makrofoto, noe som innebærer at det faktisk er aller best i ekstremtilfeller. Men også i alle andre delmomenter fikk SX10 gjennomgående gode vurderinger på bildekvaliteten.

Konklusjon
Canon har laget et meget bra kamera som føles proft og er enkelt å bruke. Kontrollene er gode, og den praktiske vridbare skjermen gjør det meget fleksibelt å fotografere med. Bildekvaliteten er dessuten jevnt over meget bra, men overraskende nok er det i ekstremtilfellene den er aller best. Både i makro og i full tele tar den utmerkede bilder. Hadde det ikke vært for at den mangler RAW-format og HD-video, hadde det blitt full pott.

En publikumsfrier av et budsjettkamera
Med massevis av kreative bildemoduser og en oppsiktsvekkende portrettmodus til budsjettpris, er Kodaks kamera et sikkert stikk i butikken.

Kodak var veldig tidlig ute med en imponerende 24 x zoom. Kanskje litt for tidlig, for det hadde ikke skadet å pusse litt mer på presentasjonen og håndteringen. Foruten at hele overdelen føles like billig som prislappen antyder, er det rett og slett ikke spesielt bekvemt å holde i. Formen er litt vel kantete og skarp, håndgrepet for grunt og det finnes ikke noe naturlig sted å plassere tommelen uten å risikere å trykke inn knapper ufrivillig.

Også Kodak kjører vanlige batterier i superzoomen sin, og de har vært vennlige nok til å sende med både Ni-MH-batterier og en kompakt batterilader. De skal også ha ros for at det sitter en ordentlig blitssko på oversiden, slik at man ikke må bruke den hardtslående pop up-blitsen. Man får også et vertikalgrep for å ta portrettbilder, og kameraets gimmick er at det finnes en ekstra avtrykker på kortsiden for dette. I praksis er det nemlig ikke praktisk i bruk i det hele tatt, og de fleste går trolig raskt tilbake til den gamle, hederlige måten.

Brukervennlighet og funksjonalitet
Dette er dessverre et tilbakevendende tema hos Z980. Knappene sitter på merkelige steder, og fungerer ikke slik som man forventer seg. Portrettmodus må man veksle til manuelt med en skarp liten spak. For å endre på innstillingene må man forsøke å dreie på et altfor lite hjul som dessuten er vanskelig å trykke ned for å bekrefte. Nei, tilbake til tegnebordet og tenk nytt om kontroller og menyer.

På den positive siden finnes det mange innstillingsmuligheter og manuelle kontroller for fotointeresserte. Amatørene blir i stedet tilbudt mengder med kreative fotomoduser og scenevalg. Faktisk nesten så mange at man blir rådvill over alle mulighetene. Takk og lov så finnes det automodus med alle de siste sensorteknikkene. Det er også bra at man kan filme i 720 HD-video, og for en gangs skyld med standardkoding. Derimot må man kjøpe et spesielt dockingutstyr for å kunne spille dem direkte over på flatskjermen.

Bildekvaliteten
Selv om vi kan tilgi Z980 for andre mangler, er akilleshælen likevel bildekvaliteten. Det er faktisk bare i makromodus at bildene ble bra. For et kamera som er lagd for det motsatte, er dette faktisk verdt å merke seg. Vi noterte også betydelige forvrengninger i de fleste brennvidder, og detaljene smelter ut. Samme fenomen var påtakelig ved 800 ISO der støyreduseringen løp løpsk. Dette duger ikke i det hele tatt, ikke engang for et relativt billig kamera.

Konklusjon
Mange blir sikkert lokket av Kodaks Easyshare-konsept, og alle de kreative fotomodusene der man ikke må kunne noe for å ta artistiske bilder. Man ser ut til å få mye for pengene, og på papiret ser det meste bra ut. Men det er bortkastet når kvaliteten på bildene blir såpass dårlig. Det er dessuten kronglete å bruke knapper og menyer. Ikke engang portrettmodus – som virker som en smart idé – fungerer i praksis. Til tross for den relativt lave prisen, kan vi ikke anse Z980 som et gunstig kjøp.

    Les også

    Fant ikke noen innlegg.
    annonse