Yamahas opptaker veier bare 49 gram, og med sin 13 millimeters tykkelse glir den rett ned i brystlomma på skjorta uten å ødelegge snittet. Hendig for forretningsmannen som er på farta og vil ta opp en konferanse eller liknende. Stereomikrofonen kan tiltes opp slik at den kommer opp fra underlaget om opptakeren legges rett på bordet for opptak, noe som ellers ikke ville vært ideelt. Legges opptakeren i sitt medfølgende skinnetui kan den festes til stativ. Opptakeren bruker et enkelt oppladbart AAA-batteri, som følger med. Etter ca. 9 timers bruk lades dette enkelt opp via USB (USB-plugg er integrert i opptakeren). Internminnet er på 2 GB, som gir inntil 3 timer med PCM-opptak. For lengre opptakstid, må MP3 velges, som gir dårligere lyd. Det er nemlig ingen minnekortleser her. Mikrofonfølsomhet kan velges mellom lav, middels og høy. Det finnes ingen trinnløs justering. Fordi opptakeren er såpass lett og hendig, kan den fint brukes som en vanlig MP3-spiller, men spillelister kan man ikke lage, så man må ta den låtrekkefølgen som kommer. Programvaren som følger med heter Cubase AI 4 og er en versjon av Cubase som kun følger med Yamahas produkter. I bunn og grunn er det det samme som Cubase LE 4, lettutgaven av Cubase. Med denne kan du gjøre opptak og legge inn lydfiler fordelt på flere kanaler og mikse disse. Relativt enkelt i bruk er det også.

Opptakeren i bruk
Som opptaker er Yamaha Pocketrak 2G meget enkel å ha med å gjøre. Den er superlett og tar liten plass. Mulighetene er ikke mange, da denne er en del simplere enn de to øvrige. Ta opp og spill av. Last opp filene på pc-en. That’s it.

Lydkvaliteten på innspillingene er overraskende god til å komme fra en så liten spiller med tilsynelatende billig og bitte liten mikrofon. Men det virker som at Yamaha har dratt på med imponatoreffekt for å dekke over nettopp disse begrensningene.

Plassert ved sitteposisjon på testrommet og med musikk strømmende ut av et high-end-anlegg (Hegel CDP4A, Pioneer SC-LX90 og TAD R1), blir opptakene på Yamaha Pocketrak 2G noe overdimensjonert i bassområdet. Her har Yamaha tydelig overkompensert, slik at det generelle lydnivået på opptaket må dempes for at lyden ikke skal overstyres, som igjen gir et høyere støygulv og dårligere dynamikk. Transientresponsen i det lavere registeret kan heller aldri bli eksepsjonell med såpass små mikrofoner. Dermed trekker en kvinnestemme seg vel langt inn i seg selv, og gitarstemmer og strykere kommer ikke skikkelig ut. Overtonene er ikke luftige nok, samtidig som bassgitaren er for dominerende. Det er likevel et ok stereoperspektiv, og det skal nevnes at mye kan korrigeres i programmet. Men tapt dynamikk kan aldri gjengvinnes, og når lyden justeres til å skinne mer ut, høres tydelig susing i bakgrunnen. I utendørsomgivelser fungerer Yamaha-opptakeren fint. Det er litt grums i bassområdet til å skille trafikklyder skikkelig fra hverandre, men det kan fikses i ettertid ved å dra ned noen desibel ved rundt 80 Hz. Man får et ganske stort stereobilde, men det henger ikke alltid like godt sammen på midten. Løsningen kan da være å snevre inn stereoperspektivet i etterbehandling ved å panorere litt innover. Eventuelt koble til en ekstern mikrofon.

Også i denne testen: