TEST: Ray-Ban Meta Gen 2 (Wayfarer)

Forestill deg å gå gjennom Oslos gater og få byens historie hvisket direkte inn i øret av en usynlig assistent. Det låter som science fiction, men det er akkurat den virkeligheten Meta og den ikoniske brilleprodusenten Ray-Ban lover med sin andre generasjon av felles smarte briller. Spørsmålet er om de for alvor tar KI-brillen ut av gimmick-kategorien, eller om vi fortsatt står med et dyrt stykke leketøy uten et reelt formål.

Da jeg ikke tidligere har testet Metas smarte briller, kan jeg ikke sammenligne dem direkte med forgjengeren. Min test er derfor utelukkende basert på mine umiddelbare rå opplevelser med Ray-Ban Meta Gen 2 i den helt klassiske og tidløse Wayfarer-modellen. Møtet med fremtiden i brilleinnfatningen etterlater meg med like mange pannerynker som det gjør meg imponert.

En kameleon på neseryggen

Meta har klokelig alliert seg med brilleverdenens ubestridte konger. Ray-Ban Meta Gen 2 fås i flere modeller (Wayfarer, Headliner, Skyler, Scriber Optics og Blayzer Optics) og størrelser, så de passer til alle ansikter. Som en avgjørende genistrek kan alle modellene skreddersys med riktige optiske glass med styrke. Dermed kan også folk med synsnedsettelser få fullt ut glede av den nymotens teknologien.

Uansett modell er den tekniske innmaten lik. Det har lyktes å klemme imponerende hardware inn i en innfatning på bare 45–50 gram. Hjertet er en Qualcomm Snapdragon AR1 Gen 1-prosessor med 32 gigabyte lagerplass og 2 gigabyte RAM. Brillen har altså sin egen datakraft ombord, og er ikke 100 prosent slavebundet av mobilen din for å ta bilder eller ta opp video. Den er dessuten IPX4-sertifisert så den tåler både svette og en norsk regnbyge.

Kameraet i hjørnet av innfatningen skyter bilder i 12 megapiksler og video i opptil 3K-oppløsning ved 30 fps (eller 1080p ved 60 fps). Brillen byr dessuten på fem mikrofoner og to open-ear høyttalere i stengene. Batteritiden på selve brillen er oppgitt til imponerende opp mot 8 timers bruk på en enkelt lading. Her har Meta uttenkt en elegant løsning: Det medfølgende læretuiet fungerer nemlig som en trådløs powerbank, som via magnetiske kontakter leverer opptil 48 timers ekstra ladetid. Det bringer den samlede brukstiden helt opp på 56 timer på farten, noe som fjerner det meste av batteriangsten.

Bluetooth-bry og intuitiv styring

Brillene slår seg på selv når du tar dem på, og bekrefter forbindelsen til mobilen via en lyd. Oppsettet via Meta KI-appen bød imidlertid på innledende, irriterende problemer med overhodet å opprette forbindelse og oppdatere firmwaren. Da den uforklarlige stenen i skoen var fjernet, kjørte det imidlertid upåklagelig.

Betjeningen på innfatningen er mekanisk og intuitiv. Venstre side har en på/av-knapp. Høyre side har en fysisk knapp hvor et klikk tar et bilde, og et langt trykk styrer videoopptaket. Yttersiden av høyre stang har et berøringsfølsomt felt, hvor glidende strøk justerer lydstyrken og musikken. Det fungerer fremragende i praksis.

Når du tar opp video eller tar bilder, tenner en liten hvit LED-lampe på forsiden av innfatningen for å signalere til dine omgivelser at kameraet er aktivt. Det er en vesentlig detalj for privatlivets fred, så folk omkring deg vet når de blir filmet. Og nei, hvis du går og vurderer om man kan agere hemmelig agent og slå funksjonen av i appen, kan du godt tro om igjen. Jeg har finkjemmet alle innstillinger for å sjekke om lampen kan deaktiveres, og det kan den absolutt ikke. Den er permanent låst fra Metas side av juridiske hensyn.

Førstepersonsperspektiv med klare begrensninger

Høyttalerne i stengene sender lyden direkte mot øret med minimal lydlekkasje. Lyden er fin og luftig til podcasts, men som et media med solid Hi-Fi-erfaring må vi være ærlige: Den dype bassen glimrer med sitt fravær, så forvent ikke den store musikkopplevelsen.

Kameraets styrke er den håndfrie «POV»-vinkelen (Point of View), som fanger verden akkurat som du ser den. Opptakene har en fornuftig og tilstrekkelig skarp kvalitet. På papiret kan man filme i to forskjellige oppløsninger: 3K og 1080p, og i opptil tre minutter av gangen. Da jeg ikke hadde endret innstillingene på forhånd, var mine klipp imidlertid låst til et minutt av gangen i en bisarr oppløsning på 1440 x 1936. Kameraet opptar bare i høyformat (vertikalt). Det er perfekt til Instagram og TikTok, men frustrerende til klassisk, vannrett videoformat.

Brillen kan brukes til videooppkall, men du er helt låst til Metas egne apper (WhatsApp og Messenger). FaceTime støttes til gjengjeld ikke. Under et testoppkall fikk jeg dessuten kontant beskjed fra mottakeren om at min videokvalitet var uklar og absolutt ikke spesielt god.

Selv om de offisielle målingene lover opptil 8 timer, presses batteriet maksimalt under videoopptak. Skyter du mange filmklipp på rad, vil du oppleve at batteriprosenten dykker mer aggressivt enn det blandede hverdagsscenarioet lover.

Kunstig intelligens på ville veier

Markedsføringens helt store trekkplaster er integrasjonen av Meta KI med multimodal bildesøkning. Ideen er at du kan se på en bygning eller gjenstand og spørre Meta hva du ser på. Jeg ble imidlertid raskt eklatant skuffet.

Under min test stilte jeg meg opp foran Planetariet i København – en arkitektonisk sett dypt ikonisk, stor, rund, gul bygning med striper og skråtak. Svaret fra Meta KI kom raskt og digitalt selvsikkert, men algoritmene traff fullstendig forbi skiven og klarte overhodet ikke å gjenkjenne den markante bygningen. Brillen påstod at jeg så på Operahuset i Oslo. Dette vitner om at Metas KI-visjoner akkurat nå primært lever i polerte videoer fra Silicon Valley, mens den i den danske virkeligheten har lange utsikter til å bli en feilfri assistent.

En språklig redningsplanke

Til gjengjeld viser Metas KI seg fra sin absolutt beste side når det gjelder språklige disipliner. Brillen har en innebygd sanntids-oversettelsesfunksjon som fungerer fremragende.

Brillen lytter med via mikrofonene og hvisker lynraskt den oversatte teksten direkte inn i øret ditt. Uansett om du prøver å kode et uforståelig menykort i utlandet eller navigere etter lokale skiltinger, agerer brillene som din personlige usynlige tolk. Det føles oppriktig magisk og skaper reell, håndgripelig hjelp på reisen, uten at du konstant må dra mobilen opp av lommen.

Konklusjon

Ray-Ban Meta Gen 2 er et av de mest gjennomførte og stilfulle alternativene til smarte briller uten innebygd skjerm. Designen er spot on, de er behagelige, og den håndfrie videoen samt sanntids-oversettelsen fungerer glimrende. Men KI-bildesøkingen feiler for ofte, softwaren kan trøble ved oppsett, og den manglende FaceTime-støtten trekker ned.

I tillegg kommer en pris som nærmer seg en fornuftig mobil i mellomklassen. For den vanlige forbrukeren lander brillen derfor i kategorien «morsom, men unnværlig gimmick». Den gir en fasinerende sniktitt inn i fremtiden, men vi må vente med den helt store anbefalingen inntil den kunstige intelligensen i skyen blir like skarp som brillens fysiske design.