: Jamo C 805

I stortesten av rimelige bokhyllehøyttalere i L&B nr. 3, gikk Jamo C 603 av med seieren. Meget gode allround-egenskaper, men som bokhyllehøyttalere flest manglet den bass. Vi ble derfor meget interessert i å finne ut hva man får ut av den gulvstående varianten, i serien over. Prislappen på C 805, som den heter, er stive 12 495 kroner. Den har i så måte mye å leve opp til, og med testen av gulvhøyttalere i prisklassen 7000–11 000 kroner som ble gjennomført i forrige nummer friskt i minnet, får den hard konkurranse. Den bør være bedre enn den beste av disse, B&W DM683, og det skal litt til.

Jamo C 805 ser ikke ut som de kan levere altfor mye lyd ut av seg, med sine beskjedne 5 ¼-tommes mellomtonebasser og knappe 88 cm på strømpelesten. De er ganske små, med andre ord. Men i svart pianolakk, som vårt par ble levert i, er de også meget lekre.

Låter større enn de ser ut
Høyttalerne er enkle å ha med å gjøre, med tanke på plassering. De spiller bra både fra ganske nært veggen og et stykke ut fra gulvet.

Med en jazzkvartett i CD-spilleren byr Jamo-høyttalerne på flotte musikalske opplevelser. Tangentanslagene på flygelet har et påfallende attakk, med en stor tonestruktur. Høyttalerne låter slett ikke smått, og overtonestrukturen på hver tone er nyansert og kjapt gjengitt. Sett på Tokyo-konserten til Keith Jarrets trio fra 1996, og du skjønner hva vi mener. Man hører tydelig at det er et flygel og ikke et lite piano Keith trakterer, og vi tar oss i å sitte og gjette på hva slags type flygel det er (i etterkant har vi funnet ut at det er et Steinway Concert Grand). Når trommevispene og kontrabassen kommer inn, skilles instrumentene overraskende godt fra hverandre. Kontrabassen gjengis med en fyldig og samtidig attakkert klang. Høyttalerne kan kanskje bli noe overivrige, men det låter aldri krast eller direkte hardt.

Bedre dynamikk enn konkurrenten
Til sammenlikning har B&W DM863 en mer tilbakelent og forsiktig spillestil. De går dypere i bassen enn Jamo, som er vel slanke i sitt nedre register. Men de har ikke samme dynamikk i mellomtonen. Flygelet klinger ikke like lekent ut, og vi blir skjøvet noen rader lenger bak i salen. Om Jamo-høyttalerne er bedre, er likevel et spørsmål om smak og behag, da enkelte nok vil savne en del i dypbassområdet.

Trip-hop
Dette melder seg når vi fyrer opp trip-hop à la Massive Attack. Plata ”Mezzanine” låter så sjukt bra med det rette utstyret, at den har gitt oss gåsehud ved flere anledninger. Med sine suggererende bassrytmer og oppløste lydbilde, trekker den en inn i en tilstand hvor man bare sitter og føler på det å være til. Men det forutsetter blant annet en skikkelig dypbass, hvilket Jamo-høyttalerne ikke har. Her er B&W et bedre alternativ i våre ører. De låter mer massivt, og er en mer helhetlig høyttaler. Men uten magien til Jamo i mellomtonen. Så får man velge selv.

Konklusjon
Jamo C 805 er høyttalere som låter meget bra på akustisk musikk, mest takket være sin dynamiske mellomtone som gjengir hvert instrument med sprut og liv, og som skiller godt mellom dem. Dypbass er det derimot ikke så mye av, og musikk med saftige bassrytmer kan med fordel spilles på høyttalere med mer tyngde i bassen. Dette synes vi ikke gjør noe, for på akustisk musikk er det ytterst få som kan måle seg med denne krabaten.