TEST: Sonus faber Minima Amator II

Italiensk håndverkskunst

Sonus faber Minima Amator II lyder som den ser ut, grenseløst vakkert.

Karakter
Sonus faber Minima Amator II

Lyd & Bilde mener

Det forseggjorte håndverket er i en klasse for seg. Silkemyk mellomtone og åpent lydbilde med forbausende skala i forhold til størrelsen.
Noe begrenset dypbass og lydtrykk.
Type: toveis kompakthøyttaler
Bass: 15 cm m. cellulose/fiber-membran
Diskant: 28 mm DAD silkedome
Følsomhet: 87 dB/4 ohm
Frekvensrespons: 50 Hz – 35 kHz
Mål/vekt: 32,5 x 20 x 27,5 cm / 7,1 kg
Annet: Heltre valnøtt, avtakbare griller

Vis mer
Vis mindre

Veil.pris 50000 kr

Jeg husker ikke når det var, men det er nesten 30 år siden. Den gang eide jeg de første utgavene av Sonus faber Electa Amator. En håndbygget, mellomstor, toveis høyttaler i valnøtt. Et pent håndverk, og en utsøkt lydkvalitet.

Høyttaleren var en suksess, og har siden blitt relansert to ganger. Sist gang i 2018 som Electa Amator III.
I 1992 tror jeg det var, lanserte Sonus faber en ny utgav av sine minste modeller, Minima FM2 fra slutten av 80-tallet. Den kalte de Minima Amator. Med et litt mindre kabinett enn Electa Amator, en liten 14 cm bass/mellomtone-enhet, paret med samme 28 mm diskant, som Sonus faber den gang fikk laget hos Dynaudio i Danmark.

Jeg husker godt den guddommelige mellomtoneklangen, og at den lille høyttaleren strevde med å levere noe særlig med bass. Den klarte heller ikke å spille særlig høyt. Ikke sammenlignet med den større Electa Amator, i hvertfall.

Senere – i 2008 – skulle Sonus faber lansere en enda mindre utgave kalt Minima Amator Vintage. Jeg aner ikke om den ble noen suksess. Vintage-utgaven var ikke i salg særlig lenge. Den var også ganske tungdrevet, med en følsomhet nede på 84 dB, og trivdes best på forsterkere med litt muskler. Men mellomtonen, du verden så varm, klangfull og pent den lød.

Minima-serien kunne gått i glemmeboken, var det ikke for at noen hos Sonus faber så en mulighet i å gjenopplive noen høyttalere fra gullalderen for kompakthøyttalere.

Maksimert Minima

De hadde allerede hatt suksess med å holde Guarneri-navnet i hevd, med nye modeller helt siden den første kom i 1993. Kanskje var det derfor de lanserte en begrenset serie av en helt nye utgave av Extrema (1993) i 2014, bare kalt Ex3ma – og priset deretter.

Det er fort gjort å gå seg vill i back-kataloger, men Sonus faber lyktes over all forventning da de relanserte Electa Amator for tredje gang i 2018. En høyttaler som fikk oss på kne i ren beundring over hvor forfriskende og samtidig gjenkjennelig både håndverket og lydkvaliteten var.

I 2019 var det Minima Amator sin tur til å gjenoppstå. Den andre utgaven, som egentlig er den fjerde i rekken, følger samme oppskrift som i 1992, men noen av ingrediensene er byttet ut med oppgradert teknikk.

20 2,5 cm tykke valnøttstaver blir til kabinetter.

De vakkert håndlagede valnøttkabinettene med 25 mm tykke trestaver, hviler ikke lengre på en base i hvit marmor fra Carrara, men Sonus faber har lagt inn den samme smale messinglisten langs nedre del av kabinettet, og trukket høyttalerne med sort skinn både foran og bak.

Diskantelementet kjenner vi fra Electa Amator II. En 28mm med en ring rundt silkemembranen – DAD (Dempet Apex Dome) – som fungerer som en slags ringradiator.

Basselementet på 15 cm (18 cm i EA II) har en lett membran i cellulose, hvor bomullsfiber fra kapotre er blandet med kenaf-fibre fra hibiskus. Delefilteret deler på 2500 Hz, følsomheten er moderate 87 desibel, og systemimpedansen er på 4 ohm. Alt er huset i et klassisk Sonus faber-kabinett, forseggjort laget for hånd i Italia.

Les også Sonus faber Electa Amator III Med forførerisk lyd pakket i silke, blir sansene pirret.

Konkurrenter

Det finnes ikke mange så små stativhøyttalere i denne prisklassen, som er åpenbare rivaler til Minima Amator II. Audiovector R1 Arreté koster mer, Dynaudio Special Forty er større, det samme er Dali Epicon 2 – og Graham BBC LS3/5 er enda mindre og koster nesten det halve.

Trestavene limes sammen til et kabinett.

Nydelig bokhyllehøyttaler

En Electa Amator II må stå på stødige stativer trukket vekk fra bakveggen, og vinkles innover for å spille optimalt. De mye mindre Minima Amator II trives best nærmere bakveggen, og kan godt stå på en benk eller i en hylle. Så lenge den ikke stenges inne blant bøker og blomstervaser.
Og, akkurat som Electa Amator II er den beste utgaven med god margin, er Minima Amator II en veldig mye bedre utgave av sine forfedre. Ok, den spiller ikke veldig høyt, men høyt nok, og den går ikke veldig dypt, men dypt nok i bassen – nok til å overraske skeptikerne.

Dét den virkelig kan, og som den tradisjonen tro gjør bedre enn det meste i denne klassen, er vokal. Men ikke bare vokal. For den har som antydet mer enn tilstrekkelig med bass til at det svinger fett når jeg setter på favoritt-jazzen. Charlie Haden (kontrabass) og Keith Jarrets (piano) tolkning av One Day I’ll Fly Away, har mer enn tilstrekkelig bunn til at kontrabassen lyder realistisk, og at klaverklangen får en troverdig dybde.

Trekkingen av frontene og bakplaten, gjøres for hånd.

Sammen med en Hegel H190 spilte høyttalerne mer en høyt nok på Emilie Nicolas If I Call, som har en dypbass av en annen verden. Den kan virkelig utfordre små høyttalere, men Sonusene kommer ikke bare helskinnet fra det, de gjør en oppsiktsvekkende god jobb med dypbassen på opptaket.

De lyder om mulig enda mer overbevisende på vokal. Alt fra Maria Callas til Dusty Springfield, får en kledelig varme og mengder med klangnyanser. Et par Audiovector R1 Arreté, har bedre detaljoppløsning og mer luftig diskant, men mangler den samme klangfylden i mellomtonen som man får på Minima Amator II.

De små høyttalerne skaper også et svært overbevisende stereoperspektiv, og riktig plassert (start med 30 cm fra bakveggen og jobb derfra), skalerer de musikken opp fra den beskjedne størrelsen de er, til en meget troverdig skala. Om enn ikke helt i samme grad som Electa Amator III klarer.

Klassisk musikk klarer seg minst like bra som jazz, pop og opera gjør på de små høyttalerne. Selv om ikke hele dybden i orkesteret kommer fram, i Seiji Ozawa og Marta Argerichs tolkninger av pianostykker av Beethoven og Mozart, spiller de små høyttalerne med en innlevelse og klangdybde som gjør at man ikke sitter og savner noe. Kanskje med unntak for en subwoofer. Som kunne hentet fram litt mer av orkesterets bassfundament.


Sammenlignet med

Dynaudio Special Forty er litt større, litt rimeligere, og har lenge vært vår referansehøyttalere i sin prisklasse. De leverer fyldigere bass enn Minima Amator II klarer, og strekker seg litt lengre ned i bassen. De er også tunet annerledes, med en varmere klangbalanse som kler mye forskjellige musikk godt. Sonus faberne er åpnere i øvre mellomtone, noe som bidrar til bedre fokus på f.eks. vokaler.

Treverket pusses og poleres.

Bytter man til de små Audiovectorene, får man en halv oktav ekstra i bassen, og bedre oppløsning. Særlig fra mellomtone til diskant. De reagerer hurtigere på transienter, og den dynamiske kontrasten er fenomenal. Men heller ikke her får man den samme naturlig klangen i mellomtonen, som gjør vokaler til en magisk opplevelse på Minima Amator II. Hvis jeg levde på en musikkdiett med opera, singer/songwriters, vokal-jazz og visepop, ville Sonus faberne vært førstevalget.

Konklusjon

De er små nok til å få plass hvor som helst. Heldigvis spiller de med selvsikker overbevisning, sånn at man ikke merker den manglende fysikken så godt. Minima Amator II går dypere i bassen enn man tror, og de spiller guddommelig vakkert på musikk hvor vokal er det mest fremtredende instrumentet. Det finnes små høyttalere som kan spille høyere, med mer bassdynamikk, men få som har så fine kvaliteter på kanskje spesielt akustisk musikk. Klassisk og jazz, for eksempel. Det er i hvertfall svært få høyttalere i denne klassen, om noen, som er så forseggjort laget. Det bidrar ikke ubetydelig til eiergleden.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
for å lese videre.

NYHET - nå kan du betale med Vipps!

Prøv Lyd & Bilde i 30 dager for 3 kr

Få full tilgang til alle +artikler, Nordens største testarkiv, guider, anmeldelser og ukentlig nyhetsbrev. Se flere muligheter her
Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer prisvarsling, produktinformasjon og oppdaterte priser.
forfatter

Lasse Svendsen

(f. 1965): Ansvarlig redaktør. Lasse har jobbet for Lyd & Bilde siden 1999. Han har også skrevet om foto for magasinet Fotografi, om hi-fi i bladet Audio Video, og har erfaring som biljournalist i bladet Drive. Det hele startet i 1980 med en Garrard platespiller, en Tandberg receiver og Jamo høyttalere, Han har også lang erfaring fra hi-fi-bransjen, og skriver i dag mye om hi-fi, foto, computere, lyd, men også om bil.
Kommenter

Legg igjen en kommentar

    Les også

    Sony A85 er en jevnt over glimrende OLED-TV med flott bilde og usynlig, men tydelig lyd!
    Denons jubileums-spiller kan ta seg kjærlig av CD-ene dine i mange år fremover. Men strømmingen får en kald skulder.
    Vi spurte, leserne svarte. Med nesten 4500 stemmer er iPhone 11 kåret som vinner av kamerablindtesten.
    Sonus faber Lumina III er det opplagte valg av høyttalere til mindre rom

    Aktuelle tilbud

    Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer prisvarsling, produktinformasjon og oppdaterte priser.
    Samsung HW-Q950T er den nyeste toppmodellen, og den skuffer ikke. Denne lydplanken er det krutt i!
    Med sin saftige kontrast og fargestrålende Ambilight-lys, gir Philips OLED805 en virkelig heftig bildeopplevelse.
    OnePlus 8T er et kompromiss. Derfor må man holde tungen rett i munnen hvis man vurderer et kjøp. For de fleste er OnePlus 8T blant de beste mobiltelefonene på markedet, mens forbrukere med spesielle behov bør se etter noe annet.
    Endelig et Wi-Fi 6 meshnettverk som folk flest har råd til. Er det bare å spenne sikkerhetsbeltet og gjøre klar for superhastigheter?
    Dyson Lightcycle Morph er noe helt for seg selv. Den kan det meste, men samarbeider dårlig.
    Hvis du er villig til å gi avkall på Dolby Atmos og DTS:X, finnes det neppe noen bedre lydplanke til prisen, enn Samsung HW-Q66T.
    Det er få lydplanker som klarer å simulere surroundlyd som Sony HT-G700.
    TCL C815 byr på flott bildekvalitet og flust med smarte finesser til en fornuftig pris. Her får du til og med glimrende lyd!
    Endelig en interiørvennlig subwoofer som gir skikkelig fysisk bass! Ja, det koster, men betaler tilbake i form av nydelige basstoner på musikk og heftige basseffekter på film. Fra et slankt format som du kan henge på veggen.
    Denon feirer sin egen 110-års fødselsdag med en forsterker der det er jobbet ekstra med den gode lyden.
    Det er sjelden jeg har blitt forbanna over et produkt. Spesielt et så brukervennlig et som Google Nest Audio.
    TCL Ray-Danz TS9030 benytter smarte akustiske løsninger fremfor avansert DSP, for å simulere surroundlyd.