Foto & Video Hi-fi Hjemmekino Hodetelefoner Høyttalere TV

: Naim Ovator S-400

Lettbeint tungvekter

Høyttalerne fra Naim kjennetegnes ved sin ekstreme hurtighet og glimrende tonale sammenheng. Og de trenger ingen stor stue!

Skrevet av / 16.02.12 - 04:16
Naim Ovator S-400
Geir Gråbein Nordby

Hva lydmessige aspekter gjelder, er det ett jeg er avhengig av, og dersom dette sitter, kan jeg godt leve med at andre ting ikke er like mye på stell. Jeg snakker om dynamikk. Dette gir musikken liv, og ettersom knapt to lydteknikere er enig i hvordan lyden på en plate skal skrus likevel, synes jeg dynamikk er viktigere enn den tonale balansen. Dynamikk går hånd i hånd med timing. For en høyttalers vedkommende betyr dette at lyden fra alle høyttalerelementene treffer øret samtidig. Her spiller elementenes plassering en rolle, men enda viktigere er det at delefiltrene er korrekt konstruert.

Når høyttaleren koster så mye som 35.000 kroner for et par, setter jeg selvsagt høye krav over hele linja. Høyttaleren skal selvsagt ha god oppløsning i tonene, den må ha tilstrekkelig med bass og godt med luft i toppen av diskantområdet. Ingen frekvensområder skal heller stikke seg hørbart frem.

Jeg innrømmer at jeg gjerne hører på musikk litt over gjennomsnittet høyt. Derfor er jeg ikke så opptatt av at høyttalerne må låte optimalt ved veldig lavt lydnivå. Først når musikken overdøver en normal samtale er det viktig at alt sitter.

En høyttaler bergtar meg
For litt over et år siden hørte jeg de 65.000 kroner dyre Naim Ovator S-600, og jeg ble straks bergtatt. Det var noe med nettopp timingen og dynamikken som gjorde at jeg aldri gikk lei av å høre på dem. Et spesielt høyttalerelement kalt Balanced Mode Radiator gjenga alle frekvenser over 380 Hz, altså fra øvre bass og helt opp til de lyseste overtoner, noe som ga et helstøpt lydbilde med så å si perfekt timing.

Spesiell mellomtone/diskant
Lillebror S-400 har et liknende element. Det er mindre, 46 mm mot 85 mm på S-600, og går ”bare” ned til 700 Hz. Likevel er det nesten ekstremt at ett element skal kunne gjengi hele frekvensområdet mellom dette og 35 kHz. Fem og en halv oktaver, altså. Å få til dette uten masse forvrengning krever mye kalkulering, prøving og feiling. Naim har til slutt landet på en sandwich-konstruksjon med et lag Nomex (varmebestandig materiale blant annet brukt i brannmannuniformer) dekket av papir på hver side. Spolen er dessuten viklet av kobberbelagt aluminiumstråd i stedet for rent kobber. Dette for å få massen ned, faktisk veier spolen bare ett gram!

En av høyttalerelementets egenskaper, foruten å eliminere et delefilter i øvre mellomtone, er bred spredning. Av denne grunn anbefaler Naim at høyttalerne står godt ute fra veggene for å skape et mest mulig holografisk lydbilde.

Den viktige bassen
De laveste frekvensene gjengis av to 6,5-tommere, som er konstruert for lavest mulig forvrengning og en jevn spredning. I stedet for bassrefleks har Naim valgt trykkammer, som gjør at de dypeste frekvensene rundes av litt tidligere, men uten forvrengningen fra en bassport.

Naim har også jobbet hardt med delefilteret for en best mulig faseovergang mellom bassen og mellomtonen, og for at spredningen ved delefrekvensen er lik for begge elementene, slik at man ikke opplever noen faseglipp uansett hvor man sitter i forhold til høyttaleren. Fordi både mellomtone- og diskantområdet gjengis av ett enkelt element, elimineres dessuten delefilteret ved 2-3 kHz, som nesten alltid vil introdusere en faseforskyvning i dette meget følsomme området.

Sokkelen
Sokkelen i kraftig aluminium er frigjort fra resten av kabinettet for å hindre vibrasjoner. Her sitter dessuten det passive delefilteret, som for øvrig er mulig å skifte ut til et aktivt, og du kan da velge mellom bi-amp eller tri-amp drift.

Lytteinntrykk
Ovator 400-S viser seg straks å være en rytmisk rakker. Attakket i lydbildet er meget kontant, og alt henger meget godt sammen. Et basstrommeslag serveres med den lavfrekvente kroppen helt i takt med klikket fra pedalanslaget. Mange andre høyttalere henger litt etter i bassen, slik at den skylles mer over oss i etterkant av selve klikket. Ikke her. Og mellomtoneområdet har masse energi og en god klangstruktur, som gjør at både kvinne- og mannevokaler står meget godt ut fra musikken. Lydbildet er sammensveiset fra bassen og helt opp til diskanten. Lydbildet er ikke veldig tredimensjonalt, men det spiller ingen stor rolle for mitt vedkommende. Høyttalerne er taktfaste, og de låter bare bedre når det blir høyt. Sett at de har nok forsterkerkraft. Fordi de ikke går like dypt i bassen som en del andre, vil jeg sterkt fraråde å underprioritere forsterkerkraften.

Konklusjon
Naim Ovator S400 er en høyttaler med helt spesielle egenskaper, og på sitt beste,  gir den en naturtro musikkgjengivelse som kan utfordre langt dyrere høyttalere. Den har kjapphet og sømløshet som sine styrker, og den trives godt med en kraftig forsterker. Spesielt på akustisk musikk, gitar og visesang er dette en meget behagelig og givende høyttaler og lytte til!

Auduns kommentar til Geirs høyttaler:
Lyden fra Naim Ovator S400 kan best beskrives som ”in your face”! De har en veldig frisk spillestil hvor musikken kommer skikkelig ut fremfor å henge ubestemmelig mellom høyttalerne, og gir følelsen av å stå tett opptil scenekanten. Hvis jeg skal sammenligne med andre høyttalere jeg kjenner, er det nærliggende å nevne de utmerkede System Audio Mantra 60 til 15.000 kroner, som har den samme gode timingen og live-aktige spillestilen. Med Ovator S400 får man bare mer av alt det gode – spesielt i mellomtonen, som kjennetegnes ved at stemmegjengivelsen er svært åpen og homogen. Dette er nok mye takket være det spesielle BMR elementet som spiller over et bredt frekvensområde.På akustisk musikk, rock og metall gir Naim-ene en følelse av nærhet som mange andre høyttalere i prisklassen bare kan drømme om. Med gammel Dire Straits, Pink Floyd og Clapton føles det omtrent som gitaristen står i rommet. Derimot tror jeg ikke dette er den opplagte høyttaleren for elskere av klassisk musikk: Lydbildet er fremadlent, og oppleves samtidig som ganske trangt og todimensjonalt. Naim S400 har ikke den samme romgjengivelsen slik et par Bowers & Wilkins 804 eller de nye Dynaudio Focus 340 kan by på, hvor lydbildet brer seg ut i vifteform både mellom og ut på siden av høyttalerne.

Naim-høyttalerne har også en totalt forskjellig bassgjengivelse fra Linn Isobarik. S400 er en såkalt trykkammer-konstruksjon, et lukket kabinett uten noen bassrefleksport. Dette gir en veldig presis og korrekt bassgjengivelse, men personlig skulle jeg ønske det svingte litt mer!

De er riktignok vesentlig strammere og mer kontant i anslagene, og virker subjektivt raskere, men er også betydelig slankere i dypbassen. Jeg merker det spesielt på de energiske trommeslagene fra Nine Inch Nails. Bassen treffer hardt og presist, akkurat slik en hobbyrocker som Geir Nordby foretrekker det, men de rister ikke gulvplankene slik Isobarik er i stand til å gjøre…

Glad i dypbass som jeg er, holder jeg en knapp på Linn Isobarik til hip hop, trance og annen elektronika. På denne typen musikk hvor bass er en viktig del av opplevelsen, kan Naim-ene oppleves som litt slanke. Bassanslagene fra dubstep-ikonet Skrillex treffer punktlig og presist, men mangler litt ”schwung” i dypbassen.

Naim Ovator er på papiret mer lettdrevne enn Linn Isobarik, men i praksis virker det omvendt. Lyden åpner seg ikke ordentlig før man skrur opp volumet litt, og S400 trives best med en strømsterk forsterker av skikkelig kaliber. Mens Linnene ga godt resultat med Pioneers SC-LX85 receiver, måtte vi opp på en Naim SuperUniti før lyden av S400 virkelig smakte av fugl. Når det er sagt, kunne jeg fint levd med den sistnevnte kombinasjonen, men på sikt ville jeg nok vurdert en subwoofer for å tilfredsstille higet etter dypbass.

Lyd & Bilde mener

Rytmisk mellombass Flott tonal sammenheng Dynamikk! Bassen kunne gjerne gått dypere Litt flatt stereoperspektiv

Også i denne testen:

Høyttalerduell: Naim vs Linn

Oppsummering

To veier til Rom To veier til Rom

At to høyttalerpar koster omtrent det samme og begge er britiske, betyr ikke at de låter likt. Linn Majik Isobarik og Naim Ovator S-400 er beviset.

Les hele testen

Linn Majik Isobarik

Lyttevennlig rockehøyttaler

Linn sine høyttalere er tradisjonelt ingen rockehøyttalere, men de nye Isobarik-modellene har en bass det er lett å bli hekta på. Her får skikkelig trøkk, sammen med en musikalsk og behagelig lyd. Isobarik kan være litt slanke i mellomtonen.

Punchy dypbass Musikalsk og behagelig lyd
Litt slanke i mellomtonen
Les hele testen

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Vil du lese hele artikkelen?

Med LB+ Total får du tilgang til ALT innhold på Lyd & Bilde og L&B Home.

Allerede abonnent? Logg inn her

  • Prøv LB+ i 30 dager
    Kun 49,-

    Fornyes etter 30 dager, ingen bindingstid.

  • LB+ Total års abonnement
    Kun 137.50 mnd

    Du sparer 288 ,-

Vi trodde de var dyrere

De låter like godt som de ser ut

Trådløs retrohøyttaler

Sier ikke noe forstyrrende

Bærbart retro-blinkskudd

Topplyd på budsjett

Spilledåsen

Trådløse gullpokaler

Er dette Samsungs «Sonos-killer»?

Klassens beste kompakthøyttaler

Stor lyd – men vi savner noe

Vi tester rimelige lydplanker

Scroll to Top