test: Dynaudio Music 7

Dynaudio er spesielt kjent for produkter i det tyngre sjiktet av prisskalaen. De har vi testet mange av. Noen av de siste har vært Special Forty, Focus 20 XD og Contour 60, som alle utmerker seg i sine prisklasser. Nå har fabrikken i Skanderborg imidlertid kastet seg over en helt ny og meget annerledes utfordring: livsstilhøyttalere til multirom. Det skjer i form av serien Music. Music 7, som vi tester her, er toppmodellen.

Music Now

I de gode gamle stereodagene var musikk noe man satte seg ned foran stereoanlegget for å lytte andektig til. Slik er ikke virkeligheten for en multiromshøyttaler. Her er musikken en innebygget bekvemmelighet på linje med vann og lys. Noe man bare åpner for. Forskjellige produsenter har opp gjennom tidene hatt sine alternativer til en tilpasset, konstant musikkledsagelse. Hos Dynaudio kalles den Music Now. Når man setter på systemet første gang, må man velge sine yndlingsmusikere. Høyttaleren spiller fortrinnsvis musikk fra disse, men krydrer løpende utvalget med «lignende» melodier. På samme måte som Netflix og Amazon tilbyr film og bøker som kanskje kunne være noe for deg.

Krever plass

Dynaudio Music 7 er med sine 81 centimeter i bredden ikke akkurat en nipsgjenstand. Den krever en hel reolhylle eller toppen av en skjenk for å finne fotfeste. Og med sin kantede, prismeaktige form tiltrekker den seg ytterligere oppmerksomhet. Man kan også kjøpe beslag til veggmontering. Selv om Music 7 først og fremst er tenkt som en enkeltstående høyttaler, kan den godt dublere som TV-høyttaler. Utover analog og optisk digitalinngang er det nemlig en HDMI-port med innebygget ARC (Audio Return Channel).

Bak det vevede møbelstoffet på fronten finner man hele seks høyttalerenheter: To 5″ basser, to 3″ mellomtoneenheter og to 1″ diskanter. Hver enhet er utstyrt med sin egen effektforsterker, som kan levere 50 W ut i spissene, noe som er rikelig til å spille med mer enn bakgrunnsstyrke.

På toppen av høyttaleren finner man knapper til forvalg, volum samt avspilling (play/frem/tilbake). Det er til gjengjeld ingen på/av-knapp på Music 7. Så hva gjør man når telefonen ringer mens musikken spiller? Første gang det skjedde, lette jeg forgjeves etter stoppknappen, inntil jeg til slutt trakk ut ledningen. Forklaringen er enkel, høyttaleren skal ikke slås av. Når man ønsker å stoppe bakgrunnsmusikken for en stund, trykker man på pauseknappen. Høyttaleren går automatisk i dvale etter en tid for å spare på strømmen.

Automatisk tilpasning

Det å sette opp en høyttaler er aldri en enkel oppgave, da rommet påvirker lyden. Spesielt i bassen. Dynaudio Music-høyttalerne er utstyrt med et system kalt RoomAdapt, som prøver å løse dette. En innebygget mikrofon måler lyden i rommet – og tilpasser lyden tilsvarende. Det er ikke snakk om en egentlig romkorreksjon i stil med den man finner hos for eksempel Martin Logan, men en tilpasning av bassforsterkningen på bestemte plasseringer. Høyttaleren kan derfor ikke gjette om frekvensgangen på din lytteplass er passe. Til gjengjeld skjer alt i løpet av få sekunder, uten at man må fomle med mikrofoner og testtoner.

En annen automatisk tilpasning er NoiseAdapt, som tilpasser lyden etter bakgrunnsstøyen. Hvis praten går livlig, eller rommet syder av matlaging, komprimeres dynamikken i de svake passasjene, slik at musikken kan høres over støyen.

Strømming

For en multiromshøyttaler er strømmetjenester alfa og omega når musikken skal strømme ut av høyttaleren med et trykk på en knapp. Spotify støttes ikke i skrivende stund, men det gjør heldigvis Tidal, som tilbyr samme mengde musikk. Faktisk får man ni måneders Tidal Premium-abonnement med i pakken. Ved siden av strømmetjenestene kan man selvfølgelig spille musikk fra nettverket (DLNA og AirPlay) og Bluetooth.

Appen som følger med, er nødvendig når høyttalerne skal kobles til nettverk og strømming, samles i grupper eller stereopar, forvalgsknapper programmeres samt når man skal slå av og på romtilpasning og tilpasningen til bakgrunnsstøy. For Android-brukere er appen også veien til styreavspillingen av melodier fra strømmetjenester (iOS-brukere kan gjøre det samme eller bruke AirPlay).

Lyden av Music 7

Vi har testet multiromshøyttalere mange ganger, blant annet med en gruppetest i denne utgaven, og lydkvaliteten er ofte imponerende – når man tar den beskjedne størrelsen og prisen i betraktning. Når det er som best, kan man nesten tenke på å bruke dem i stuen. Nesten.

Dynaudio Music 7 feier innvendingene og forbeholdene av banen. For selv om den bare ligner en forvokst lydplanke, kommer det skikkelig hi-fi ut av den!

Mellomtonen står rent og ubetont, langt bedre enn hva man er vant til å høre fra de fleste multiromshøyttalere i plastkabinetter (som i rettferdighetens navn koster det halve eller mindre). Diskanten er veloppløst, og selv om stereoperspektivet aldri blir så bredt som på tradisjonelle høyttalere, er det helt klart til å leve med. Man fornemmer konsertsalens størrelse på Jean-Michel Jarres Fishing Junks at Sunset (Concerts in China).

Og så er det bassen, som er fremragende. De to 5″ bassenhetene leverer en solid og fast bunn helt ned til grensen på 40 Hz. Også når det kommer vitaminer i bunnen på Chris Jones No Sanctuary Here. Med Music 7 plassert på en skjenk opp mot veggen, ga RoomAdapt-funksjonen ikke den store forskjellen, men litt mer kontroll på bassen. Og setter man høyttaleren på «umulige» plasseringer, er forbedringen langt tydeligere.

Og så kan den spille dundrende høyt! Selv i en ganske stor stue på knappe 30 kvadratmeter og på flere meters avstand, fyller den rommet med vellyd, og treffer feststyrken før volumkontrollen passerer 50 %. Alt i alt føles det å lytte til Dynaudio Music 7 mer som å lytte til «riktige» høyttalere enn til en multiromshøyttaler – eller en lydplanke for dens saks skyld.

Konklusjon

Dynaudio Music 7 er blant de dyreste multiromshøyttalere, men den har kvaliteter som berettiger prisen. Den skal ikke konkurrere med billige små monomodeller, men med stereoanlegget i stuen. I kraft av sin størrelse er stereoperspketivet og dypbassen begrenset, men man kommer faktisk et overraskende langt stykke på veien. Selv om det ikke er «ekte» romkorreksjon, er den automatiske tilpasningen til plassering og bakgrunnsstøy en liten genistrek.