: 11 reisehøyttalere

Verdens minste disko

Hvor moro er det å ligge på hotellsengen og lytte til musikk i høretele­fonene? Nei, ta med et par reisehøyttalere og be inn naboene på party.

Vi har allerede flere musikkapparater med oss på reise. Ikke nok med at de fleste selvsagt pakker ned MP3-spilleren – mange har i tillegg en mobiltelefon som kan spille musikk. I baksetet på bilen, på toget eller på flyet er musikkspilleren og et par høretelefoner den perfekte måten å koble ut omgivelsene, synke inn i en annen verden og fordrive tiden på.

Men musikk er jo ikke bare en personlig opplevelse. Iblant vil man dele den med andre, enten det handler om å spille favorittlåten for kompiser eller helt enkelt skape feststemning. På ferieturen ønsker man kanskje å kjøre behagelig reggae for gjengen på stranden, avkoblende lounge når man tar en drink på hotellrommet før restaurantbesøket – eller hvorfor ikke dansemusikk på det improviserte nachspielet senere på natten?

Stor lyd fra små apparater
Løsningen er selvsagt å ta med seg høyttalere som man kan koble opp til apparatet når det passer seg. Avhengig av hva slags musikkspiller man er i besittelse av, finnes det flere forskjellige løsninger. Har man en iPod, er det ikke så vrient – da trenger man en høyttaler med docktilkobling. Ikke nok med at man får best lyd – man får i tillegg mulighet til å styre spilleren. Høyttalere som kobles til utgangen for høretelefoner, er mest fleksible – da man kan man bruke dem til stort sett hvilket som helst apparat. Hvis mobiltelefonen ikke har utgang for høretelefoner, er bluetooth en smidig løsning. Da slipper man dessuten kabler, og du får ofte høyttalertelefon på kjøpet.

Hvis man ikke bare skal holde seg innendørs med høyttalerne, skal man se etter modeller som har batteridrift. Det var et krav vi stilte til høyttalerne i denne testen. Innebygde batterier har ofte lengre driftstid. Vanlige batterier har imidlertid den fordelen at man i nødsfall kan springe til nærmeste butikk og kjøpe nye når det plutselig blir taust i anlegget. I normale tilfeller bør man likevel benytte oppladbare batterier av miljøhensyn, for bedre økonomi og lengre driftstid.

Når det gjelder lydkvalitet, må man nok være klar for å skru ned forventningene flere hakk. Små, lette, portable høyttalere spiller utvilsomt høyere enn innebygde høyttalere i mobiltelefoner og MP3-spillere. Men man bør ikke vente seg noen skikkelig trøkk eller særlig med bassressurser. De har ofte et helt greit mellomregister, og i beste fall en diskant som ikke skjærer altfor voldsomt, men spesielt dypt i registeret går de ikke.

Når det er sagt, kan man ha mye moro med et par reisehøyttalere. Bara det å kunne lytte til favorittmusikken på hotellrommet gjør at man umiddelbart føler seg mer hjemme. For flere tester av iPod-høyttalere, kikk i kjøpsguiden på  -lydogbilde.no.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Lyd & Bilde,
se våre abonnementstilbud her .

For en gangs skyld er det ikke så enkelt å peke ut en selvsagt vinner for alle. Det avhenger for mye av hva man har av musikkapparater, og hva man er ute etter. Er lite format det viktigste, er vi mest imponert over Samsung YA-BS300. Kensington ga best beskyttelse for musikkapparatet, men Philips ga mest lyd for pengene. Skal man kjøre trådløst og bryr seg om det musikalske, så er Parrot testens store vinner, men Sony Ericsson var på den andre siden prisgunstig. Har man derimot plass i vesken og vil ha et skikkelig lydanlegg, så likte vi Logitechs Puri-Fi Anywhere best. Derimellom fantes alle mulige varianter som kanskje passer bedre om man har andre behov.

Tung godlyd

Prioriterer man bra lyd over format og vekt, er det ingen tvil om at Pure-Fi er det beste valget for dansende på hotellrommet.

Lyd & Bilde mener

Best lyd Lader iPoden Bra fjernkontroll
Størrelse og vekt

Det her er definitivt ingen høyttalere man putter i lommen eller alltid har liggende i ryggsekken. Logitechs løsning er snarere noe man pakker ned i reisevesken om man skal reise til Ibiza i to uker og regner med seriøse nachspiel på hotellrommet. Eller noe man tar med på landet for låvefesten. Både størrelse og vekt er langt over middels. Det vatterte futteralet blir enda større, ettersom strømadapteren også skal få plass.

Med et apparat som dette får man selvfølgelig et innebygd, oppladbart batteri som også kan lade iPoden, selv om driftstiden ikke er spesielt imponerende. Knappene på oversiden er bra, og de kan styre repetisjon, volum og bredde i lydbildet. Musikken styrer man direkte fra iPoden, eller så benytter man den utmerkede fjernkontrollen som kan styre alt. På baksiden finner man en linjeinngang om man vil koble til et annet musikkapparat. Konstruksjonskvaliteten er utmerket, og de utfellbare støtteføttene er svært stødige. Ingen risiko for at apparatet farer i gulvet under vill dansing  på vorspielet.

Lydkvaliteten
Med en slik størrelse får man også flere og større høyttalerelementer. Ganske riktig låter Pure-Fi meget bra. Noen hi-fi er det selvsagt ikke, og ganske visst finnes det brister i det øvre registeret. Men i denne sammenhengen kan man ikke være så pirkete. Uansett om vi kastet pop, rock eller reggae på dem, hadde de ingen problemer med å få oss i festhumør. Det finnes til og med tilstrekkelig med bass for at Junior Seniors Move your feet fikk det til å rykke i føttene. Bare dette gjør det verdt å gjøre plass i reisevesken.

 

Prisverdig trådløst

En annerledes formgiving og meget hyggelig lyd er ikke ille, og med trådløs tilkobling til denne prisen er det bare å gi tommelen opp.

Lyd & Bilde mener

Prisgunstig Kul form Trådløs
Dårlig batteritid Ingen handsfree

Sony Ericssons bidrag ser ut som Philips’ høyttalere gjør i sammenslått modus, men ballen det er snakk om her, gjennomgår faktisk ikke noe forvandlingsnummer. Denne miniatyrglobusen er helt enkelt en rund høyttaler i Gallos ånd. Man kan nesten ikke unngå å få lyst til å kaste høyttaleren mellom seg, men det kan vi nok likevel ikke anbefale. Den leketøysaktige følelsen er likevel klart til stede, da den er relativt lett og virker urovekkende plastaktig.

En liten, blinkende lampe signaliserer statusen for enheten og lar oss forstå at det faktisk pågår avanserte tekniske saker på innsiden. Ikke så overraskende, ettersom vi vet hvem som står bak den. For å koble til musikkmobilen benytter man derfor bluetooth. Dersom man setter uvanlig pris på kabler, så finnes det en linjeinngang. Knappene begrenser seg til en strømbryter og en for bluetooth. En standard Sony Ericsson-lader benyttes for å få fart på batteriet mellom bruk. De burde imidlertid ha dyttet inn et kraftigere ett, for en lading holder dessverre ikke spesielt lenge.

Lydkvaliteten
Om utsiden antyder lek, så er lyden desto mer seriøs. Som vanlig har vi synspunkter i begge endene av registeret, men med tanke på prislappen skal man ikke ha for høye krav. Spesielt ettersom teknikken rundt virker å ha kostet noen kroner. Når det er sagt, så låter de faktisk forbausende bra. Det finnes lite bass til å bidra med tyngde til musikken, men lydbildet er åpent og fint. Derimot skal man ikke dra på så altfor mye, for da kjennes begrensningene i diskanten godt. Men ved svømmebassengkanten med en kald øl kan man gjerne la omgivelsene ta del i Ledins nyeste sommerplage.

Et teknisk underverk

Samsungs bluetooth-høyttalere er virkelig minimale. Vi tittet skeptisk på dem ved første oppakking, og ventet oss ingenting utenom det vanlige. Men deretter begynte detaljene og håndteringen å få oss til å innse at dette her er noe aldeles spesielt. Ta bare en detalj som at ladekabelen kobles til en USB-port. Det virker dumt i begynnelsen, men deretter innser man hvorfor. De er bygget for å være maksimalt portable, punktum. En strømadapter er for klumpete, og dersom man liker hightech-dingser som dette, har man uansett alltid tilgang til en USB-kontakt et eller annet sted.

Ettersom de kobles til lydkilden med bluetooth, har de selvfølgelig funksjoner for å fungere som høyttalertelefon til musikkmobilen. Når det ringer, er det bare å trykke på høyttalerknappen. Da settes musikken på pause, og mikrofonen kobles inn. I musikkmodus kan man benytte knappene på oversiden for å styre musikken og la musikkspilleren ligge igjen i vesken. Vil man koble inn en iPod eller et annet musikkapparat, går det fint å bruke kabel i stedet. Konstruksjonskvaliteten er utmerket, og BS300 imponerte alle som fikk øye på dem.

Lydkvaliteten
Det hadde vært feil å påstå at det er fantastisk lydkvalitet eller lydtrykk som får buksebeinet til å flagre folk til å miste munn og mæle. Snarere er det at såpass små høyttalere låter helt greit, og faktisk kan nå opp til et akseptabelt lydnivå. Selvsagt finnes det ingen bass, hvilket får både Aerosmith og Moby å høres kjedelig ut. Men dra i gang litt nynnevennlig pop eller listemusikk, så behøver man faktisk verken skjemme seg over dem eller tenke spesielt mye på det. Ettersom de passer ned i hvilken lomme som helst, er disse de mest reisevennlige portable høyttalerne. Men man må jo også betale for festen, og prisen gjør at det dessverre ikke blir toppvurdering.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Fest uten en tråd

Å døpe høyttalere ”Party” er litt risikabelt. For oss signaliserer det at her er det grøftende ungdommer som er målgruppen, og at det er viktigere at det ser kult ut enn at det låter bra. Av bildene fremgår det helt korrekt at det er noe som ser ut som et hundeben. Det som imidlertid ikke synes, er at de er forbausende dype, hvilket gir plass for bra elementer, elektronikk og store batterier. De er i tillegg riktig velkonstruerte og har en flott finish.

Tilkoblingen gjøres mest effektivt med bluetooth fra mobiltelefonen eller pc-en. Foretrekker man en annen musikkmaskin, så finnes det en linjeinngang på baksiden. Står man fremme ved høyttalerne, kan man endre volum, sette til en bassforsterkning som er usedvanlig bra, eller et bredere lydbilde som derimot ikke tilfører noe som helst. For øvrig må man styre ting fra musikkspilleren. Et pluss er det at man faktisk kommer til de innebygde batteriene slik at de kan byttes ut. Batteritiden er derimot en skuffelse, eller kanskje bare realistisk?

Lydkvaliteten
Parrot er definitivt kjent for fiffige apparater, og de satser stort på bluetooth. Men kan de virkelig lyd også? Ja, men så visst, for dette er testens store overraskelse. De har selvfølgelig brister, men det kompenserer de med en musikalitet som sparker rumpe på alle de andre. Mandalay låter så bra at vi nesten glemte hvor musikken kom fra. Snertne rytmer, godkjent bass og fin kontroll. Vil man slippe kablene og få best mulig lyd, er det ingen tvil om at det er Parrot som står for festen.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Finesserikt for iPoden

JBL har satset på et meget smidig format for sine høyttalere. Ved første øyekast kan man lett tro at det bare er en overdimensjonert iPod-dockstasjon. Onstage kan til og med brukes som dette, i og med at det finnes en USB-kontakt på baksiden. Bare å plugge den i pc-en, så kan man både lade og synce musikkspilleren på en gang. På baksiden finner man også en linjeinngang slik at man kan koble til apparater av andre merker, samt en utgang slik at man kan koble iPoden til stereoen. Det er ikke så dumt tenkt.

Strømforsyningen skjøttes av en strømadapter når man er hjemme eller på hotellrommet. Men dersom man vil ut og bevege på seg, er det også mulig å sette inn fire AAA-batterier. Imponerende nok påstås de å vare opptil 24 timer, men da er det nok et spørsmål om å ha oppladbare batterier med høyeste kapasitet. Det dreier seg åpenbart om en strømgjerrig rakker. Knappene begrenser seg til volumkontroll, men mer trengs ikke om man likevel står såpass nærme iPoden. På lengre avstand kan man benytte den lille fjernkontrollen. Den har alle de nødvendigste knappene, og de er overraskende distinkte og behagelige.

Kvaliteten
Det eneste som egentlig er verdt å klage på, er at høyttalerelementene er vinklet skrått oppover. Lyden sendes altså oppover mot taket snarere enn mot de musikksugnes ører. Dersom man ikke danser vilt rundt i rommet, kan man jo prøve å stille dem på gulvet for litt mer direkte lyd. På den andre siden er de også rettet skrått utover, slik at man får et ganske bredt lydbilde ut i rommet. Bassen er selvsagt tynn, og diskanten har ingen presisjon, men det får man nesten leve med. Onstage spiller da også glatt og ganske medrivende, og det er vel også det viktigste når man får lyst til å spille reggae etter noen Piña Coladas på hotellbalkongen.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Flat som en pannekake

I år setter vi mer pris på format og funksjon på Inmotion når de slipper å måtte sammenliknes med fullvoksne iPod-høyttalere. Til forskjell fra de fleste andre modellene i testen er disse helt flate. Man kan altså gjerne slenge dem inn i reisevesken blant klærne i siste sekund uten å være nødt til å pakke om. Litt vattering trenger de selvsagt, men de føles tilstrekkelig velkonstruerte ut til ikke å kreve silkehansker. Strømmen kommer enten fra en strømadapter eller fra seks AA-batterier. Foten er utfellbar og virker stødig.

Oppkoblingen gjøres med bluetooth, men dersom man vil koble til en MP3-spiller som savner slike moderne duppeditter, går det fint med vanlig kabel fra utgangen for høretelefoner også. Oversiden av høyttalerne er dekket av en rekke knapper for fjernstyring, slik at man kan la musikkmobilen ligge igjen på nattbordet. Fiffig nok finnes det innebygd mikrofon, slik at man også kan benytte Soundblade som høyttalertelefon.

Lydkvaliteten
Selv om høyttalerne klarer seg bedre i dette selskapet, så opprettholdes fortsatt inntrykket og svakhetene. Det er ganske enkelt vanskelig å få noe særlig bass ut av såpass flate høyttalere. Basstrommen høres greit i rockelåtene, men en kontrabass, eller særlig den drivende rytmen i en danselåt, er bare antydet og mister derfor all mening. I den andre enden er det ikke så mye omfang som det er finesse som savnes. Falsettoner høres lett skingrende ut, og cymbaler blir gnissende. Satt sammen blir det helt enkelt litt kjedelig, og ikke særlig medrivende. Men hva kan man egentlig ønske seg i dette formatet? Mellomregisteret er bra, og det går fint å spille tilstrekkelig høyt til å fylle opp et hotellrom. Skal man bare poppe litt i ferien, duger de greit.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Game over

Artig utforming på høyttalerne virker å være temaet for denne testen. Saitek kjører på med en avrundet, trekantet form, og man lurer fort på hvor oppbevaringseffektiv den egentlig er. Konstruksjonskvaliteten må sies å være svært bra. De føles solide, og et høyttalergitter i metall beskytter elementene mot skader. På baksiden finner man en utfellbar støtte slik at man får en viss oppvinkling, men det kjennes svakt ut, og er antakeligvis det første som går i stykker. Bassporten sitter litt vrangt til dersom man skal bruke dem ute, ettersom det virker som om det er en betydelig risiko for at det havner skitt og støv i den.

Hjemme i stuen kan man drive dem med en strømadapter, ellers går det fint å benytte batterier. Men tross fire AAA-batterier er driftstiden bare middelmådig. Kontroller og knapper savnes helt. I stedet aktiveres høyttalerne når man setter i kabelen fra utgangen for høretelefoner. De er da i standby-modus og slås på helt når man begynner å spille musikk, hvilket er en ganske fiffig løsning. Den vinklede kontakten som gjør at man kan ha en iPod nano sittende der, er også smart.

Lydkvaliteten
Så lenge man nøyer seg med å poppe Per Gessle på balkongen mens man nipper til en avslappende kald en før middagen, blir man sikkert fornøyd med lyden. Det er et relativt åpent lydbilde, og diskanten er godkjent. Men lytter man litt mer oppmerksomt, eller forsøker seg på triphop, så er det ikke like moro lenger. Til tross for bassporten er de lave frekvensene fraværende, og i mellomregisteret grøter det seg lett sammen. Det merkes at Saitek ikke i hovedsak sysler med lydprodukter, for hvor velkonstruerte disse enn er, så låter det rett og slett ikke bra nok.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Strandplagens beste venn

Selv Philips har sluppet seg løs når det gjelder formgivingen for høyttalerne. I oppfelt stilling ser det hele muligens helt normalt ut med to vakkert rundete høyttalere og en midtkonsoll. Men det fiffige er at når man skal pakke dem ned, så klemmer man fast høyttalerne i den solide gummilisten, og vips har man en ball som beskytter dem mot farer. Man har til og med satt en bue over elementene for at ikke klåfingrete barn skal kjøre en finger inn i dem. Slike enkle og gjennomtenkte detaljer savnes ellers ofte på de billigere høyttalerne.

En annen, smart løsning er at man kan surre sammen alle kabler på esken, og de holdes på plass og beskyttes av gummilisten. Esken i midten skjuler også de tre AAA-batteriene som trengs for å drive høyttalerne. Man hadde i teorien kanskje kunnet få plass til større batterier, men de holder faktisk veldig lenge. Noen kontroller finnes ikke, bortsett fra en strømbryter. Høyre og venstre på høyttalerne burde ha vært tydeligere avmerket, for slik det er nå, får man fort et underlig lydbilde inntil man oppdager at de er byttet om.

Lydkvaliteten
Med tanke på prislappen låter Philips’ høyttalere forbausende bra. Diskanten lykkes nesten i å takle de virkelig høye tonene, og det finnes en antydning til bass. De takler også et hyggelig volum, og mellomregisteret får godkjent, selv om det er litt grumsete. Selvfølgelig må man holde seg til enklere musikk, men for dette formålet er de faktisk helt brukbare. Fordelen med såpass billige høyttalere er imidlertid at man virkelig kan våge å forlate dem på stranden når man tar en dukkert. Og at man kan lytte til musikk overalt, er jo faktisk det viktigste med høyttalere som dette – ikke at de nødvendigvis skal låte helt topp.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Leppestift for sangere

Dette er nok blant de underligste formatene på reisehøyttalere jeg har sett, ikke bare i denne testen, men overhodet. I sammenlagt form ser saken ut som en forvokst leppestift. Men når man tar av – eller snarere feller opp – lokket, avsløres i stedet to små høyttalerelementer. Det finnes egentlig ikke noen naturlig måte å plassere den på, men det fungerer faktisk på alle mulige ledd. Man kan til og med stille den rett opp, ettersom kabelen kan vinkles. Kabelløsningen er for øvrig blant de mer intelligente. For en gangs skyld har man tenkt på å bygge inn en kabelsnelle, slik at man slipper å risikere at den skades under transport.

Strømforsyningen kommer fra fire AAA-batterier som skjuler seg bak en luke i skaftet. Det innebærer at en forsvarlig del av høyttalerens volum tas opp av batteriene. Dette gir den også en utmerket batteritid, blant de beste i testen. Foruten skyvespaken som åpner kabelsnellen, finnes det overhodet ikke kontroller. Høyttaleren slås på og av gjennom å åpne eller lukke lokket. Volumet er man nødt til å regulere direkte fra musikkspilleren. Selv om alt er av plast, kjennes den likevel stabil ut, og konstruksjonskvaliteten må anses som godkjent.

Lydkvaliteten

Som vanlig er det mellomregisteret som gjengis best, hvilket for all del er det absolutt viktigste om vi skal ha mulighet for å nyte musikken. Nokias høyttalere låter derfor helt greit med piano, og mannlige sangere kommer til sin rett. Halvklisne sommerballader låter varme, og man lar seg lett lure når det gjelder lydkvaliteten. Men rockelåter avslører fort at det ikke eksisterer noen bass å snakke om. Og forsøker vi oss på klassisk musikk, låter det bare innestengt og dødt, ettersom diskanten ikke kan gjengi overtonene som skjenker musikken liv. De duger likevel bra når det gjelder å dytte dem ned i piknikkurven for en romantisk sommerutflukt.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Solid for togturisten

Dette er definitivt et av de smarteste formatene for reisehøyttalere vi har sett. De fleste pleier å nøye seg med å lage høyttalerne små og iblant ekstra robuste. Kensington går et steg lengre, og beskytter i tillegg musikkspilleren. De består helt enkelt av en liten vattert veske, der man kan putte inn apparatet. En skikkelig lynlås holder innholdet på plass, og man kan sikre hele saken i en veske, i beltet eller teltsengen på vandrerhjemmet med en karabinhake. Konstruksjonskvaliteten er bra, og det kjennes ut som en pålitelig løsning.

Inni vesken finner vi en lomme med nett og strikker. Noen flere lommer for smådingser hadde vært kjekt, slik at man hadde kunnet beskytte andre verdisaker også. Tilkoblingen til spilleren gjøres helt enkelt med en kabel til høretelefonutgangen, så det fungerer med nesten alle musikkapparater. Strømmen kommer fra to AA-batterier i en lomme i lokket. Med tanke på den beskjedne batteritiden, kunne det gjerne ha vært flere. Den eneste kontrollen som finnes, er et stort volumratt på utsiden, men det rekker til gjengjeld temmelig langt.

Lydkvaliteten
Å bygge inn høyttalerelementet bak et beskyttende skall er selvsagt ikke optimalt dersom man er ute etter god lyd. Det låter helt enkelt litt innestengt og dempet ut, hvilket også innebærer at man ikke kan dundre til spesielt høyt. Bassen er i tynneste laget, selv forutsetningene tatt i betraktning. Diskanten skjærer på en litt ubehagelig måte når man presser høyttalerne. Mellomregisteret er kanskje heller ikke det beste, rent teknisk sett, men hva forventer man seg egentlig i denne prisklassen? Skal man si noe positivt, så spiller de likevel sommerlig popmusikk på en forbausende glatt og medrivende måte.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Omfangsrik langspiller

Creatives høyttalere har et litt annerledes format som minner om en foldekniv. Høyttalerelementene sitter i et avlangt oppheng i stativet, og de kan justeres for best mulig vinkel avhengig av hvor man plasserer dem. På undersiden er det gummiføtter slik at de ikke skal skli av vasken når man slapper av i badet. Når det er på tide å pakke dem ned, kan man helt enkelt vri ned elementene slik at de beskyttes av stativet. Svært praktisk. Til tross for at det er plast, kjennes konstruksjonen stabil ut, og konstruksjonskvaliteten er over middels.

Når det gjelder tilkoblingen, har man ikke så mange valg. Det er kabel til linjeinngangen fra spillerens høyttalerutgang som gjelder. Her burde det ha fulgt med et eller annet oppbevaringssted for kabelen for å beskytte den og unngå rot i vesken. Noen fjernkontroll finnes ikke, så man blir pent nødt til å regulere volumet med knappene på forsiden. De burde ha vært litt større og tydeligere merket, men de gjør så absolutt jobben de er satt til. Høyttalerne kan enten drives med strømtilkobling eller fire AAA-batterier. Imponerende nok angis spilletiden til hele 35 timer.

Lydkvaliteten
Det som skiller seg mest ut, er det øvre registeret, som faktisk er temmelig bra til størrelsen å være. Det opprettholder kontrollen selv når kvinnelige artister gjør sitt beste for å knuse krystallglass, og cymbalene klinger fint. Bassregisteret er som vanlig så som så. Man oppfatter bassganger, men det er tynt, og går ikke spesielt dypt. Mellomregisteret er derimot forbausende dårlig. Det låter innestengt, noe som innebærer at mesteparten av musikken savner liv og engasjement. Riktignok er det fint mulig å lytte til Bo Kaspers Orkester på stranden, men de skrale lydressursene gjør at de ikke uten videre holder til å arrangere et spontant party på verandaen.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.
forfatter

Jonas Ekelund

(f. 1969): Frilansjournalist. Jonas har jobbet for Lyd & Bilde siden 2007 med det meste som kan kalles bærbart. Det vill si mobiler, trådløse høyttalere og hodetelefoner. Iblant kommer testingen inn på kollegaenes områder innenfor multiromslyd, hjemmekino og foto. Han startet sin bane som teknikkjournalist på IDG og skrev blant annet for PC för Alla, Internetworld og det som senere ble M3.
Kommenter

Legg igjen en kommentar

    Les også

    Annen utgave av den minste Citation-smarthøyttaleren.
    For prisen av et par støykansellerende hodetelefoner gir Philips Fidelio X3 uendelig mye bedre lyd.
    Xperia 5 II er ikke bare like bra som Xperia 1 II, den er i flere tilfeller bedre!
    Sony A85 er en jevnt over glimrende OLED-TV med flott bilde og usynlig, men tydelig lyd!

    Aktuelle tilbud

    Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer prisvarsling, produktinformasjon og oppdaterte priser.
    Denons jubileums-spiller kan ta seg kjærlig av CD-ene dine i mange år fremover. Men strømmingen får en kald skulder.
    Vi spurte, leserne svarte. Med nesten 4500 stemmer er iPhone 11 kåret som vinner av kamerablindtesten.
    Sonus faber Lumina III er det opplagte valg av høyttalere til mindre rom
    Samsung HW-Q950T er den nyeste toppmodellen, og den skuffer ikke. Denne lydplanken er det krutt i!
    Med sin saftige kontrast og fargestrålende Ambilight-lys, gir Philips OLED805 en virkelig heftig bildeopplevelse.
    OnePlus 8T er et kompromiss. Derfor må man holde tungen rett i munnen hvis man vurderer et kjøp. For de fleste er OnePlus 8T blant de beste mobiltelefonene på markedet, mens forbrukere med spesielle behov bør se etter noe annet.
    Endelig et Wi-Fi 6 meshnettverk som folk flest har råd til. Er det bare å spenne sikkerhetsbeltet og gjøre klar for superhastigheter?
    Dyson Lightcycle Morph er noe helt for seg selv. Den kan det meste, men samarbeider dårlig.
    Hvis du er villig til å gi avkall på Dolby Atmos og DTS:X, finnes det neppe noen bedre lydplanke til prisen, enn Samsung HW-Q66T.
    Det er få lydplanker som klarer å simulere surroundlyd som Sony HT-G700.
    TCL C815 byr på flott bildekvalitet og flust med smarte finesser til en fornuftig pris. Her får du til og med glimrende lyd!
    Endelig en interiørvennlig subwoofer som gir skikkelig fysisk bass! Ja, det koster, men betaler tilbake i form av nydelige basstoner på musikk og heftige basseffekter på film. Fra et slankt format som du kan henge på veggen.