TEST: Beats Solo Pro

Da den første Beats-modellen Studio så dagens lys i 2008, eksploderte markedet for hodetelefoner, for aldri å se seg tilbake. Plutselig så man ungdommen med svære klokker på hodet, fremfor de ynkelige øreproppene som fulgte med musikkspillerne.

At hi-fi-entusiaster rynker på nesen av Beats, er fullstendig irrelevant. Vi skylder selskapet en stor takk for at det i det hele tatt finnes lydinteressert ungdom, for når det kommer til å rekruttere neste generasjons audiofile har resten av hi-fi-bransjen gjort et slett stykke arbeid. På mange måter har Beats hatt samme innflytelse på ungdommen som Cerwin-Vegas partyhøyttalere. Hvor heftig og tøft trumfer korrekt og analytisk.

Min personlige smak for lyd har ligget et stykke unna Beats. For min del blir bassen for feit, «gjørmete» og overdøvende, og det mangler detaljer i det viktige overtoneområdet. For ikke å snakke om bling-faktoren med gulldetaljer på blankpolert plast, som jeg aldri har falt for. Men jeg kan skjønne at det appellerer til ungdommen.

Mer raffinert

Beats har holdt på sitt uttrykk, helt siden de først ble produsert av Monster, og gjennom oppkjøpet av Apple i 2014. Men så har vi begynt å se mer raffinerte utgaver av de viktigste modellene. Ikke minst ble jeg bergtatt av de først helt trådløse øreproppene Powerbeats Pro, som låt meget engasjerende hvor man hadde tonet ned den svulstige Beats-bassen. Og med fantastisk stabilitet på den trådløse forbindelsen.

Støydemping

Den neste modellen med Pro-betegnelsen heter altså Solo Pro. Dette er en mer raffinert utgave av den kompakte on-ear-modellen Solo, som i sin siste utgave nå heter Solo3. Pro-versjonen er matt i stedet for blank og har gjennomgående høyere materialkvalitet – ikke minst på putene, som dessuten er enda tykkere for økt komfort. Men det viktigste er at Pro-utgaven har fått aktiv støyreduksjon, som dermed setter den i direkte konkurranse med Bose og Sony, som er de desidert største innen støydempingsfeltet. Selv om denne altså ligger utenpå øret, og ikke rundt ørene, som de større hodetelefonene gjør.

Tilkobling

Siden Beats nå er eid av Apple, sier det seg nesten selv at vi får noen Apple-særheter med på kjøpet. For det første er ladekontakten av typen Lightning i stedet for noen av USB-variantene. Det bør gå fint også for de som ikke har iPhone fra før og dermed heller ikke flere Lightning-kabler liggende. Da må du bare passe ekstra godt på den medfølgende kabelen.

For iPhone- og iPad-brukere skjer trådløs forbindelse ved å skru på hodetelefonene og holde de i nærheten av telefonen. Da dukker Solo Pro opp på skjermen, og det er bare å bekrefte og deretter spille musikk. Android-brukere må gå en liten omvei, men sammenkobling er langt fra komplisert der heller. Bare finn hodetelefonene i Bluetooth-listen på mobilen, og velg.

Støykansellering

Som nevnt har Solo Pro støykansellering. Den er aktivert fra starten, hvis du trykker en gang på knappen under venstre klokke, går den i stedet over til å forsterke støy utenfra. På den måten kan du høre trafikken eller når noen prater til deg. Trykk derimot to ganger for å skru av. Da skal batteritiden øke fra 22 timer opptil hele 40 timer! Hurtiglading støttes, du kan få tre timers avspilling etter bare 10 minutters ladetid.

Komfort og brukervennlighet

Når det kommer til komfort, er den meget god spør du meg. De tykkere putene i forhold til Solo3 merkes godt, ved at klokkene sitter mykere på ørene. Men bøyla klemmer ganske fast inntil hodet, som selvsagt sikrer at hodetelefonene ikke er lette å riste av seg, men som også gjør at man kjenner det etter en stund. Komforten er dermed ikke helt på høyde med den til Bose NCH 700 og Sony WH-1000XM3.

Brukervennligheten er på sin side finfin. Tilkobling til iPhone er kjempeenkelt, og de fysiske knappene på høyre ørekopp for lydnivå opp og ned går ikke an å bomme på. I motsetning til sveipefunksjonen på andre hodetelefoner, som ofte lever litt sitt eget liv. Skal du derimot hoppe mellom sanger, så nyter iPhone-eiere fordelen av at Siri alltid er på, så du sier bare «Hei, Siri, spill neste» eller «spill forrige». Android-brukere må fysisk ta opp mobilen for å skifte sang.

Den trådløse forbindelsen er glimrende, akkurat som hos både AirPods Pro og Powerbeats Pro. Du kan gå omtrent 50 meter vekk fra mobilen ute i friluft, skulle du ønske det.

Lydkvalitet

Så til punktet som overrasker meg. Lyden. Jeg hadde på forhånd ventet en feit og heftig bass, som tar oppmerksomheten bort fra det viktige mellomtoneområdet hvor klangfargene til sangstemmer ligger, men også til så å si alle instrumenter. For ikke å snakke om diskantområdet, som både sørger for luft og storhet i lydbildet.

Men der hvor Solo3 gir mye av denne varmen og fylden jeg hadde forventet (dog med bedre lyd enn jeg hadde trodd), så har Pro-modellen en langt mer tilbakeholden bassgjengivelse.

Partypukkel finnes ikke her, i stedet har vi å gjøre med en tonalt diskré bassgjengivelse som evner å skille to ulike kontrabasser fra hverandre på en helt annen måte enn jeg hadde trodd.

God på klassisk

Solo Pro rydder også opp i hele toneområdet, åpner lydbildet og gir større rom til klassisk musikk. Fioliner får godt med spillerom og oppleves imponerende troverdig. Faktisk er det en bedre klang i flygelet til Maurizio Pollini i hans tolkninger av Chopins Sonata op. 58, enn med min så langt favoritt blant støydempende hodetelefoner, Sony WH-1000XM3. Sonyene har en mørkere klang og et trangere rom, med mindre luft. Sonyene har riktignok mer kjøtt på beinet nedover, hvor Beatsene faktisk kan oppleves en anelse slanke. Hvem hadde trodd det.

Jabra Elite 85h er en annen spennende støydempende hodetelefon, ikke minst fordi den har så god lyd på tale. Men den låter også bra, og slår Beats på klassisk musikk. Fordi Jabra har en større, varmere mellomtone som tilfører fioliner en sårt tiltrengt varme. Akkurat på det punktet liker jeg faktisk Powerbeats Pro-proppene enda bedre enn Solo Pro.

Men på popmusikk med hardere rytmer, så snur det igjen. Solo Pro trøkker bedre i refrenget på Emma Steinbakkens Pretty Little Secret enn hva Jabra makter. Når det er sagt, så fillerister Sonyene dem begge når bassrytmer skal masseres inn i hodeskallen. Men så er det heller ikke poenget med Solo Pro, da får du kjøpe Solo3 i stedet.

Støydempingen

Når det kommer til støydemping er det Sony WH-1000XM3 som er referansen. Heller ikke Solo Pro slår disse, spesielt lavfrekvent støy fjernes mer effektivt av Sony – som dermed mer effektivt demper støy fra flymotorer inne i kabinen. Men kabinstøy er mer enn durende motorer, for eksempel den evig sirkulerende luften i kabinen som støyer mer høyfrekvent. I dette området er Beats effektive, og konkurrerer fint med de beste. Så opplever jeg heller ikke noen vakuumfølelse i hodet med Beats’ støydemping, noe jeg i større grad gjør med Sony.

Sony har på sin side en mer elegant måte å slippe støy igjennom når noen vil snakke med deg, ved at man legger hånden over øreklokken. Med Solo Pro må du vite at knappen sitter på undersiden av venstre øreklokke, og treffe den med tommelen. Det er ikke noe stort problem, bare litt småpirk om jeg skal være litt kresen. Og det skal jeg jo.

Konklusjon

Jo mer jeg bruker Beats Solo Pro, jo mer liker jeg dem. Og det er et bra tegn. Spesielt når jeg på forhånd trodde jeg skulle mislike dem. I stedet for å være basstunge og tilslørt i klangen, låter de åpent og balansert. Men samtidig med et godt grep om rytmer. Støyreduksjonen er også god.

Det er ting å trekke for, som at bassen kanskje er en anelse for slank. Basstromma kunne godt smelt hardere og tøffere. Det er også en ganske kraftig demping i nedre diskantområde, i presensområdet, som gjør at vokaler ikke kommer helt ut og frem som jeg ønsker. Det er langt bedre enn fryktet i dette henseendet, men på dette er faktisk øreproppene Powerbeats Pro bedre.

Siden det er on-ear-hodetelefoner som ligger utenpå ørene, klemmer det etter en stund. Over-ear er mer behagelig i lengden.

Ellers har jeg ingen forbehold mot å anbefale Beats Solo Pro.