TEST: AKG N9 Hybrid

Dette er det første støydempende paret hodetelefoner jeg har testet fra AKG. Det til tross for at østerrikeren er en gammel ringrev i bransjen, kjent for studio- og PA-utstyr av ypperste klasse. Derfor er det med stor spenning at jeg pakker ut de nye AKG N9 Hybrid.

Navnet kommer av USB-C-donglen som følger med, smart plassert under lokket i venstre ørekopp. Plugg den i PC-en eller mobilen, så får du trådløs lyd via LC3+-kodeken med minimal forsinkelse. Dette gjør hodetelefonene ideelle for gaming på PS5 og Xbox, hvor vanlig Bluetooth gir merkbar forsinkelse mellom bilde og lyd. Som Zoom-sertifisert produkt fungerer de også utmerket til videokonferanser.

På iPhone gjør donglen en merkbar forskjell sammenlignet med AAC-begrensningen Apple-brukere ellers må leve med. Android-brukere har det bedre – her støttes LDAC som standard, men donglen kan også gi fordeler her med den lavere forsinkelsen som er gir en bedre opplevelse av gaming og videomøter. Pluss at den gjør paringen enklere.

LDAC kan kreve manuell aktivering

Tilkoblet Bluetooth med min Samsung Galaxy S24 Ultra fikk jeg kun AAC rett ut av esken. Løsningen ligger gjemt i Bluetooth-innstillingene, hvor du må trykke på tannhjulet ved siden av N9 Hybrid i listen, og manuelt aktivere LDAC. Med Google Pixel-mobiler slipper du dette, men Sony-brukere og andre kan måtte gjøre samme håndvending.

Når LDAC først er aktivert, er forskjellen i lydkvalitet merkbar. Sangen Royals av Lorde demonstrerer forskjellen perfekt. Med LDAC åpner rommet seg, diskanten får luft og detaljer, mens sangstemmen i blir klarere i mellomtonen og bassen strammere. Sammenlignet med JBL Tour M3 rett ut av esken låter AKG-ene mer presist og nøytralt – dette er studiolyd, ikke forbrukervennlig hi-fi-tuning.

Studio-innstillingen treffer blink

Standard EQ-innstilling heter passende nok «Studio», og den rydder diskré opp i bassen på musikk som trenger det. På glattproduserte låter er forskjellen minimal, mens andre innspillinger med mer grums i bassen fremstår som renere med Studio-innstillingen. Hører du derimot på en podkast med dårlig lydmiks kommer Vocal-innstillingen til sin rett. Den kutter effektivt bort grums i bassområdet, som amatørprodusenter ofte overser når de mikser på små monitorer.

AKG har valgt en nøytral tilnærming fremfor den varme, fyldigere lyden du finner hos Bowers & Wilkins PX7 S3 eller PX8. Som lydtekniker ville jeg nok foretrukket AKG-enes ærlighet, men som musikkelsker savner jeg noe av varmen konkurrentene byr på.

Når støydempingen svikter totalt

Med støydempingen aktivert lar jeg meg først imponere av hvor effektiv den er. Den demper robotstøvsugeren i hjemmet meget effektivt, og bussturen blir en drøm. Jeg har ikke prøvd hodetelefonene på fly, men det er ingen grunn til å tro at ikke det også vil fungere ypperlig.

Problemet ligger i lydkvaliteten på musikk. Eller rettere sagt mangelen på den. Med støydempingen aktivert kollapser hele lydbildet. Bassen blir bløt som gelé, mellomtonen trekker seg tilbake som en sky katt, og all dynamikk forsvinner. Støydempingen på disse hodetelefonene er for å dempe buss, fly og støvsugerstøy – ikke for musikknytelse.

Skuffelsen er desto større fordi øreproppmodellen N5 Hybrid ikke lider av samme problem. Det kan nok ha mye å gjøre med at selve støydempingen er mindre effektiv på øreproppene, men uansett vil jeg påstå AKG har gjort en bommert her. Samtlige konkurrenter – enten de heter Sony, Bowers & Wilkins, Sennheiser, Noble Audio eller Focal – leverer bedre lyd når støydempingen er aktivert. Også JBL, som deler Harman-eierskap med AKG, og jeg vil tro mye teknologi, gjør dette mye bedre.

En løsning er å lage en egen EQ-innstilling for støydemping, hvor man drar bassen ned og mellomtonen opp, men det er vrient å få til å bli skikkelig bra og vil ikke bøte på dynamikken.

Mangler viktige funksjoner

Et stort savn for min del er DAC-funksjon via USB. Det kan virke litt nerdete, men søsterselskapet JBL sin Tour One M3 har dette, som dermed gir helt ukomprimert lyd via kabel. Til og med de billige JLab JBuds Lux ANC har DAC-funksjon, til under en tredjedel av prisen. På et par hodetelefoner med såpass imponerende lydkvalitet fremstår dette som en grov utelatelse.

Hodetelefonene kan heller ikke brettes sammen, kun legges flate ved å vri ørekoppene. Dette gjør dem mindre reisvennlige enn mange konkurrenter, som både nevnte JBL-modell, Sony WH-1000XM6 og Sennheiser Momentum 4.

Styrker som veier opp

Komforten er derimot upåklagelig. De myke skinnputene og vekten på bare 281 gram gjør at du kan bruke dem time etter time uten ubehag. AKG har også inkludert en smart volumgrense på 85 dB i appen – praktisk for barnevennlig bruk eller egen hørselsbeskyttelse.

Men det som virkelig imponerer er batteritiden. Med inntil 100 timer uten støydemping (55 timer med) setter N9 Hybrid ny standard. Selv med donglen holder de ut i 85 respektive 45 timer. Dette er tall som gjør at du kan glemme lading i ukevis.

Konklusjon

AKG N9 Hybrid er et paradoks. Med støydemping avslått leverer de studiolyd av ypperste klasse, spesielt via LDAC eller donglen. Aktiver støydempingen, og du sitter igjen med en mye flatere og livløs lyd. For deg som primært lytter hjemme eller på kontoret er dette glimrende hodetelefoner. Trenger du effektiv støydemping på reise, finnes bedre alternativer.

Hadde lydkvaliteten vært like god med støydemping som uten, ville dette vært en soleklar sekser. Men lander vi i stedet på en sterk firer. Men for journalistens del veier lydkvaliteten uten støydemping, den vanvittige batteritiden og den smarte dongleløsningen langt på vei opp for svakhetene.