Med allerede flere mobiler uten hodetelefonuttak har markedet for trådløse hodetelefoner virkelig eksplodert. Selv om mange bruker propper, så finnes det de som foretrekker skikkelige hodetelefoner i stedet, selv på farten. Det er mer behagelig i lengden, man får en åpnere og ofte mer balansert lyd. Helt enkelt et bedre valg for den som prioriterer bra lydkvalitet fremfor bekvemmelighet.

Vi har tidligere testet trådløse hodetelefoner rundt tusenlappen. Det gir en helt ok lyd sammenlignet med rene budsjettmodeller. Denne gangen har vi imidlertid skrudd opp forventningene noe, og satt pristaket til det dobbelte. Da får man bedre byggekvalitet, mer behagelige hodetelefoner, flere finesser og fremfor alt bedre lyd. Det anser vi å være en bra middelvei for den som ikke vil koste på seg et par kjempedyre skikkelige hi-fi-hodetelefoner.

Finesser og funksjoner

I denne prisklassen begynner det å dukke opp finesser man ikke finner blant de billigere hodetelefonene. De støtter ofte standarder som gjør at man får bedre lydkvalitet enn standard Bluetooth. Det er mange ganger også finesser som bassforsterking eller equalizer, som sammen med en passende bra mobil-app, gjør at man selv kan trimme lyden. Appene gjør også at man kan oppgradere programvaren i hodetelefonen slik at den får nye funksjoner, som for eksempel støtte for stemmeassistenter.

Men fremfor alt oppdaget vi at det nå nesten er vanskelig å kjøpe hodetelefoner i denne prisklassen uten støyredusering. Det er ikke bare en nødvendighet på flyet, men også meget praktisk om man jobber i et støyende miljø. Eller for all del på toget eller bussen på vei til eller fra jobben. Støyreduseringen er selvfølgelig ikke like bra som i toppmodellene, men det holder faktisk med en ganske moderat demping for at det skal føles betydelig bedre.

Testkriterier

Vi ba produsentene om trådløse hodetelefoner i priskategorien 1.500 til 2.200 kroner. Vi bedømte hvor robust bygde de virket til å være, samt prøvde hvor behagelige de var på hodet selv ved lengre tids lytting.

Håndteringen er også viktig, om man lett finner knappene med fingeren uten å måtte ta av hodetelefonene. De ble koblet til en mobiltelefon som støttet høyeste mulige lydoverføringskvalitet. Vi spilte musikk i varierende sjangre med høyeste tilgjengelige lydkvalitet. Til slutt satte vi en samlekarakter hvor lydkvaliteten veide tyngst.

Trådløs ordliste

aptX – En algoritme for å overføre lyden med lavere bithastighet, men uten å komprimere musikken like mye. Bør gi en bedre lydkvalitet, selv om graden av forbedring er omdiskutert.

aptX HD – Den siste versjonen som skal gi «bedre enn CD-kvalitet» med høyoppløst lyd (48 kHz/24 bit LPCM. Ingen av aptX-variantene brukes av Apple.

AAC – En komprimeringsalgoritme som gir bedre lydkvalitet enn MP3 ved samme datamengde. Finnes til både Android- og Apple-enheter.

Bluetooth – En standard for blant annet å overføre lyden trådløst. Vær klar over at en høyere versjon ikke nødvendigvis innebærer bedre lyd, men bare kan ha med funksjoner å gjøre.

LDAC – Sonys kodek for høyere lydkvalitet. En komprimert lydstrøm som skal kunne overføre 96 kHz/24 bit i opptil 990 kbit/s.

NFC – Near Field Communication – nærfeltskommunikasjon. En metode for å overføre data på korte avstander. Brukes i denne sammenheng for å koble sammen mobilen og hodetelefonen med Bluetooth, uten at man trenger å gjøre noen manuelle innstillinger.