annonse
annonse
Sommertilbud: Få tilgang til Lyd & Bilde digitalt i en måned for 1 kr! Prøv Lyd & Bilde
annonse
annonse
annonse

Ørepropper for eliten

De koster skjorta, men de beste øreproppene har man aldri lyst til å nappe ut igjen.

De beste musikkopplevelsene er ikke gratis, og slik er det også med både hodetelefoner og ørepropper. Krysser man 3.000-kronersgrensen er det svært mange gode hodetelefoner å få kjøpt. Som for eksempel Beyerdynamic T70p med sitt perfekt balanserte lydbilde til 3.500 kroner, eller de spennende Sennheiser HD 630VB som til 4.000 kroner har trinnløs bassforsterkning som perfekt kan tilpasses lytterens smak. Felles for disse er at de er av typen øreklokker. Jada, de ligger svært behagelig utenpå ørene, men mange vil vegre seg for å bli sett utendørs med slike, da de ikke akkurat er diskré hodepryd. Dessuten tar selv de mest sammenleggbare hodetelefoner sin plass, og dermed ikke noe du tar med deg overalt. De går ikke akkurat i lomma, for å si det sånn.

Av den grunn sverger mange til ørepropper. Eller in-ear hodetelefoner, som de også kalles. De er superdiskré å ha på seg, du kan bruke dem til å løpe og trene med, og de er dessuten ultrabærbare. Kveil dem sammen og legg dem i lomma. Fiks ferdig! Og trodde du ørepropper er nødt til å gi dårligere lyd enn hardbarka hodetelefoner, så tar du grundig feil!

I søken etter de ultimate musikkopplevelsene rett inn i øregangen tar vi her for oss ørepropper et godt steg opp i pris, nemlig i prisklassen over 3.000 kroner. I denne klassen har man budsjett til dyrere materialer, og produsenten har brukt lenger tid på forskning og utvikling, for å finslipe teknologien til å utnytte de bittesmå høyttalerelementene til sitt maksimale. Man kan forvente herlige musikkopplevelser, og i denne prisklassen er det dessuten mye mat for musikere og lydteknikere, da produsenter av profesjonelle øremonitorer også satser stort i denne klassen. Man sitter neppe med propper i opptaksstudio, men til monitoring på en scene er det optimalt. Musikere som ikke beveger seg altfor mye på scenen kan fint klare seg med universalpropper, fremfor å betale i dyre dommer for spesialstøpte former.

Propper for alle
Her tester vi fem ulike modeller, hvor proppene fra Sony og AKG er for typisk hi-fi-bruk, mens ACS, RHA og Audiofly alle stiller med modeller myntet for profesjonelle. Man kjenner det igjen ved at hi-fi-propper har en fyldigere bass og et generelt varmere lydbilde, mens proffmodellene låter mer analytisk og sterilt, for at man skal høre alt som er i miksen. Alle musikkelskere kan selvsagt sette pris på dette, men slike ørepropper er mer avhengig av en god musikkproduksjon, for at det ikke skal låte altfor hardt og brutalt. RHA-proppene er dessuten helt avhengige av en ekstern hodetelefonforsterker, da de er altfor tungdrevne for en mobiltelefon eller standard musikkspiller.

Skikkelige hodetelefoner fortjener en ordentlig forsterker, og ørepropper er intet unntak. Vi kan spesielt anbefale RHA Dacamp L1. Foto: RHA
Skikkelige hodetelefoner fortjener en ordentlig forsterker, og ørepropper er intet unntak. Vi kan spesielt anbefale RHA Dacamp L1. Foto: RHA

 

Best lyd med forsterker
Som med alle skikkelige hodetelefoner vil et par high-end ørepropper avsløre svakheter i halvbra musikkspillere. Det gjelder ikke minst smartmobiler, som gjerne ikke er spesialisert på å levere den beste lyden. Derfor finnes det dedikerte musikkspillere, som for eksempel den glimrende Pioneer XDP-100R.

Men enda fetere lyd kan du få med en ekstern hodetelefonforsterker. I testperioden har RHA Dacamp L1 blitt mye brukt, en heftig og kraftig bærbar hodetelefonforsterker med innebygd høyoppløst digitalkonvertering. Den har separat konvertering for venstre og høyre kanal og støtter signaler opptil 32-bit / 384 kHz, og fungerer til både Apple- og Android-mobiler samt PC og Mac. Den dessuten tonekontroll, skulle du føle behov for å legge til eller trekke fra bass og diskant, og den kan drive så å si alt av hodetelefoner – også ekstremt tungdrevne. Prisen er 5.500 kroner.

Produkter i testen
Skreddersydd vellyd
AKG lar deg skreddersy N40 med tre ulike filtre. På sitt beste låter de meget musikalsk og oppløst.

AKG har ikke vært gjerrige på utstyret her. Her er utskiftbar kabel, og to følger med: en med og en uten mikrofon til mobilsamtaler. Kabelen har ørebøyle i enden, slik at proppene ikke faller ut av øret.

Totalt fire ulike øreputer følger med, så du mest sannsynlig finner en som passer ditt øre. Skal du bruke proppene på fly, så følger det med en dobbeltplugg. Sånn i tilfelle du skulle befinne deg om bord et fly med gammeldags underholdningssenter.

Mest fiffig er det utskiftbare lydfilteret. Standard nøytralt filter sitter i, dernest finnes det et som gir bassforsterkning, og et som gir diskantforsterkning. Slik kan du prøve deg frem og finne det filteret som passer din musikksmak best.

N40 er en toveismodell, med et vanlig dynamisk element til bassområdet, mens et balansert armatur-element gjengir overtonene. Dette har veldig lav masse og glimrende transientrespons.

Lydkvaliteten
Med standardfilteret låter AKG meget fyldig og varmt, med en heftig bass. Popmusikk som ellers låter flatt, får et ekstra skyv i bassen og låter dermed mer engasjerende, enn hvis N40 låt helt nøytralt. Det blir likevel klart etter hvert, at bassen er overdimensjonert og i fyldigste laget. Det er med andre ord ingen vits å skifte til filteret med bassforsterkning, i stedet prøver jeg det med diskantforsterkning. Og jammen ble det ikke mer balansert. At overtonene blir tydeligere og luftigere er én ting, men bassen blir også dratt ned et hakk. Dermed virker det som om det er filteret med diskantforsterkning som i virkeligheten er det mest nøytrale. Det er i hvert fall det som låter best i mine ører.

Fremdeles er bassen fyrrig og fyldig, den er bare bedre blandet sammen med resten av lydbildet. David Bowies Lazarus har nå mer naturlige basstoner og rytmer, ikke så svulstige. Det skinner fra luftige cymbaler, og stemmen til David Bowie står klart og tydelig frem.

På enkelte musikkproduksjoner blir cymbalene i overkant aksentuert med diskantforsterkerfilteret. Det handler om å gi og ta, jeg finner aldri helt den perfekte balansen for mitt vedkommende. Likevel skal AKG ha for en god dynamikk, som du bare ikke får med billige greier. Det låter livlig, det spruter av detaljer, og man hører de ulike byggesteinene i lydbildet mye tydeligere enn med for eksempel Philips Fidelio S2, våre favorittørepropper til 1.000 kroner.

Konklusjon
AKG N40 har en fin passform og en svært heftig bass. Blir det for mye av det gode, kan du skifte til et annet filter, da det finnes hele tre lydfiltre for ulik klangkarakter. Vi likte diskantforsterkerfilteret best, som gir den mest balanserte lyden. Bassen tones ned et hakk og blander seg bedre, mens overtoner skinner klart som dagen. Men enkelte musikkproduksjoner kan bli litt hissige i toppen, det finnes ørepropper med enda bedre oppløsning.

Den beste bassen
At Sony-proppene er de rimeligste i testen er umulig å høre.

I likhet med AKG er Sony N3AP en toveismodell, med et dynamisk høyttalerelement som gjengir bass og mellomtone, mens et ultralett og lynraskt spesialelement av typen balansert armatur håndterer diskantfrekvensene. Dette for å gi luftigere overtoner med lavest mulig forvrengning.

Husene bygger litt lengre ut fra øret enn de andre i testen. Dette er for å gi basselementet mer rom til å bevege seg og dermed en mer utstrakt bassgjengivelse.

I pakken finner vi sju par ørepropper i silikon, fordelt på fire ulike størrelser. En klype kan feste kabelen til skjorta, og det følger med en flat pinne som kabelen kan kveiles rundt når øreproppene ikke er i bruk. Kabelen har både innebygd mikrofon og en liten fjernkontroll til styring av musikk. Kabelen er avtakbar, så du kan skifte til enten en balansert kabel som skal gi bedre lyd, og en med innebygd Bluetooth for trådløs lytting. Begge disse er ekstrautstyr.

Lydkvaliteten
Dæsken som det rocker! Sony-proppene har en enda tyngre og fyldigere bass enn AKG. Der hvor AKG er på den varme siden klangmessig tar Sony det enda et hakk lenger. Det føles nesten som å ha en subwoofer operert inn i kraniet! Hos Sony finnes det ingen måte å dempe bassen på, skulle du ønske det. Men det er få produksjoner jeg kjenner dette behovet på. For til tross for at bassen er massiv og tung, oppleves den naturlig. Mellombassregisteret låter faktisk mer balansert hos Sony enn AKG, slik at en kontrabass har mer sammenheng mellom grunntonene og overtonene. Enkelte typer musikk kan nok bli litt i overkant for noen, da bassgitaren og stortromma tar noe større plass i lydbildet enn vi er vant til.

Overtoneområdet låter meget luftig og distinkt, kvinnestemmer og fioliner stråler i toppen. Det samme gjør synthlandskap på elektroniske produksjoner, for eksempel The Flaming Lips’ nyeste album Oczy Mlody, hvor Sony blåser opp et større lydbilde enn de mer nøytrale monitorproppene fra ACS, Audiofly og RHA klarer. Sony har også enda et hakk bedre dynamikk enn AKG. Det er mer trøkk i bassrytmene på elektroniske Kate Boys Northern Lights, samtidig som stemmen til Kate Akhurst står enda klarere frem. Akustisk folk og country har også et ryddigere lydbilde, for eksempel på Jess Morgans Don’t Meet Your Heroes, hvor instrumentene klinger nydelig ut. Kanskje litt mye bass, men det funker meget bra takket være god oppløsning oppover i toneregisteret.

Konklusjon
Med Sony N3AP trenger du aldri være bekymret for ikke å få dagens bassdose. Bassgitar og stortromme har nydelig fundament, og maler en bekmørk bakgrunn for overtonene å poppe frem fra. Sangstemmer låter åpent og dynamisk, mens det er masse luft i overtonene. Hør det synger av messingcymbaler!

Noen kan nok synes bassområdet kan bli i overkant, se i så fall i retning av de mer nøytrale monitorproppene.

Når sant skal sies
Proppene fra ACS avslører sannheten i enhver musikkinnspilling. På godt og vondt.

ACS er et ukjent merke for folk flest, fordi de først og fremst henvender seg til profesjonelle musikere som skal høre seg selv på scenen. Bandmedlemmer fra U2, Black Sabbath, Muse og Travis er blant dem som sverger til monitorer fra ACS. Og om du ikke har hørt om merket, så har du kanskje hørt om de som lager innmaten, nemlig Etymotic Research.

Evolve Studio lages i to varianter: universalversjonen som vi tester her, og en spesialtilpasset Custom-versjon laget etter avstøpninger av øregangene. Sistnevnte krever at en hørselsspesialist tar avstøpning av ørene dine, dessuten koster de nesten 3.000 kroner mer. For vanlige musikkelskere virker det lite hensiktsmessig, men for musikere som skal stå på scenen er det en forsikring mot at de faller ut.

Evolve har totalt seks par øreputer fordelt på tre størrelser, alle i minneskum som former seg etter øregangen. Det er ingen mikrofon eller fjernkontroll på kabelen, som heller ikke er utskiftbar. Et hendig reiseetui følger med, som akkurat går ned i en vanlig bukselomme.

Husene er litt dårlig merket med høyre og venstre, man ser så vidt innrissingene L og R. Dette er videre den eneste modellen i denne testen uten ørebøyle, som betyr at proppene lettere kan falle ut. Det skal sies at det er ny versjon på vei med svart og for mange mer appellerende utseende enn de gjennomsiktige som vi har fått, det gjenstår å se om de er bedre merket – og om de får ørebøyle.

Lydkvaliteten
Det er straks klart at vi her befinner oss i proff- og studioland. For lyden av ACS er mye tørrere enn den fra Sony N3Ap og AKG N40. Bassrytmer på elektropop og hiphop låter slankere, og det er heller ikke like mye energi helt oppe i overtoneområdet. På mange typer musikk oppleves Evolve Studio hakket kjedeligere. Men koble til en skikkelig forsterker som den bærbare RHA Dacamp L1, og sett på musikk med skikkelig dynamikk. Hva som helst av jazz og klassisk, eller for eksempel Lambchops rolige, elektroniske album FLOTUS fra 2016. Med tung og fin bass, en vokal med en merkelig vokoder-effekt står ut fra et ryddig lydbilde, og det er en masse detaljer i toppen. Min iPhone 6S Plus får ikke frem det fulle potensialet, men det gjør RHA-forsterkeren til gagns. Da skjønner man poenget med slike propper.

Konklusjon
Proppene fra ACS forteller sannheten. En del musikk låter litt kjedelig og flatt, fordi proppene er så avslørende, spesielt i mellomtonen. En bærbar forsterker hjelper med å få frem livet og gnisten, men viktigst er det med musikk som faktisk låter bra.

Nå henvender ACS seg først og fremst til musikere og teknikere, og Evolve Studio er et meget godt verktøy for den som trenger in-ear-monitoring på scenen. Beveger du deg mye på scenen, kan du vurdere den dyrere Custom-versjonen, laget etter avstøpninger av øregangene.

Dette er bare for drøyt
Alt med RHA oser av kompromissløshet. Lyden også. Men i prosessen har prisen blitt i stiveste laget.

Når RHA lager en toppmodell, så går de hele veien. Her får du de feteste kablene vi har sett på noen propper: Både liten og stor plugg medfølger, eller bruk Mini XLR-kabelen for balansert tilkobling til en kompatibel forsterker. For eksempel RHAs egen Dacamp L1. Faktisk MÅ man ha en forsterker, fordi proppene er for tungdrevne for en mobiltelefon eller musikkspiller med middelmådig forsterkerkraft.

Dette har med selve høyttalerprinsippet å gjøre. For i tillegg til et dynamisk mellomtone-/basselement sitter et diskantelement som tar over så høyt oppe som 8 kHz. Diskantelementet består av tre lag: sølv bak, keramikk i midten og en sinkmembran foran. Elementet fungerer ved at elektriske signaler sendes fra sølvet og gjennom det ikke-ledende keramikklaget, som så får sinkmembranen til å vibrere og lage lydbølger. Dette skal gi overlegen gjengivelse av de høye frekvensene, men er tydeligvis også meget energikrevende og svelger unna forsterkerkraft.

For øvrig følger det med tolv par ørepropper av ulike størrelser og typer, så her finner du garantert et par som passer. Bøybare ørebøyler sikrer passformen.

Lydkvaliteten
Jeg prøvde først uten forsterker, og det stemmer som det står. For drevet av mobiltelefonen låter det livløst, tamt og spisst. Sammen med RHAs forsterker er det langt mer greie på det. Gode produksjoner nyter godt av den meget nøytrale bassen og klare mellomtonen. Det er fantastisk attakk i flygel, spesielt klassisk musikk får et liv og en gnist som man skulle tro man måtte opp i store øreklokker for å oppnå.

Men RHA har en særhet, og det ligger i et overenergisk diskantområde. Med de riktige pluggene dyttet godt inn i øregangen så det virkelig sitter, vil en del være løst, men diskanten slutter aldri helt å jage. Forsterkeren har tonekontroll, hvor man kan dra ned diskantområdet noe, men det treffer ikke helt riktig frekvensområde. Man får mindre overtoner og mørkere lyd, men diskanten biter likevel. Og, ja, det samme gjelder med den balanserte kabelen.

Det bunner nok ned i smak og behag, men i undertegnedes ører finnes det bedre alternativer, spesielt når man tar forsterkeren inn i regnestykket.

Konklusjon
RHA har gått hele veien med CL1. Et piezoelektrisk diskantelement er like sært som det er dyrt, og gjør sitt for at CL1 er helt avhengig av en ekstern forsterker.

Gi øreproppene det de trenger, og de kvitterer med å gjenskape enhver lille mikrodetalj i musikken. Det skulle ikke forundre oss om du kan høre forskjell på om gitarstrengene er to eller tre dager gamle!

Men mens bass- og mellomtoneområdet er plettfritt gjengitt, er det interessant nok diskantområdet som er hovedproblemet for vår del. Det låter for krast på det meste av musikk.

RHA CL1 blir rett og slett for dyre i forhold til hva de leverer.

Perfekt balanse
Vårt første møte med Audiofly blir garantert ikke det siste. Her får du lyd i perfekt balanse.

Australske Audiofly er et nytt bekjentskap for oss. Kanskje ikke så rart, merket har hittil begrenset distribusjon i Skandinavia. Men det håper importøren Solipi å gjøre noe med, ikke minst med AF180 – den nest dyreste modellen i sortimentet.

Audiofly har klart å få plass til hele fire elementer i hvert hus, alle av typen balansert armatur. Mange bruker slike til diskantområdet grunnet sin hurtighet og lave masse, men dette er også gode egenskaper nedover i frekvensområdene. Bare de ikke blir overbelastet, de tåler nemlig ikke like mye juling som vanlige dynamiske elementer. Ved å dele opp det hørbare frekvensområdet i flere deler og forsyne hvert høyttalerelement med et begrenset frekvensregister, løser man dette problemet.

AF180 har en behagelig impedans på 18 ohm og en følsomhet på 108 dB, som gjør at de fint kan drives med en mobiltelefon, men dyre og gode hodetelefoner – også propper som AF180 – fortjener en musikkspiller med skikkelig lyd. Eventuelt en hodetelefonforsterker.

I pakken følger en overgang til stor jackplugg, i tillegg til en dobbel minijack til bruk på fly. Hele ni par propper følger med. Audiofly har for øvrig den største bærevesken vi har sett for ørepropper, den ser flott ut men passer ikke i bukselomma.

Lydkvaliteten
Dette er propper myntet på proffer og musikere, og som ventet låter AF180 nøytralt og detaljert. Men der hvor RHA låter for skarpt i toppen for undertegnede, er det nærmest perfekt balansert med Audiofly. Ta for eksempel David Bowies Lazarus. Det er futt og fart i stortromma, og bassgitaren er svært attakkert gjengitt. Det smeller i gitarstrengene, og blåserne står skikkelig ut fra lydbildet. Stemmen til Bowie er klokkeklar, det hele er svært ryddig og oppløst.

Akkurat som både RHA og ACS gjengir Audiofly musikken ærlig og upolert. Likevel låter Audiofly litt mindre sterilt. Akkurat nok til at AF180 oppleves som mer musikalske. De er litt mykere og glattere i klangen, akkurat nok til at man ikke sitter og bare hører svakhetene i enhver musikkproduksjon. I stedet sitter man og lytter til musikk. Proppene er fremdeles ærlige nok til at man fint kan bruke dem til monitorering på scenen.

Konklusjon
Audiofly lager ørepropper for profesjonelle musikere, som ikke bør gå på tvers av ønskene til audiofile. Men ofte gjør det det, for musikkelskere foretrekker gjerne en litt fyldigere lyd enn hva teknikere kan tillate seg å jobbe med. Audiofly AF180 har ingen tilgjort fylde noe sted, men gjengir musikken på nøytralt vis. Men med glimrende dynamikk blir det likevel ikke kjedelig, og man sitter og lytter til musikken i stedet for å henge seg opp i svakheter i enhver innspilling.

Audiofly sitter med sannhetsserumet. Sannheten blir bare ikke like nådeløst gjenfortalt som med RHA og ACS, og for musikkelskeren er det bare positivt.

    Les også

    Denon AH-GC30

    Denon AH-GC30

    Denon er klar med et nytt produkt i kampen om støytronen.

    Legg til som favoritt
    Digger du bass? Sjekk denne

    Digger du bass? Sjekk denne

    Sony WH-XB900N har også støydemping og 30 timers spilletid.Legg til som favoritt
    Jabra Elite 85h

    Jabra Elite 85h

    Jabra vil ha del i markedet for støyreduserende hodetelefoner i luksusklassen.

    Legg til som favoritt
    Nura Loop tilpasser seg ørene dine

    Nura Loop tilpasser seg ørene dine

    Møt øreproppene du kan skreddersy.Legg til som favoritt
    Sony IER-Z1R

    Sony IER-Z1R

    Hold på hatten! De dyreste øreproppene vi har testet gjengir musikken med detaljer på mikroskopnivå.

    Legg til som favoritt
    Dobbeltløpede gamingpropper

    Dobbeltløpede gamingpropper

    Toveis-ørepropper fra Razer lover renere lyd til gaming og underholdning.Legg til som favoritt
    Beyerdynamic Xelento Wireless

    Beyerdynamic Xelento Wireless

    En av verdens beste ørepropper har nå blitt trådløs – og dermed enda frekkere. Beyerdynamic Xelento Wireless er en drøm å ha i øret.

    Legg til som favoritt
    Lukk meny

    LYD & BILDE
    LESERUNDERSØKELSE
    SVAR & VINN
    KYGO HODETELEFONER

    Vi ønsker kontinuerlig å forbedre oss – nå vil vi vite hva DU mener om oss.
    DELTA HER
    close-link