Med motorisert zoom og linseforskyvning er X70R enkel å sette opp. Den har også konvergensjustering, som er nødvendig for å få de tre bildepanelene til å sitte på eksakt samme akse. Og den har en slags kvasi 4K-oppskalering, som nærmest interpolerer et vanlig HD-signal (1920 x 1080 punkter), til nesten 4K – e-Shift kalles det. Men det blir ikke ekte 4096 x 2160 oppløsning av slikt, som 4K har, i stedet sørger interpoleringen for at den subjektive oppløsningen som tilsvarer 3840 x 2160 punkter, gir litt bedre detaljskarphet.

Men det fungerer best på stillestående motiver, og ikke på 3D i det hele tatt. Faktisk har X70R litt større problemer med bevegelige objekter enn VS95ES, for eksempel i actionscener. Hvor projektorens ekstreme skarphet og detaljoppløsning viskes ut, for så å falle på plass igjen straks det er ro i bildet.

Den støtter også 2D til 3D-konvertering hvor vanlig DVD eller TV-bilder konverteres til 3D. I ekte 3D er kvaliteten langt bedre både på bevegelser, lysstyrke og kontrast, enn fra den rimelige X30B. Men også på X70R er det crosstalk å spore på flere scener. Dobbeltkonturer som det også kalles, kommer litt for tydelig frem, særlig når det er stor avstand i dybde mellom objekter nært, og objekter langt unna kameraet.

Fargegjengivelse og kontrast (etter kalibrering) er fremragende. Se kalibreringsseksjoner for flere detaljer. Først og fremst overbeviser sortnivået og kontrastgraderinger – særlig i mørke partier – stort, men hudtoner og komplementærfarger fremstår som nær optimale på lerretet etter kalibrering.

Også i denne testen:

Sony VPL-VW95ES og JVC DLA X70R