: Sony NW-ZX100 vs Pioneer XDP-100R

Superlyd i lomma

For skikkelig hi-fi-lyd på reisen, dropp mobilen og kjøp en dedikert spiller.

Mobiltelefonen i dag er uunnværlig. Den holder rett og slett styr på livet ditt. Enten det er til å ta bilder, holde avtaler, retningsbeskrivelser og navigering, matoppskrifter når du står uinspirert i matbutikken, eller som ren underholdning. Og faktiske samtaler, da. Det finnes nesten ingen grenser for hva den avanserte datamaskinen i lommeformat kan gjøre. Og, ja, nesten alle bruker i dag mobilen når man skal lytte til musikk på reisen.

 

Mobilen suger

Men selv om man kan få ganske gode lydopplevelser fra mobiltelefonen også, så kommer den til kort i forhold til en dedikert hi-fi-spiller. For det første er det slettes ikke alle mobiltelefoner som støtter høyoppløst lyd, selv om de fleste toppmodellene nå gjør det (ikke iPhone). Digitalkonverteren er sjeldent fra øverste hylle, og analogdelen er begrenset, med en enkel forsterker som er avhengig av lettdrevne hodetelefoner. Ønsker du å ta med deg dine hi-fi- eller studio-hodetelefoner ut fra huset, kommer mobiltelefonen til kort som lydkilde.

(Foto: Produsenten)
(Foto: Produsenten)

Komponenter som mobil- og internettantenne i tillegg til Bluetooth kan gi elektromekanisk smitte mellom interne komponenter (selv om flere musikkspillere nå også har både internett og Bluetooth). Dette løser seg ved å sette mobilen i flymodus, men det funker dårlig når du venter på en viktig samtale. Legg til den åpenbare problemstillingen med begrenset batteritid på mobilen, og det begynner å føles logisk at ekte hi-fi-entusiaster kanskje bør vurdere en separat musikkspiller i lomma.

 

Best mulig lyd

Med de separate musikkspillerne kan produsentene fokusere all energien på å få best mulig lyd. Alt fra de digitale til analoge konverterne til forsterkertrinnet er valgt ut og finjustert for å få best mulig lyd i andre enden. Brukergrensesnittet kan også tilpasses spesielt til lyd. Skjønt, paradoksalt nok er dessverre noen musikkspillere litt dårligere enn mobilen på dette området.

 

To løsninger

Det har etter hvert kommet mange høyoppløste musikkspillere på markedet. Vi lover å teste flere fremover, fra blant andre HiFiMan og Astell & Kern. I mellomtiden tar vi for oss to spillere fra produsenter med bredere distribusjon i vårt marked, og som begge søker de beste musikkopplevelsene fra lomma.

 

Les også: Test av høyoppløste musikkspillere: FiiO X5 og Sony NW-ZX2

 

Sony NW-ZX100 er lillebroren til toppmodellen ZX2, som til dobbel pris faktisk skuffet oss i fjorårets sommerutgave. For å få ned prisen på ZX100 er storebrorens Android operativsystem fjernet, det samme er pekeskjermen. ZX100 er med andre ord en rendyrket musikkspiller, som opereres med piltaster.

 

Pioneer XDP-100R er noe dyrere enn Sony ZX100, men rimeligere enn ZX2. Den har både Android og berøringsskjerm. Praktisk og brukervennlig, men på bekostning av batteritiden som er oppgitt til 17 timer ved høyoppløst musikkavspilling. Til sammenligning skal Sony ZX2 holde i 45 timer! Pioneer har til gjengjeld fordelen av å kunne strømme musikk fra tjenester som Tidal og Spotify.

 

Blodfattig Walkman

Sonys relansering av Walkman-konseptet betyr søt og luftig musikk – men hvor er trøkket?

Lyd & Bilde mener

Musikken får bra med luft. Den meget hendige størrelsen passer fint i lommen, og den ligger bra i hånden. Solid kvalitetsinntrykk! Lagringsplassen er glimrende, og batterilevetiden imponerende.
Utgangsnivået er ikke høyt nok til tungdrevne hodetelefoner, som gjør at mye av poenget med en slik spiller bortfaller. Lyden mangler generelt sprut og guffe. Ikke berøringsskjerm. Ikke standard USB-kabel.
Sony Walkman NW-ZX100

Berøringsskjerm: Nei

Lagring: 128 GB internminne + 128 GB microSD-kort

Filstøtte: WAV, FLAC, ALAC, (16-24bit/44,1-192kHz), DSD, AAC, HE-AAC, MP3, WMA

Digital ut: Bluetooth (NFC)

Digital inn: Nei

Vekt: 145 g

Batteritid: 45-70 t

Vis mer
Vis mindre

Veil.pris 5400 kr

Sony ZX100 er toppmodellen blant Walkman-modellene som kun er dedikert til musikk. Over denne finnes den svindyre Android-baserte ZX2, som vi testet i fjorårets sommerutgave, dessverre med skuffende resultat.

 

(Foto: Produsenten)
(Foto: Produsenten)

ZX2 har ikke berøringsskjerm, som betyr at musikk og innstillinger må manøvreres med piltaster. I praksis ikke noe problem, spilleren er enkel i bruk, og selv om skjermen har litt begrenset størrelse, rommer den både grafikk og flere linjer med tekst i et nokså elegant grensesnitt. Sony har klart å skvise ut 45 timers avspilling med høyoppløst musikk, og går du ned på MP3-kvalitet skal spilleren holde i hele 70 timer! Det er hvis du ikke har Bluetooth aktivert, som gjør at spilleren kan spille musikk til trådløse enheter. Har du en trådløs Sony-høyttaler med støtte for LDAC-kodek, får du musikken i inntil 96 kHz oppløsning via Bluetooth.

 

Innebygd minne på 128 GB gir plass til rundt 100 musikkalbum i høyoppløst kvalitet, og over dobbelt så mange i CD-kvalitet. Er det ikke nok, kan du doble lagringskapasiteten med et microSD-kort. Filene overføres med medfølgende USB-kabel, som dessverre ikke er standard type. Ikke mist den!

 

Det følger med et sett ørepropper, MDR-NW750NE, med aktiv støyreduksjon. Denne skrus av og på fra spilleren, og justeres i mengde. Dette funker bare med de medfølgende proppene. Som er av grei nok kvalitet, men skal jeg bruke over 5.000 kroner på en musikkspiller, vil jeg bruke den med større øreklokker.

 

Lydkvalitet

De medfølgende øreproppene låter ganske ok. Det er litt i overkant mye energi i diskantområdet, men dette balanseres greit med en fyldig bass. Men jeg vil bruke mine egne klokker, som for tiden er de åpne Audio-Technica ATH-R70x.

 

ZX100 har en luftig og detaljert gjengivelse av musikken. Det er ingen vits i å benytte lydfunksjonen ClearAudio+, som forsøker å gjøre musikken klarere. Men det gir også mer forvrengning, stereobildet flytter seg fremover, mens rytmisk driv avtar. Anbefales ikke. Derimot kan man vurdere funksjonen DSEE HX, som er en kryptisk betegnelse på å forsøke å oppskalere lyden fra CD-kvalitet til høyoppløst. Forskjellen med og uten er ikke så stor, men siden jeg er litt allergisk mot slike funksjoner, har jeg den av.

 

Med alle funksjoner avslått låter ZX100 rent og pent. Vokalistene står godt frem fra musikken, lydbildet er ryddig og åpent, og enten det er et strykeorkester eller elektronisk musikk som står på menyen, er lyden luftig og fin. Dessverre er den også altfor tam. Det blir mer enn høyt nok med de medfølgende proppene, men med hi-fi-hodetelefoner blir det blodfattig. Prøv å sitte på et fly eller tog med hodetelefoner uten støydemping. Det er umulig.

 

Konklusjon

Sony NW-ZX100 har i utgangspunktet mye bra på menyen. Den støtter høyoppløst musikk, har en enorm batterikapasitet, den ligger bra i lommen og hånden, og den er lett å bruke. Men i likhet med sin storebror har den ikke guffe nok.

 

Selv undertegnedes iPhone 6s Plus har mer lydnivå å gå på. Den låter ikke like rent som Sony-spilleren, men den er faktisk mer allsidig med tanke på hodetelefonvalg, noe som gjør at ZX100 føles ganske bortkastet. Til denne prisen får du mye mer guffe og lyd for pengene med FiiO X5.

Flaggskipet som kan «alt»

Pioneer XDP-100R skiller seg fra andre spillere ved å benytte Android operativsystem. Dermed kan man laste ned apper som Spotify og Tidal, og dessuten Netflix og spill. Det som skiller den fra en smartmobil er at den ikke kan ringe eller ta bilder. Tidligere har vi testet Android-spilleren Sony NW-ZX2, som til 11.700 kroner er vesentlig dyrere, men som i likhet med lillebror ZX100 ikke kan drive tunge hodetelefoner.

(Foto: Produsenten)
(Foto: Produsenten)

Pioneer-spilleren støtter omtrent alle musikkformater, og er den første vi har testet med full støtte for MQA. Dette er et format som pakker sammen høyoppløst musikk til mye mindre filstørrelser, ved å «brette sammen» lydbildet og legge de ultrasoniske frekvensene under støygulvet til det hørbare frekvensområdet. En prosess som pakkes ut igjen helt tapsfritt i enden av signalkjeden. Formatet er så nytt at vi i testperioden ikke har hatt tilgang til slike musikkfiler, så vi har ikke fått testet dette.

 

Ellers har Pioneer-spilleren 32 GB innebygd minne, som gir rundt 30 musikkalbum med høyoppløst lyd. Den kan utvides med to microSD-kort, hvert på opptil 200 GB. Det skulle være nok for de fleste. Batteritiden er oppgitt til 16 timer, som er helt ok.

 

Spilleren er ganske stor, da skjermen er på hele 4,7 tommer. Den er mer kantete enn en typisk mobiltelefon, og støtdemperne av aluminium i bunn og på topp, hvor sistnevnte er av typen hengeknagg, er ikke veldig lekre. De kan gudskjelov skrus av.

 

Lydkvalitet

Pioneer låter i likhet med Sony ZX100 meget oppløst og luftig. Det er en fryd å høre høyoppløst musikk, enten det er klassisk av Trondheimsolistene eller funky rytmer fra Daft Punk. Og hør bare på albumet Dilate av Ani Difranco! Slide-gitaren på sangen Done Wrong glir deilig i høyre øre, og lydbildet er stort og romslig. Den følelsesladde stemmen til Ani kommer flott ut, og bassgitaren er like oppløst som den er dyp. Meget imponerende, og i motsetning til Sony ZX100 og ZX2 er det faktisk nok juice i Pioneer til å drive de åpne ATH-R70x. Akkurat nok.

 

(Foto: Produsenten)
(Foto: Produsenten)

Spilleren har høyere gain enn både Sony ZX100 og min iPhone 6s Plus, og slipper igjennom nerven i musikken på en helt annen måte enn mobiltelefonen. Den måler imidlertid ikke muskler med FiiO X5, som med sine superkrefter kan drive enda vanskeligere hodetelefoner. Det er EU-regler for hvor høyt en bærbar spiller kan gå, men den kinesiske FiiO-spilleren er også CE-godkjent, så det kan virke som både Sony og Pioneer har vært vel forsiktige med volumkontrollen.

 

Konklusjon

Brukervennligheten til Pioneer XDP-100R er upåklagelig og lyden likeså. Her er ikke spart på noe, bortsett fra innebygd lagringsplass, som gudskjelov kan bøtes på med to microSD-kort. Maskinvaren er rask, den innebygde musikkspilleren er meget brukervennlig, og det er lite å utsette på.

 

Bortsett fra en litt kantete form, og lydnivået som er akkurat høyt nok, men som ikke truer eksempelvis den kinesiske FiiO X5. De aller mest tungdrevne hodetelefonene blir et problem for Pioneer-spilleren. Uoffisielt kan det være mulig å hacke gain-kontrollen på Android-enheter, for eksempel via androidaudiohacks.com. Sjekk ut på eget ansvar. Uansett går Pioneer høyt nok med de fleste hodetelefoner, og låter fabelaktig.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.
forfatter

Geir Gråbein Nordby

(f. 1978): Journalist. Gråbein har aldri hatt noen heltidsjobb før Lyd & Bilde. Her har han til gjengjeld vært nesten halvparten av sitt liv, helt siden han i 2001 sendte jobbsøknaden til feil adresse (han ville opprinnelig til et innspillingsstudio ved samme navn). Gråbeins ekspertise er hovedsakelig innenfor hi-fi, hodetelefoner og hjemmekino, men det hender han glimter til med andre kvaliteter.
Kommenter

Legg igjen en kommentar

    Les også

    Sony A85 er en jevnt over glimrende OLED-TV med flott bilde og usynlig, men tydelig lyd!
    Denons jubileums-spiller kan ta seg kjærlig av CD-ene dine i mange år fremover. Men strømmingen får en kald skulder.
    Vi spurte, leserne svarte. Med nesten 4500 stemmer er iPhone 11 kåret som vinner av kamerablindtesten.
    Sonus faber Lumina III er det opplagte valg av høyttalere til mindre rom

    Aktuelle tilbud

    Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer prisvarsling, produktinformasjon og oppdaterte priser.
    Samsung HW-Q950T er den nyeste toppmodellen, og den skuffer ikke. Denne lydplanken er det krutt i!
    Med sin saftige kontrast og fargestrålende Ambilight-lys, gir Philips OLED805 en virkelig heftig bildeopplevelse.
    OnePlus 8T er et kompromiss. Derfor må man holde tungen rett i munnen hvis man vurderer et kjøp. For de fleste er OnePlus 8T blant de beste mobiltelefonene på markedet, mens forbrukere med spesielle behov bør se etter noe annet.
    Endelig et Wi-Fi 6 meshnettverk som folk flest har råd til. Er det bare å spenne sikkerhetsbeltet og gjøre klar for superhastigheter?
    Dyson Lightcycle Morph er noe helt for seg selv. Den kan det meste, men samarbeider dårlig.
    Hvis du er villig til å gi avkall på Dolby Atmos og DTS:X, finnes det neppe noen bedre lydplanke til prisen, enn Samsung HW-Q66T.
    Det er få lydplanker som klarer å simulere surroundlyd som Sony HT-G700.
    TCL C815 byr på flott bildekvalitet og flust med smarte finesser til en fornuftig pris. Her får du til og med glimrende lyd!
    Endelig en interiørvennlig subwoofer som gir skikkelig fysisk bass! Ja, det koster, men betaler tilbake i form av nydelige basstoner på musikk og heftige basseffekter på film. Fra et slankt format som du kan henge på veggen.
    Denon feirer sin egen 110-års fødselsdag med en forsterker der det er jobbet ekstra med den gode lyden.
    Det er sjelden jeg har blitt forbanna over et produkt. Spesielt et så brukervennlig et som Google Nest Audio.
    TCL Ray-Danz TS9030 benytter smarte akustiske løsninger fremfor avansert DSP, for å simulere surroundlyd.