Sony ZX100 er toppmodellen blant Walkman-modellene som kun er dedikert til musikk. Over denne finnes den svindyre Android-baserte ZX2, som vi testet i fjorårets sommerutgave, dessverre med skuffende resultat.

 

ZX2 har ikke berøringsskjerm, som betyr at musikk og innstillinger må manøvreres med piltaster. I praksis ikke noe problem, spilleren er enkel i bruk, og selv om skjermen har litt begrenset størrelse, rommer den både grafikk og flere linjer med tekst i et nokså elegant grensesnitt. Sony har klart å skvise ut 45 timers avspilling med høyoppløst musikk, og går du ned på MP3-kvalitet skal spilleren holde i hele 70 timer! Det er hvis du ikke har Bluetooth aktivert, som gjør at spilleren kan spille musikk til trådløse enheter. Har du en trådløs Sony-høyttaler med støtte for LDAC-kodek, får du musikken i inntil 96 kHz oppløsning via Bluetooth.

 

Innebygd minne på 128 GB gir plass til rundt 100 musikkalbum i høyoppløst kvalitet, og over dobbelt så mange i CD-kvalitet. Er det ikke nok, kan du doble lagringskapasiteten med et microSD-kort. Filene overføres med medfølgende USB-kabel, som dessverre ikke er standard type. Ikke mist den!

 

Det følger med et sett ørepropper, MDR-NW750NE, med aktiv støyreduksjon. Denne skrus av og på fra spilleren, og justeres i mengde. Dette funker bare med de medfølgende proppene. Som er av grei nok kvalitet, men skal jeg bruke over 5.000 kroner på en musikkspiller, vil jeg bruke den med større øreklokker.

 

Lydkvalitet

De medfølgende øreproppene låter ganske ok. Det er litt i overkant mye energi i diskantområdet, men dette balanseres greit med en fyldig bass. Men jeg vil bruke mine egne klokker, som for tiden er de åpne Audio-Technica ATH-R70x.

 

ZX100 har en luftig og detaljert gjengivelse av musikken. Det er ingen vits i å benytte lydfunksjonen ClearAudio+, som forsøker å gjøre musikken klarere. Men det gir også mer forvrengning, stereobildet flytter seg fremover, mens rytmisk driv avtar. Anbefales ikke. Derimot kan man vurdere funksjonen DSEE HX, som er en kryptisk betegnelse på å forsøke å oppskalere lyden fra CD-kvalitet til høyoppløst. Forskjellen med og uten er ikke så stor, men siden jeg er litt allergisk mot slike funksjoner, har jeg den av.

 

Med alle funksjoner avslått låter ZX100 rent og pent. Vokalistene står godt frem fra musikken, lydbildet er ryddig og åpent, og enten det er et strykeorkester eller elektronisk musikk som står på menyen, er lyden luftig og fin. Dessverre er den også altfor tam. Det blir mer enn høyt nok med de medfølgende proppene, men med hi-fi-hodetelefoner blir det blodfattig. Prøv å sitte på et fly eller tog med hodetelefoner uten støydemping. Det er umulig.

 

Konklusjon

Sony NW-ZX100 har i utgangspunktet mye bra på menyen. Den støtter høyoppløst musikk, har en enorm batterikapasitet, den ligger bra i lommen og hånden, og den er lett å bruke. Men i likhet med sin storebror har den ikke guffe nok.

 

Selv undertegnedes iPhone 6s Plus har mer lydnivå å gå på. Den låter ikke like rent som Sony-spilleren, men den er faktisk mer allsidig med tanke på hodetelefonvalg, noe som gjør at ZX100 føles ganske bortkastet. Til denne prisen får du mye mer guffe og lyd for pengene med FiiO X5.

Også i denne testen:

Sony NW-ZX100 vs Pioneer XDP-100R