TEST: McIntosh MC1502

Kommende forsterkerklassiker

Old school-teknologi har aldri vært bedre enn i vår tid, McIntosh MC1502 er beviset for de som tviler.
Karakter
McIntosh MC1502
Lyd & Bilde mener
Mektig dynamisk kontroll, spiller bass med autoritet og lyder åpent, oppløst og sublimt på alt av høyttalere.
Diger. Blytung, og den blir veldig varm.
Spesifikasjoner

Type: Effektforsterker
Effekt: 2 x 150 w, 8, 4, 2 ohm
Teknologi: KT88 vakuumrør utgangstrinn, 12AX7A, 12AT7 pre
Tilkoblinger: Ubalansert RCA, balansert XLR
Frekvensrespons: -3 dB, 10Hz – 70kHz
Dynamikk: 1,2 dB headroom
THD: 0,5 %
Signal/støy: 112 dB
Mål og vekt: 46,4 x 26 x 53,5 cm/53,5 kg
Web: neby.no

forfatter

McIntosh startet som så mange andre med rørforsterkere, men i likhet med de fleste på den tiden, laget de etter hvert flere transistorforsterkere enn rørforsterkere.

Det var ikke så rart. Den nye teknologien som transistorer var på slutten av 60- og begynnelsen av 70-tallet, var enklere å implementer, ble ikke så varm og man kunne bygge kabinettene mindre.

Transistorer trengte ikke like mye kjøling, og tok mindre plass.

Men mange savnet den varme og fyldige klangen fra rør, og hevdet at transistor lød for hardt og forvrengt. Altså de samme innvendingene man hørte på 80-tallet om vinyl kontra CD.

Så noen fortsatte med rør, og leflet i liten grad med transistorbaserte forsterkere.
Ikke McIntosh. Under japansk eie på 80-tallet var fokuset på transistor og de store rørforsterkerne forsvant etter hvert fra katalogene. Det var ikke før enkelte markeder aktivt begynte å etterspørre

McIntosh med rør, at det skjedde noe og den legendariske MC275 på 75 w, gjenoppstod og er den dag i dag i produksjon hos McIntosh i Binghamton utenfor New York.

Den lange tradisjonen for rørforsterkere har også gitt oss flere jubileumsmodeller. Blant annet av nevnte MC275, og for ikke lenge siden feiret McIntosh 70 år og slapp forsterkersettet MC2152 og C70. Begge med rør.

Les også
McIntosh MC275 Den har vært en levende legende like lenge som Porsche 911. Her er den nyeste versjonen av McIntosh MC275.

Med et begrenset antall forsterkersett, tok det ikke lang tid før de var utsolgt. Men McIntosh holder interessen opp med et sett mer sivile utgaver av med den samme teknologien, pakket inn i de klassiske kabinettene i skinnende krom og sort.

MC1502 er basert på MC2152, men karbonfiber har veket plassen for krom i klassisk McIntosh-design, hvor de lydmessige egenskapene er bevart.

Annonse
All tubes, eller rør som vi sier, med mer kraft og kontroll enn man tror fra 2 x 150 w.

150 w fra fire KT88-rør

Det er en massiv forsterker som måler omlag en halvmeter i dybden, veier over 50 kilo, og krever sin plass i hylla. I likhet med MC2152 og stort sett alle andre McIntosh rørforsterkere, bruker denne også autoformerne på utgangene – Unity Coupled Circuit – oppfunnet i 1949, som er transformatorer med viklinger og tilhørende utganger for2, 4 og 8 ohms høyttalere.

Strømmen kan styres forforsterkeren.

Følgelig leverer forsterkeren den samme effekten uavhengig av utgang, og det får den fra fire underkjølte KT88 vakuumrør, som drives av fire 12AX7A og fire 12AT7-rør, som kan dekkes til med et sortlakkert gitter for bedre beskyttelse. Man kan fremdeles se rørene, tenningsekvensen hvor de skifter fra oransje til grønt mens rørene varmes opp, og forventningene stiger i takt med tenningsrekkefølgen.

Lysene kan forresten slukkes fra fronten.

Lekkert, og det grønne lyset kommer av LED som kan slås av.

På baksiden er det både balanserte og ubalansert innganger, og små minijackkontakter som man kobler sammen med en McIntosh forforsterker, slik at begge tenner samtidig når man slår på en av dem.

Forsterkeren er beskyttet av McIntosh Sentry Monitor, som kobler ut utgangene hvis det oppdages at den er presset til yttergrensen for hva kretsene kan tåle.

Enorme trafoer med viklinger for 2,4, og 8 ohms høyttalere.

Mektig lydbilde

På sett og vis er forsterkeren resultatet av at man har slått sammen to MC275 til to monoforsterkeren, som yter 2 x 150 w, men McIntosh sier at endringer blant annet i autoformerne gjør MC1502 i stand til å levere et mye bedre signal-støy-forhold – 112 mot 105 dB – som senker støy betraktelig, og gir musikken en dypere sort bakgrunn som ikke maskerer klangfarger og detaljer i samme grad.

Det er det ingen grunn til å tvile på, for den er stille som graven når strømmen er på, men spiller som en dampveivals når musikken starter.

På små høyttalere, som Audiovector R1 Arreté, en av vår favoritt stativhøyttalere, skapes det et sjeldent voksent lydbilde hvor feks. kontrabass kommer svært godt frem i lydbildet. Uten at man føler at det blir for mye av det gode.

Annonse

Kobler man inn større høyttalere, vokser selvsagt lydbildet og man kjenner at bassen får større rekkevidde. Større enn JBL Synthesis 4367 hadde jeg ikke tilgjengelig i testperioden, men pyttsann, det får gå tenkte jeg. JBL og McIntosh har tradisjonelt vært en god kombinasjon, og var det også her.

To MC275 gir deg nesten like mye kraft, men ikke helt den samme finessen.

De store 15-tommerne krever en jernhånd som tar kontroll over bassen. Selv om høyttalerne er lettdrevne, er det slett ikke det samme som at de er lett å kontrollere.

Gledelig nok satt partnerskapet som støpt, og det er ikke ofte jeg kjenner musikk på samme fysiske måte, uten å være på konsert.

Det funket enormt bra på alt jeg hev på spilleren. Live-innspillingene på Up For It, med Keith Jarrett trio, skapte umiddelbar jazzklubbstemning og jeg sverger på at jeg kjente eimen fatøl og et snev av sigarettrøyk i rommet.

Forsterkeren har stålkontroll over 15-tommerne, og spiller gladelig både høyt og klart, på grensen til at ørene begynner å blø. Den leverer klangfarger med et tiltalende anstrøk av varme, uten å maskere detaljer eller nyanser slik mange innbiller seg at rørforsterkere gjerne gjør.

Hvis man presser forsterkerne til et nivå hvor man uansett ikke klarer å være i rommet, kan man merke at det finnes enda bedre kontroll i en transistorforsterker som MC462 eller MC312, men McIntosh-en styrer høyttalerne med en dirigents presisjon, sammenlignet med et par MC275.

Den naturlig klingende varmen og forsterkeren evne til å gi selv subtile nyanser plass i lydbildet, er sterkt vanedannende. Overgangen til andre forsterkere krever ny tilvenning, for den svære McIntosh-forsterkeren er noe av det mest naturtro og engasjerende jeg har hørt med rør på veldig lenge.

Konklusjon

McIntosh MC1502 kommer til å gå inn i historien som en av deres klassikere, på lik linje med MC275. Den kombinerer brutal kontroll og mengder med kraft, med åpenhet og raffinement. Forsterkeren er potent nok til å drive det meste av høyttalere, og vil bare lyde bedre jo mer den har å jobbe med. Den er så stabil at det er nesten umulig å bryte den ned, og med denne kan man få sparket liv i selv det mest blodfattige anlegget. Hvis man har plass, og budsjett.

Annonse
Har du dette produktet?
Gi din karakter.
Stemmer: 2

Samlet score:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

 

forfatter

Lasse Svendsen

(f. 1965): Ansvarlig redaktør. Lasse har jobbet for Lyd & Bilde siden 1999. Han har også skrevet om foto for magasinet Fotografi, om hi-fi i bladet Audio Video, og har erfaring som biljournalist i bladet Drive. Det hele startet i 1980 med en Garrard platespiller, en Tandberg receiver og Jamo høyttalere, Han har også lang erfaring fra hi-fi-bransjen, og skriver i dag mye om hi-fi, foto, computere, lyd, men også om bil.
Annonse
Annonse

Aktuelle tilbud

Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer prisvarsling, produktinformasjon og oppdaterte priser.

Les også