: 3D-printere

Printer fremtiden!

Har du en oppfinner i magen? Med en 3D-printer kan du gjøre ideene til virkelighet.

Den moderne blekkskriveren er et genialt verktøy til både kreativt og praktisk arbeid. For få hundre kroner – eller noen tusen, hvis det skal være avansert – kan du hjemme på skrivebordet gjøre det som for mange år siden krevde en fotolab eller boktrykkeri.

En 3D-printer legger bokstavelig talt en ny dimensjon til kreativiteten. Med den på skrivebordet kan vi omsette ideene til håndgripelig fysisk virkelighet. Et nytt beslag til skapet? En spennende figur til ungene? Eller prototypen på den neste gadget? Det gjør 3D-printeren på et øyeblikk.

3D-priterne har kommet langt siden de første modellene dukket opp omkring årtusenskiftet. De første utgavene var på størrelse med frysebokser, kostet hundretusenvis av kroner og printet med gipspulver, som gjorde at modellene verken tålte vann eller berøring. I dag kan man kjøpe en 3D-printer til en pris som tilsvarer hva en blekkskriver kostet for få år siden. Printeren er kompakt nok til å kunne stå på skrivebordet, og de printede plastmodellene er solide nok til å kunne brukes i hverdagen. Om 3D-printeren med dette har blitt en hverdagslig ting, er dog et annet spørsmål.

3D-printere har de siste årene gått fra å være ”nerdenes drøm” til nesten-mainstream-teknologi. Men bare nesten. Selv om vi flere ganger har skrevet at den billige 3D-printeren til husholdningen har blitt realitet, gjenstår det store kommersielle gjennombruddet ennå å skje. Du behøver ikke lenger importere printeren fra USA, men du finner dem heller ikke på tilbudshyllene i elektronikkbutikkene.

 

Dette er bare begynnelsen

Teknologisk sett befinner vi oss stadig i 3D-printerens barndom. I romanen «The Diamond Age» av Neal Stephenson har hver husholdning en «matter compiler» stående på kjøkkenbordet – en maskin som kan fremstille hva som helst ved å bygge det opp, ett karbonatom av gangen. Vi er ikke helt der enda!

De testede printerne kan printe med en eller to farger av gangen. Materialet er plasttråder (filament) som leveres på rull. Det finnes 3D-printere som kan jobbe med andre materialer, også metaller, men printere i denne testen aksepterer kun PLA (Polyactric Acid) og ABS-plast. Fargeblanding er ikke mulig, og skal du skifte manuelt til en annen filamentfarge, er det en prosess som tar flere minutter og krever nedkjøling og gjenoppvarming av ekstruderen (der hvor materialet mates, smeltes og presses ut). Den fysiske oppløsningen er også begrenset. En lagtykkelse på 0,1-0,2 mm tilsvarer henholdsvis 250 og 125 dpi, og derfor vil de printede modellene få en svakt rillet overflate.

Det er en situasjon som best kan sammenlignes med da de første farge inkjet-printerne kom på markedet på 1990-tallet. De kostet den gang omtrent det samme som 3D-printerne til hjemmebruk koster i dag.

Også på programvaresiden er det et stykke igjen. Programmene rangerer fra ganske vanskelig til meget kompliserte i bruk. Veien fra 3D-modell til ferdig figur består av flere kompliserte trinn. Resultatet kan ofte bli en skjev stabel av plast eller slett ingen ting.

Legg til at 3D-printerne er trege, støyer mye og fyller rommet med lukten av smeltet plast. Så skal du helst ha særskilte interesser for å kjøpe en.

Når det er sagt, gir 3D-printeren oss en helt ny og unik mulighet til å omsette ideer til håndgripelig virkelighet, og fysisk fremstille ting ut av det blå (og litt plastsnor). Teknikken har fortsatt en lang vei å gå, men så snart printeren har dukket opp i huset er det plutselig mange små problemer som kan løses med en spesialfremstilt dings eller et nytt beslag.

 

Slik testet vi

Redaksjonen var i døgndrift og det lød av servomotorer da printerne ble satt i arbeid med både enkle og avanserte 3D-modeller. Testforløpet av litt annerledes og læringskurven noe brattere enn vi er vant til, da det i første omgang var et spørsmål om overhodet å få noe ut av printerne. Noe som var vanskeligere på noen enn på andre.

 

Programvare

Den tilhørende programvare som skulle lastes ned hos produsenter eller tredjepart ble også testet for funksjoner og brukervennlighet. Og det ganske raskt klart at den måtte vurdere ut fra en annen målestokk enn vanlig. 3D-printere i denne prisklassen brukes typisk av makere og open source tilhengere som oppfatter det som en naturlig del av fornøyelsen å sette seg inn i de aller dypeste detaljer og om nødvendig tilpasse både maskinvare og programvare.

Man trenger imidlertid ikke å være verken ingeniør eller programmerer for å bruke en 3D-printer. Men regn med å bruke en del mer tid enn på normale gadgets før alt er oppe og kjører. Spesielt hvis du velger en av de billige modellene. Prisforskjellen avspeiles nemlig ikke så mye på nøyaktigheten som i brukervennlighet og automatiske funksjoner som gjør det lettere å komme i gang.

 

3D-printer ordbok

Ekstruder
Den enheten som smelter og trekker ut plastmassen. Tilsvarer printhodet i en blekkskriver.

Slicer
Program for tolkning av 3D-modellen. I slicerporgrammet oversettes modellen til printbare former, og overflødig fyll inne i lukkede rom erstattes med en bikakestruktur.

Filament
Tråd, vanligvis av plast som brukes til å printe 3D-modellene med. Plasten varmes opp og sprøytes ut i tynne stråler. Fås i en lang rekke farger.

RepRap
Open Source 3D-printer for selvbyggere. Da man kan bruke en RepRap til å printe plastdelene til en RepRap, skryter tilhengerne av at den er den første selvproduserende maskin i verden.

Overhang
Plasten som printes ut har begrenset soliditet, og for å lage en velfungerende modell bør helst være massiv tvers igjennom. Dette skaper utfordringer f.eks. når man skal lage modeller med hull i seg. ”Overhang” er derfor den del av en modell som henger i løse luften over den lavere del av modellen. Man kan godt printe en gotisk bue, men ikke en vannrett overligger.

Hotbed
En oppvarmet byggeplate er ikke et absolutt krav for å oppnå gode 3D-print, men den kan forhindre plastmassen i å løsne fra underlaget, noe som gir porøse eller helt mislykkede print.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Lyd & Bilde,
se våre abonnementstilbud her .

Til verktøymakeren

I motsetningen til de andre modellene er CraftBot PLUS bygget i metall og virker med sin blå pulverlakkerte overflate meget solid. At det er snakk om et teknisk utstyr er tydelig, men alle kabler er skjult og maskinenes indre virker både ren og ordentlig. Et touch-panel på 2 x 1,5 tommer gjør det mulig å betjene printeren manuelt samt for eksempel å printe direkte ut fra en USB-nøkkel.

Med et byggevolum på 25x20x20 cm kan man printe ganske store modeller, og byggeplaten kan dessuten oppvarmes slik at plastmassen ikke avkjøles så raskt ved møte med denne.

Også her må programvaren hentes på nettet. CraftWare 1.11 Beta er produsentenes eget 3D-redigerings- og skjæreprogram. Programmet virker tillitvekkende og nesten like lett å bruke som MakerBots program. I hvert fall inntil man klikker på «Expert» knappen og får adgang til et overflødighetshorn av innstillingsmuligheter når det gjelder modelloppbygningen.

craftunique_craftbot-plus_extruder1

Generelt virker CraftBot tillitvekkende og solid. Og rask er den også. Men så begynner det å gå galt. Printerdriveren foreslo en oppdatering av firmware. Det er det somregel god grunn til, så jeg klikket ok og satte i gang prosessen. Med det resultat at touch-displayet sluttet å fungere. Og selv ikke timers forsøk på å nullstille printer og display samt flere henvendelser til supporttelefonen i Ungarn kunne løse problemet. «Det var noen få printere som vi sendte ut med en annen firmware. Og den virket ikke så godt.» Resten av testen måtte derfor foregå med fjernkontroll fra betjeningen på PC-en.

Programvaren førte også til noen rynker i pannen underveis. Som når printjobben plutselig stoppet uten synlig grunn og nektet å kjøre videre. Vi fant også ut av hvor viktig det er å justere byggeplaten helt nøyaktig slik at ekstrudere ikke treffer det printede materialet på platen og reduserer modellen til et rotete plastgarnnøste.

craftunique_craftbot-plus_1

 

Konklusjon

CraftBot PLUS er en stor, solid og lekker 3D-printer til en attraktiv pris. Den testede modellen hadde noen barnesykdommer, men den grunnleggende kvaliteten virker ok. Programvaren virker også lovende, men ikke helt stabil. Da printeren kan håndtere filer i alminnelige formater er det imidlertid ikke noe stort problem.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Billig kinesisk kopimaskin

Wanhao Duplicator er kinesisk minimalisme når den er mest rendyrket. Printeren inneholder det nødvendig. Og bare det. To metallrammer som holder henholdsvis ekstruder og byggeplate samt de motorer som beveger dem. Og en metallboks til å sette ved siden av som inneholder styreelektronikken. Filamentrullen monteres oppå styreboksen, og der hvor de andre printerne hadde et rør til å styre filamentet trekkes tråden her fritt gjennom luften fra rullen til ekstruderen. Kablene får også lov til å slange seg over bordet i tykke bunter. Kabinett? Glem det! Selv gummiføttene under printeren er spart bort, noe som kan gi stygge striper på bordet.

Oppsettet krever litt tid og at man er fingernem. Ikke i samme ekstreme grad som selvbyggermodellen Velleman, men metallrammene skal skrus sammen og kablene settes i de riktige kontaktene. Regn også med å bruke en del tid på å trimme og finjustere mekanikken. Det er spesielt viktig at avstanden mellom byggeplaten og ekstruderen er helt nøyaktig (0,12 mm). Dette justeres på fire fingerskruer under byggeplaten.

wanhao_duplicator_i3_extruder_1

Den mekaniske kvaliteten er tilstrekkelig, men heller ikke mer. Maskinen ble i begynnelsen ved med å dunke ekstruderen ned i byggeplaten. Årsaken viste seg å være at den mikro-switch som skulle registrere stoppested for den loddrette motoren simpelthen var falt fra hverandre. Da delene ble klikket sammen fungerte alt normalt.

Mens mekanikken er skrapet et det et pluss at Duplicator i3 har oppvarmet byggeplate. Det minimerer risikoen for at modellene blir skrøpelige, da plastmassen ikke avkjøles så raskt. Det trekke til gjengjeld ned at det ikke er noen autofunksjoner til å rense dysene og skifte filament.

Programvaren er Cura, som hos Velleman. Det er et utmerket og gratis valg med mange funksjoner og mulighet for å skreddersy utskriften til enhver printer. Printingen skjer enten via USB-kabel eller direkte fra microSD-kort.

wanhao_duplicator_i3_2

 

Konklusjon

Wanhao Duplicator i3 er en av de billigste måtene å komme i gang med 3D-print på, men den er ikke for nybegynnere. Mangelen på enhver bekvemmelighet og autofunksjoner gjør oppstarten vanskelig. Er man allerede kjent med mekanikken i 3D-pris og overveier å kjøpe enda en priser, kan den til gjengjeld være en glimrende printer nummer to.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

3D-print etter IKEA-metoden

Belgiske Velleman er et velkjent navn blant elektronikk-hobbyfolk i hele verden. Firmaet har siden 1975 produsert elektroniske byggesett, og millioner har lært å håndtere en loddebolt ved å bygge lysshow, elektroniske terninger og vaskeroboter fra Velleman.

Tro mot tradisjonen er Vertex 800 og et byggesett. På 20 nettsider forklares de enkelte prosessene i oppbygningen trinn for trinn. Fra man står med haugen av plastdeler, bunter av kabler og 26 nummererte plastposer med bolter, skruer og skiver – og til LCD-displayet lyser opp og printeren er klar. Jeg har ikke prøvebygget printeren da jeg fikk levert testeksemplaret ferdig sammensatt, men hvis man har prøvd å lage elektronikk før kan man sannsynligvis samle apparatet på en dag i helgen og få sitt første print ferdig (sent) på kvelden.

Da Velleman henvender seg til hobbyfolk og selvbyggere, er det ikke gjort noe for å skjule elektronikken. Alt er synlig i den store, halvgjennomsiktige pleksiglasskabinettet, hvor bunter av mangefargede kabler snor seg på kryss og tvers. Hvis du elsker elektronikk er det sannsynligvis det peneste syn på jorden, men diskret er den inne!

Teknologisk sett er Vertex 8400 basert på en lang tradisjon av selvbygger-printere. Den operative firmware er bygger over Marlin, som igjen er basert på Sprinter, som bygger over open source-printeren RepRap. For ikke-nerder vil det si at det finnes en stor brukergruppe av entusiaster der ute som gjerne deler sine erfaringer.

velleman_vertex_K8400_3

Den har ikke trådløst nettverk, men kan enten styres via USB eller den innebygde SD-kortleser som også brukes til oppdatering firmware.

Vertex 8400 leveres med en ekstruder, som de øvrige i testen, men man kan for et pristillegg oppgradere til å printe i to farger. Det gir mulighet for å bygge mer avanserte modeller. En større modell i samme serie kan til og med utstyres med et skjærehode slik at printeren blir en 3D CNC-freser.

velleman_vertex_K8400_extruder2

I ekte maker-ånd er programvaren til Vertex 8400 open source. Programmet Repetier styrer modellbyggingen, mens CuraEngine og Slic3r oversetter datamodellen til noe som kan printes. Selv om printeren bygger på en etablert standard, må man fortsatt regne med å bruke en del tid på å tilpasse både programvare og printjobbene til maskinvaren. Man må blant annet forhold seg til fremføringshastighet på filamenttråden, ekstrudertemperatur og hastigheten på de tre viftene. Og printer men en fil fra nettet kan det være nødvendig å gå inn og manuelt sette temperaturen i byggeplaten til 0 grader.

Resultatet av printingen var … varierende. Noen ganger kom det store, flotte og solide objekter ut, mens modellene andre ganger ble skjeve og til å kaste rett i søppelkassen. Selv om 3D-figuren var behandlet i samme program og med samme innstillinger. Det gjaldt også de medfølgende testfilene.

velleman_vertex_K8400_extruder1

 

Konklusjon

Man får mye printer for pengene hos Velleman. Med plass til to ekstrudere er Vertex 8400 den mest avanserte i testen. Til gjengjeld er betjeningen vanskelig og gammeldags og kvaliteten varierende. Og for de fleste vil mengden av gjør-det-selv-arbeid være en dealbreaker. Dedikerte DIY-nerder vil til gjengjeld nyte muligheten til å bygge videre på printer og programvare.

velleman_vertex_K8400_1

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Den stuerene 3D-printeren

Makerbot-en er femte generasjon fra produsenten, og det er tydelige. Alle detaljer virker gjennomtenkte og – for en 3D-printer å være – brukervennlige. Ekstruderen (det som tilsvarer printerhodet på en normal printer), klikkes fast med magnet uten bruk av skruer. En ny kan settes inn på sekunder. Men en advarsel er imidlertid at man lar den kjøle ned først.

MakerBot Replicator Mini er den mest stuerene av printerne og dessuten den mest underholdende. Motorlyden er nesten melodisk. Men skal du bruke den regelmessig er den for forstyrrende å ha stående på skrivebordet. Da den har innebygget trådløst nettilgang er den til gjengjeld lett å plassere.

makerbot_replicator_mini_1

Byggevolumet er kun 10x10x12 cm. Det setter snevre grenser for hva som kan bygges. Samtidig er oppløsningen på 0,2 mm forholdsvis lav. Til slutt kan programvaren være litt for optimistisk til hva som kan bygges. Det kan best forklares ved å forestille seg å printe bokstaven T. Det går lett med denne rette strek, men når tverrstreken skal lages begynner printeren å sprøyte ut plast i tomme luften. Etter neon turer vil de størknede tråder ha dannet et underlag som det kan bygges på, men tverrstreken får et nedhengende skjørt av plasttråder og et hull i bunnen.

makerbot_replicator_mini_extruder

 

Konklusjon

MakerBot Replicator Mini er 3D-printernes svar på (de første) Mac-er. Hardcore-DIY-ere vil rynke på nesen av begrensningene. Til gjengjeld er den – relativt – lett å begynne med. Alle typer print som vi prøvde lyktes forholdsvis tilfredsstillende. At den ligner noe som kan stå i et normalt hjem er et ekstra pluss. Hvis du vil gi familien mulighet for å lage spillebrikker og artige dingser og ikke gjøre selve prosessen med å 3D-printe til din hobby, er Replicator Mini det innlysende bud.

makerbot_replicator_mini_2

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.
forfatter

John Hvidlykke

(f. 1964): Journalist og tester. John har arbeidet for Lyd & Bilde siden 2013, hvor han skriver om hi-fi, høyttalere, computere, gaming og teknologihistorie. John har beskjeftiget seg med teknologijournalistikk siden 1982(!), og har arbeidet for tallrike magasiner i forskjellige roller; blant annet GEAR, High Fidelity, Komputer for alle, Illustreret Videnskab, Ny Elektronik, PC World og Privat Computer. Han har dessuten skrevet tallrike bøker og undervisningsprogrammer om IT.
1 kommentar

Legg igjen en kommentar

    Les også

    Annen utgave av den minste Citation-smarthøyttaleren.
    For prisen av et par støykansellerende hodetelefoner gir Philips Fidelio X3 uendelig mye bedre lyd.
    Xperia 5 II er ikke bare like bra som Xperia 1 II, den er i flere tilfeller bedre!
    Sony A85 er en jevnt over glimrende OLED-TV med flott bilde og usynlig, men tydelig lyd!

    Aktuelle tilbud

    Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer prisvarsling, produktinformasjon og oppdaterte priser.
    Denons jubileums-spiller kan ta seg kjærlig av CD-ene dine i mange år fremover. Men strømmingen får en kald skulder.
    Vi spurte, leserne svarte. Med nesten 4500 stemmer er iPhone 11 kåret som vinner av kamerablindtesten.
    Sonus faber Lumina III er det opplagte valg av høyttalere til mindre rom
    Samsung HW-Q950T er den nyeste toppmodellen, og den skuffer ikke. Denne lydplanken er det krutt i!
    Med sin saftige kontrast og fargestrålende Ambilight-lys, gir Philips OLED805 en virkelig heftig bildeopplevelse.
    OnePlus 8T er et kompromiss. Derfor må man holde tungen rett i munnen hvis man vurderer et kjøp. For de fleste er OnePlus 8T blant de beste mobiltelefonene på markedet, mens forbrukere med spesielle behov bør se etter noe annet.
    Endelig et Wi-Fi 6 meshnettverk som folk flest har råd til. Er det bare å spenne sikkerhetsbeltet og gjøre klar for superhastigheter?
    Dyson Lightcycle Morph er noe helt for seg selv. Den kan det meste, men samarbeider dårlig.
    Hvis du er villig til å gi avkall på Dolby Atmos og DTS:X, finnes det neppe noen bedre lydplanke til prisen, enn Samsung HW-Q66T.
    Det er få lydplanker som klarer å simulere surroundlyd som Sony HT-G700.
    TCL C815 byr på flott bildekvalitet og flust med smarte finesser til en fornuftig pris. Her får du til og med glimrende lyd!
    Endelig en interiørvennlig subwoofer som gir skikkelig fysisk bass! Ja, det koster, men betaler tilbake i form av nydelige basstoner på musikk og heftige basseffekter på film. Fra et slankt format som du kan henge på veggen.