: 7 reisekameraer

Den perfekte reisekameraten

Når kofferten er full, er masse fotoutstyr det siste man trenger i tillegg. Her er sju av de beste reisekameraene, som ikke tar mye plass, men har egenskapene gode kameraer må ha.

På et år tas det flere bilder enn det er tatt bilder, hittil i historien. Siden det første bildet ble fremkalt på midten av 1800-tallet. Den digitale revolusjonen har for lengst gjort fotografering til verdens mest utbredte hobby. Over halvparten av bildene tas med en smartmobil, og tusener av mobilbildene deles umiddelbart på nett slik at andre kan se dem.

Men kvaliteten er så som så. Mobilbilder blir sjelden rammet inn og hengt på vegg, eller brukt i fotobøker. De fleste er klar over at de tekniske begrensningene ikke gir like god bildekvalitet som et godt digitalkamera kan gi. Derfor selges det millioner av kameraer, til folk som vil ha noen bedre enn smartmobilen. De mer avanserte kompaktkameraene og systemkameraene, er de mest populære kameratypene.

De leverer bildekvalitet ingen mobil er i nærheten av, og er mer fleksible verktøy for en som ønsker å utvikle sine kreative evner med et bedre kamera. Best av alt, alle er små, lette og tar ikke mye plass. Praktisk når man skal ha med kamera overalt. Når størrelse og kvalitet betyr mest, er dette sju gode kameravalg.

Kompakt kvalitet
Siden markedet for billige kompaktkameraer faller omvendt proporsjonalt med salgsøkningen for smartmobiler, har vi valgt bort de billigste kameraene i denne testen. I stedet har vi tatt med tre litt forskjellige, men mye bedre kompaktkameraer. De har ulike egenskaper, men en ting til felles: Godt utstyrt med funksjoner som gjør dem egnet som reisekamera, og langt bedre bildekvalitet enn de billigste kompaktkameraene leverer.

Det minste av dem, Olympus XZ-10, er lite nok til at det passer i lommen. Tross det, har det mer enn nok zoom, lyssterk optikk, pekeskjerm, og en praktisk innstillingsring rundt zoomobjektivet, som kan programmeres av fotografen.

Sonys HX50V er litt tykkere, litt dyrere, men har en rekordlang zoom. Med 30 x zoom rekker den over det meste. Med integrert GPS og trådløs wi-fi-tilkobling, kan man tagge hvor bildene er tatt, og overføre bilder til mobilen. Som også kan fjernstyre kameraet.

FujiFilm X20 ser kanskje ut som kameraet bestefar hadde på 60-tallet, men er på papiret det teknisk sett mest interessante kameraet blant de tre. Her får man silkemyk manuellzoom med lyssterk optikk, optisk søker, og større bildebrikke enn de fleste kompaktkameraer har.

Fleksible systemkameraer
Velger man i stedet systemkameraer, får man utskiftbar optikk, bedre bildekvalitet og høyere funksjonsnivå. De fokuserer kjappere og leverer langt  bedre bilde- og videokvalitet enn kompaktkameraer gjør. Systemkameraene er et bedre valg for de som ønsker seg et mer fleksibelt og avanserte verktøy, som kan vokse med fotografens ambisjonsnivå og ferdigheter.

Olympus PEN E-PM2 er knøttlite, med pekeskjerm, blitssko, separat blits og kan bruke Toshibas trådløse FlashAir minnekort. Da kan man overføre bilder direkte til iPad-en mens man tar bilder. Det like kompakte, men billigere Sony NEX-3N, har vippbar skjerm, innebygget blits og elektronisk zoom. Men ikke pekeskjerm.

Ingen av dem er i nærheten av å være like rask som Nikon 1 J3. Testens minste systemkamera trenger en separat adapter, som er ekstrautstyr, for å overføre bilder trådløst, men det har innebygget blits, og lynrask serieopptak på opp til 15 bilder/s. I den sammenhengen er Canon EOS 100D rene skilpadden med sine 4 bilder/s. Men Canon-kameraet har pekeskjerm, og er verdens minste speilreflekskamera. Det betyr at man får optisk søker og litt bedre ergonomi, med bedre oversikt over innstillinger. Alle kameraene i testen har det til felles, at de skal levere klasseledende bildekvalitet i sitt segment, om man skal tolke pressemeldingene fra produsenten, men er også kompakte nok til at de egner seg utmerket på reise. Hvilket som passer dine behov best, finner du ut på de neste sidene. Alle oppgitte priser er basert på snittprisen i markedet per juni 2013.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Lyd & Bilde,
se våre abonnementstilbud her .

Lynrask og kompakt

Når størrelsen og brukervennlighet er viktig, kan Nikon 1 J3 være et spennende valg.

Lyd & Bilde mener

Høy oppløsning Enkelt å bruke Lynrask og kompakt
Glatt håndgrep Ingen blitssko 220b batteritid
  • Type: 14,2 Mp systemkamera med 1” bildebrikke
  • Optikk: 3 x zoom  27-82,5mm f3,5-5,6
  • Skjerm: 7,6 cm LCD-skjerm,  921K billedpunkter
  • Høydepunkt Wi-Fi overføring via adapter, 1/16000s, 15 bilder/s
Vis mer
Vis mindre

Veil.pris 4500 kr

Det lekre Nikon-kameraet er blant de minste systemkameraene i markedet. Og det aller raskeste. Hva sies om skuddtakt på 15 bilder/s, i full oppløsning, og med rask autofokus. Med både fase- og kontrastbasert autofokus, er det raskere enn det meste, og banker selv dyre proffkameraer. J3 er rettet mot nybegynnere og amatører, noe man merker godt på hvor enkelt alt er lagt opp. Et funksjonshjul på toppen, og få knapper som gir deg tilgang til innstillinger, og en oversiktlig skjermmeny, taler sitt tydelige språk. Kameraet har en rekke interessante funksjoner, som film-snapshot, som tar en kort videosnutt som avslutter i et stillbilde. Eller sakte filmopptak med 400 eller 1200 bilder/s, som kan spilles av i slow motion.

Bildekvalitet
J3 har fått en ny 14 megapiksler bildebrikke i 1-tommers format, som har mindre bildeflate enn Olympus PEN eller speilreflekser har, men gir langt høyere bildekvalitet enn kompaktkameraer. Noe man annet ser på bildedynamikken, som er mye bedre på J3. Og bildestøy, som er langt bedre kontrollert. Den er ikke plagsomt til stede før ved 6400 ISO. Den relativt beskjedne bildestøyen på 1600 og 3200 ISO, kan de fleste leve med. Og man kan fint lage A3-utskrifter fra bildefilene fra J3. Fargegjengivelsen er litt for mettet til å kunne kalles nøytral, men har fine tonegraderinger og ødelegger på ingen måte portrettbilder. Skarpheten er svært god, mye takket være fraværet av lavpassfilter foran bildebrikken, og selv om det er uunngåelig fortegning på 27mm vidvinkel, og noe vignettering på største blender, er den tekniske kvaliteten fra Nikon J3 overbevisende.

I bruk
Alle som har knappevegring vil elske Nikon J3. Kameraet er så lite at det ser ut som et kompaktkamera. Det leverer knakende god bildekvalitet under alle forhold, og er så lett å bruke at alle får gode bilder med Nikon-kameraet. Så størrelsen og brukervennlighet står høyt på ønskelisten, er dette et godt valg. Moderat batteritid på 220 bilder, fravær av blitssko og litt for mange tastetrykk for å gjøre enkle innstilinger trekker ned. Det samme gjør det glatte kamerahuset, og plasseringen av innstillingsrattet på baksiden, som man stadig vekk kommer borti.

Nikon 1 J3 er et godt valg særlig for nybegynnere. Bildekvaliteten holder mål i massevis, og den enkle betjeningen, størrelsen og kjappe reaksjoner, gjør J3 til et spennende alternativ i denne klassen.

Prisverdig systemkamera

Med bildekvalitet i toppklasse, og prislapp i budsjettklasse, er Sony NEX-3N et prisgunstig kvalitetskamera.

Lyd & Bilde mener

Meget høy bildekvalitet Gunstig pris God batteritid
Krever litt tilvenning Treg skuddtakt Ingen blitssko
  • Type 16,1 Mp systemkamera med APS-C bildebrikke
  • Optikk 3 x zoom 24-75mm f3,5-5,6
  • Skjerm 7,6 cm vippeskjerm,  460K billedpunkter
  • Høydepunkt Elektronisk zoom,  vippbar skjerm, 480b batteritid
Vis mer
Vis mindre

Veil.pris 3700 kr

Med moderate 4 bilder/s, er 3N langt fra det kjappeste kameraet. Ikke har det pekeskjerm, blitssko eller wi-fi, men hvis bildekvalitet og pris er viktig, er dette kameraet for deg. Sony-kameraet har en vippbar skjerm, som kan vendes fremover for selvportretter. Det har også en kompakt 15-50mm zoom, hvor man kan zoome elektronisk. Enten på objektivet, eller progressivt fra en bryter på toppen av det lille kameraet. Med en 16 megapiksler bildebrikke i APS-C-format (større enn i Nikon 1 og Olympus PEN) – blir objektivets diameter relativt stor, og objektivet ditto stort. I forhold til det knøttlille kamerahuset.

Bildekvalitet
Som vanlig for zoomobjektiver av denne typen, er det noe tønneformet fortegning på 16mm vidvinkel, og vignettering på største lysåpning. Ikke noe som er plagsomt til stedet på bilder, men de tekniske plansjene viser at også skarpheten faller i hjørnene, på største blender og i zoomens ytterkant. Men bildedynamikken er fremragende, det samme er kontrollen over bildestøy. 1600 og 3200 ISO er nærmest støyfrie i praksis. Kornstøyen øker i omfang ved 6400 ISO, men er moderat nok til at man fint kan lage papirkopier opp til A2-format. Kontrasten er høy sammenlignet med Olympus PM2, fargegjengivelsen er ikke like nøytral. Hudtoner får et lite rosaskjær, og grønne blader blir ekstra mørke og mettede.

I bruk
Smådetaljer egentlig, for om vi ser bort fra at kameraet ikke er raskest i klassen, og at utstyrslisten ikke er av de lengste, er det mye å glede seg over i NEX-3N. Bildekvaliteten er allerede nevnt. Brukervennligheten er heller ikke borte vekk, men den menybaserte navigeringen uten programhjul eller innstillingsratt a la NEX-6, krever litt tilvenning. For målgruppen til kameraet, er det neppe et problem. Men pekeskjerm hadde utvilsomt gjort det morsommere å bruke kameraet. Pluss for god batteritid, vippeskjerm og raske responser, og at det er mulig å vippe den innebyggede blitsen oppover for bedre indirekte lysspredning  og mykere skygger.

Sony NEX-3N er veldig mye kamera for pengene. Utvalget av objektiver til NEX-kameraene øker stadig, og med bildekvaliteten siste generasjon kameraer har, tyder mye på at Sony er et smart valg.

Verdensmester i lengde

Sony-kameraet har alt som skal til for å friste ivrige nybegynnere. Det er vanskelig å finne noen mangler.

Lyd & Bilde mener

30 x zoom Tilbehørssko Anvendelig reisekamera
Kraftig bildestøy fra 400 ISO Fargestøy Middels god videokvalitet
  • Type: 20,4 Mp kompaktkamera  med 1/2,3” bildebrikke
  • Optikk: 30 x zoom  24-720mm f3,5-6,3
  • Skjerm: 7,6 cm LCD-skjerm, 921K billedpunkter
  • Høydepunkt: GPS, Wi-Fi, 10 bilder/s, bildestabilisator, blitssko
Vis mer
Vis mindre

Veil.pris 3400 kr

Som vanlig har Sonys ingeniører gjort en prisverdig jobb med å pakke inn mye utstyr, uten at kameraet eser ut og blir lite lommevennlig. Ingen andre kameraer på markedet er så lite, og har like mye zoom. Det nærmeste man kommer er 20 x zoom. Her er det 30 x optisk zoom! Det rekker til landskapsbilder på 24mm vidvinkel, portretter på 100mm tele, eller til å fotografere dyr som er langt unna, med oppsiktsvekkende 720mm! Kameraer med så mye zoom er gjerne plaget av dårlig lysstyrke, treg autofokus, og varierende optisk skarphet, men HX50V klarer seg forbausende bra.

Bildekvalitet
Problemet ligger overraskende nok ikke i objektivet, men i bildeprosesseringen. Det er relativt lite optisk fortegning, unntatt på 24mm vidvinkel, objektivet tegner skarpt stort sett over hele brennviddeområdet. Men viser markert tap av skarphet i hjørnene på full lysåpning. Med så mye som 20 Mp oppløsning, bør detaljoppløsningen være uovertruffen. Det er den ikke. For bildestøy ødelegger for oppløsning og skarphet. Fra 800 ISO øker kornstøyen drastisk, og fra 3200 ISO er fargestøy fremtredende. 6400 ISO kan til nød brukes, men aldri 12800. Da drukner selv store objekter i støy, og fargegjengivelsen er redusert til et grovkornet maleri, malt med vannfarger.

I bruk
I godt lys og under 400 ISO, klarer kameraet å skape god nok kvalitet til at man fint kan lage papirkopier opp til A3-størrelse, men strengt tatt egner bildene seg ikke til mer en A4-format. Det til tross, HX50V har trådløs overføring av bilder, GPS-logging og er lynraskt i bruk. Autofokusen låser kjapt, skuddtakten på 10 bilder/s er nyttig nok, og man kan til og med bruke elektronisk søker. Som settes i Sonys multifunksjons blitssko. Pluss for programhjul og eksponeringskompensasjon med innstillingshjul på toppen av kameraet, minus for plasseringen av opptaksknappen. Som du kommer borti oftere enn godt er.

Sony HX50V er en utmerket reisekamerat, som gir fotografen god kreativ kontroll. Selv om kameraet er søkklastet med funksjoner, er kompromissene tydelige. Likevel godkjent, men ikke noe å rope halleluja for. Dette kameraet kjøper man fordi man digger mye zoom. Ingen andre grunner.

Klassisk kvalitet

Hvis man bare skal ha ett kamera, er X20 et godt kompromiss. Selv om det er litt større enn de fleste kompaktkameraer, og like stort som kompakte systemkameraer, er det et fortreffelig allroundkamera. Grunnen til det er superb optisk kvalitet, lyssterk optikk med silkemyk manuellzoom på 28-112mm, en praktisk optisk søker, og en ny bildebrikke. Som er større enn vanlig for kompaktkameraer, og med Fujis unike arrangering av RGB-sensorene som fanger opp rødt, grønt og blått. Få kompaktkameraer har så mange likhetstrekk med et avansert systemkamera, og veldig få av dem er i nærheten av samme bildekvalitet.

Bildekvalitet
For skarpheten er fremragende over hele zoomområdet, på de fleste blendere, og det er lite fortegning og vignettering her. Selv om X20 har færre piksler enn Sony HX50V, er ikke detaljskarpheten noe dårligere. Det sørger blant annet fraværet av lavpassfilteret foran X-Trans bildebrikken, og den skarpe zoomen for. I motsetning til HX50V, kan man lagre råfiler, og både de og de komprimerte jpeg-filene, holder meget høy kvalitet. Det er særlig fargegjengivelsen og dynamikken i bildet som stikker seg ut. Et område ingen er bedre på enn X20 i kompaktklassen. Men det er ikke fritt for bildestøy. Bilder tatt i lite lys på 400 ISO har begynnende korndannelse. Ved 800 er den kledelig til stede, særlig på sorthvitt, men ikke plagsom. Man kan fint lage utskrifter i A3-format, også på 1600 ISO, men kanskje ikke fra 3200 ISO-bilder. 6400 ISO kan kun lagres som jpeg. Like greit, for her og på 12800 ISO er det bare grums.

I bruk
Den optiske søkeren dekker bare 85 prosent av bildeflaten, men den er relativt stor og lys, og man kan se eksponeringsdata i søkeren. Blitssko, programhjul, eksponeringskompensasjon og en smart hurtigknapp (Q), for tilgang til de mest brukte funksjonene, gjør kameraet til en drøm å bruke. Autofokusen er kjapp i de fleste situasjoner, man kan velge serieopptak opp til 9 bilder/s i full oppløsning, og brukervennligheten er svært bra.

Få kompaktkameraer kombinerer så høy bildekvalitet med så god brukeropplevelse. X20 er så lett å jobbe med, at det i seg selv er en god grunn til å velge det foran andre kameraer, og det er tross begrensningene, ikke mye å utsette på bildekvaliteten for et kamera i denne klassen. Dersom prisen ikke er avskrekkende, er FujiFilm X20 et av de tre-fire beste kompaktkameraene man kan velge i dag.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

ULV i fåreklær

Ikke bare er det lite og lett – det er faktisk bare Nikon J3 som er særlig mindre, det har også samme teknikk som Olympus toppmodeller. OM-D og P5. Med færre knapper og enklere betjening, er læreterskelen overkommelig. Kameraet klarer serieopptak på 8 bilder/s, det har pekeskjerm hvor du kan fokusere og ta bildet med fingeren på skjermen, og separat blits. PM2 har også en kontakt for tilkobling av elektronisk søker, separat mikrofon, eller makrolys. Med 11 filterinnstillinger, og råfilopptak, er det noe for en hver kreativ sjel i PM2.

Bildekvalitet

For bildekvaliteten står ikke tilbake for noe i denne klassen. Olympus-zoomen har jevnt høy optisk ytelse, og den gode bildebrikken i mFT-format, gir strøkne bildefiler opp til 6400 ISO. Objektivet har relativt lav fortegning på vidvinkel og lite vignettering i hjørnene på full lysåpning. Det er først ved 6400 ISO at finkornet bildestøy kan dukke opp på utskrifter. Holder man seg under, og aldri benytter 12800 eller 25600 ISO, er det ikke noen grunn til å frykte bildestøy. Fargegjengivelse er som alltid godt balansert i et Olympus systemkamera, og PM2 er intet unntak. Meget god bildedynamikk og svært jevne fargetoner gjør kamerat godt egnet til alle tenkelige motiver.

I bruk

Siden kameraet er ganske lite, går det fint ned i en liten veske eller bag. Det fokuserer lynraskt, og er så enkelt å bruke, at alle kan ta fine bilder med det. Viderekomne fotografspirer vil nok foretrekke flere knapper og ratt, men uansett hvilken gruppe man tilhører, finner man lite å utsette på bildekvaliteten. I stedet er det småting som at skjermen er i 16:9 bredformat, noe som gjør bildene veldig små på skjermen.

At man stadig må vri på objektivet, og slå på strømbryteren for å ta bilder, er et lite irritasjonsmoment. Her er Nikons løsning smartere.

I PM2 er bildekvaliteten i toppklasse, og med lynrask autofokus og enkel betjening, er Olympus PEN E-PM2 et godt valg for nybegynnere.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Verdens minste speilrefleks

Mange har forsøkt å krympe de ellers relativt store speilrefleksene. Pentax, Sony og Nikon har hatt varierende hell, men Canon har fått det til med EOS 100D. Et kamera som er basert på teknikk hentet fra det kompakte systemkameraet, EOS M. Det betyr 18 megapiksler, pekeskjerm, og hybrid autofokus, som skal fungere bedre under varierende lysforhold. Selv om kamerahuset er rekordlite for en speilrefleks med bildebrikke i APS-C-format, ser det ut som en tradisjonell speilrefleks. Optisk søker, innebygget blits, blitssko og god batterikapasitet, er på plass. Det samme er et nytt 18-55mm zoomobjektiv. Som har fått en lydløs og lynrask autofokusmotor, og forbedret optisk ytelse.

Bildekvalitet
Man hører virkelig ikke fokusmotoren jobbe. Den fokuserer så raskt at man ikke merker det. Også under videopptak. Dessuten er den presis, slik at du får mange flere skarpe bilder enn fra forgjengeren EOS 1100D. Bildekvaliteten er også bedre. Faktisk er den på linje med bildekvaliteten fra det mindre EOS M. Moderat fortegning og vignettering, jevnt god skarphet og god støykontroll, trekker opp. Bildedynamikken er god, men ikke helt i klasse med Sony NEX 16 Mp brikke. Bildestøyen som er meget godt kontrollert, blir ikke sjenerende i praksis før ved 6400 ISO, men derfra og opp grumser den til detaljoppløsningen, og antar en grovkornet tekstur. Fargegjengivelsen er strøken på portrettmodus, men for saturert på de andre fargemodusene.

I bruk
Med optisk søker, håndgrep og pekeskjerm, er Canon-kameraet det mest brukervennlige av alle i denne testen. Programhjulet på toppen, innstillingshjul og egen knapp til valg av ISO-følsomhet, trekker opp. At det også er raskt, unntatt på serieopptak, og kompakt for et speilreflekskamera, trekker veldig opp. Prisen derimot, trekker ned. Til 7.000 kr er det ikke priset som et nybegynnerkamera, selv om det faktisk er det.

Canon EOS 100D er et godt kjøp for nybegynneren, som ikke lar seg avskrekke av prisen. Hvis man foretrekker et tradisjonelt speilreflekskamera, med alle fordelene det medfører, er dette et godt valg. Fordi bildekvaliteten er god, og brukervennligheten upåklagelig. Og så er det en fin reisekamerat, siden det ikke er stort og tungt å ta med på ferie.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Lommevennlig og kjapp

Olympus XZ-10 er en slags light-utgave av proffkompakten XZ-2, men mindre, lettere, billigere og nesten like bra. Hvilket ikke er så dumt. For XZ-2 er nemlig relativt stor. Den vippbare skjermen gjør kameraet tykkere, og størrelsen er på grensen til å kvalifisere som lommekamera. Derfor XZ-10. Et interessant alternativ, med nesten samme oppskrift. En tilsvarende 12 Mp bildebrikke, lyssterk optikk, funksjonsring rundt objektivet, programmerbar sådan og pekeskjerm – lyder fristende. At det kan lagre råfiler, har ganske skikkelig HD-video og føles velbygd, taler i dets favør. XZ-10 kan også bruke FlashAir minnekort, for trådløs overføring av bilder fra kameraet.

Bildekvalitet
Men som alltid er bildekvaliteten akilleshælen til et kompaktkamera. Derfor burde XZ-10 dumme seg skikkelig ut i test, men det gjør slett ikke skam på slekten. Mye takket være god optikk. Det er synlig skarphetstap på vidvinkel og full lysåpning (blender 1.8), men relativt lite fortegning og god skarphet på mindre blenderåpninger. Fargegjengivelsen er også langt over snittet for et kompaktkamera. Befridd for den fryktelige oversaturerte gjengivelsen som er så vanlig. Med dette kameraet kan du faktisk få flotte hudtoner på portretter og gruppebilder. Men bildestøy er det ikke akkurat fritt for. Man ser kornstøyen tydelig ved 800 ISO, særlig på bilder tatt i lite lys, og fra 1600 ISO er kornstøyen på grensen til plagsom. Det maskeres litt på utskrifter, men jeg ville uansett ikke laget store papirkopier fra et kompaktkamera, basert på filer med mer enn 1600 ISO. Opp til A4 fungerer imidlertid helt fint.

I bruk
Kameraet føles solid, det ligger godt i hånden til å være så lite, og det er kjapt på avtrekkeren og til å fokusere. Pekeskjermen tillater at du velger fokuspunkt, lysmåling og utløser, med pekefingeren. Resten av innstillingene må du gjøre i skjermmenyen. Det er ikke lynraskt på serieopptak med moderate 5 bilder/s, og batteritiden er svak med 240 eksponeringer per lading. Men det går ned i lommen, bildekvaliteten er god for et kompaktkamera i denne klassen, og de kreative kunstfiltrene i kameraet, er morsomme å eksperimentere med.

Olympus XZ-10 er et ypperlig nummer to kamera. I tillegg til et systemkamera. Men det er også et anvendelig kamera for alle som ikke trenger et avansert systemkamera, men verdsetter kombinasjonen av diskret fysikk med god bildekvalitet. Fullt av kompromisser, selvsagt, men et meget godt valg når kameraet må passe i lommen.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.
forfatter

Lasse Svendsen

(f. 1965): Ansvarlig redaktør. Lasse har jobbet for Lyd & Bilde siden 1999. Han har også skrevet om foto for magasinet Fotografi, om hi-fi i bladet Audio Video, og har erfaring som biljournalist i bladet Drive. Det hele startet i 1980 med en Garrard platespiller, en Tandberg receiver og Jamo høyttalere, Han har også lang erfaring fra hi-fi-bransjen, og skriver i dag mye om hi-fi, foto, computere, lyd, men også om bil.
5 kommentarer

Legg igjen en kommentar

    Les også

    Lumix S5 har den perfekte balansen mellom egenskaper og brukervennlighet, og er et av de beste kjøpene i fullformatklassen.
    Apple har oppdatert smartklokken med EKG- og oksygenmåling, og flere sensorer enn før, og rett og slett laget den beste smartklokken til nå.
    Nye iPhone 12 Pro feier gulvet med konkurrentene, og har det beste kameraet vi har sett til nå.
    Huaweis første hi-fi-høyttaler imponerer. Ikke rart, når det er Devialet som står for lyden.

    Aktuelle tilbud

    Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer prisvarsling, produktinformasjon og oppdaterte priser.
    *Oppdatert med video* Mercedes EQC byr på en støysvak, silkemyk og ultra-komfortabel kjøreopplevelse. Det eneste som bryter stillheten, er det saftige lydanlegget fra Burmester!
    Premium-lydplanken LG SN8YG har det du trenger av utstyr, og lydmessig har LG skjerpet seg. Men hva pokker har de tenkt på med appen?
    Marantz nyeste CD-spiller er også en nettverkspiller, og en nettradio, og en DAC, og en forforsterker, og en….
    Det var en gang at Apples MacBook Air var det helt naturlige valget hvis man skulle ha en rimelig og ultraslank bærbar maskin. Er det fortsatt tilfellet?
    Marantz Model 30 er en praktfull forsterker for både øyne og ører, og kvaliteten går utenpå det meste.
    En nettverksspesialist og et high-end-lydselskap har sammen laget en smart-høyttaler i hi-fi-kvalitet.
    Lyden fra den enorme V8-eren klarer ikke å overdøve anlegget, som er et selvsagt valg på en BMW.
    Annen utgave av den minste Citation-smarthøyttaleren.
    For prisen av et par støykansellerende hodetelefoner gir Philips Fidelio X3 uendelig mye bedre lyd.
    Xperia 5 II er ikke bare like bra som Xperia 1 II, den er i flere tilfeller bedre!
    Sony A85 er en jevnt over glimrende OLED-TV med flott bilde og usynlig, men tydelig lyd!
    Denons jubileums-spiller kan ta seg kjærlig av CD-ene dine i mange år fremover. Men strømmingen får en kald skulder.